Dette må du sjekke om du velger å stå lenger i jobb

Offentlig ansatte skal fortsatt måtte fratre ved fylte 70 år

<p>Regjeringen mener det er viktig å beholde 70-års aldersgrense for å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet.</p>
Regjeringen mener det er viktig å beholde 70-års aldersgrense for å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet. Foto: OPOLJA / Shutterstock / NTB

Jonas Gahr Støres regjering skrinlegger den forrige regjeringens forslag om ny aldersgrense for offentlig ansatte.

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning
Stemmer: Hilde Nordstoga
Fagsjef og jurist i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Den nye regjeringen trekker Solberg-regjeringens forslag om å endre aldersgrensen for statsansatte med flere fra fylte 70 år til fylte 72 år. Forslaget innebar ingen plikt til å stå lenger i arbeid, men ville medført at hovedregelen for når man måtte fratre ikke lenger ville være 70 år, men 72 år.

Bakgrunnen for forslaget om økning av aldersgrensen var blant annet at levealdersjusteringen som ble innført med pensjonsreformen innebærer at yngre årskull må jobbe flere år lenger for å få samme pensjon som tidligere årskull fikk ved samme alder. Dessuten ønsket man å bygge opp under arbeidslinjen ved å få flere til å stå lenger i arbeid. For å bidra til å nå sistnevnte mål, foreslo man å øke aldersgrensen til 72 år. I tillegg fikk man på plass en ny offentlig tjenestepensjonsordning for alle født i 1963 eller senere, som i seg selv vil medføre at det alltid vil lønne seg å stå lenger i arbeid. Men nå ønsker altså den nye regjeringen å opprettholde dagens lavere aldersgrensen for offentlig ansatte.

Den alminnelige aldersgrensen for arbeidstakere ble allerede for flere år siden endret til fylte 72 år i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgivere i privat sektor kan imidlertid velge å opprettholde en såkalt bedriftsintern aldersgrense på 70 år. I praksis innebærer dette at mange arbeidstakere i privat sektor fortsatt har en aldersgrense på 70 år. Andre har imidlertid 72 år.

Det har vært mange triste eksempler der pliktoppfyllende, engasjerte offentlig ansatte har stått i stilling langt ut over 67 år for deretter å oppdage at de straffes.


Nåværende regjerings begrunnelse for å trekke tilbake forslaget baseres på argumentasjonen om at en 70-års aldersgrense er viktig for å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet.

For eldre årskull har et argument mot økning av aldersgrensen til 72 år for statsansatte vært at mange av disse faktisk risikerer å få redusert utbetaling fra den offentlige tjenestepensjonsordningen sin dersom de jobber «for lenge». Det har vært mange triste eksempler der pliktoppfyllende, engasjerte offentlig ansatte har stått i stilling langt ut over 67 år for deretter å oppdage at de straffes rent pensjonsmessig når det gjelder pensjonsordningen gjennom jobben (tjenestepensjonsordningen). Resultatet har nok skyldes alt fra feil informasjon til manglende informasjon eller feiltolkning av informasjonen/kalkulatorene. Uansett er det liten tvil om at mange opplever å ha foretatt valg på feil grunnlag.

En viktig oppfordring til alle som har offentlig tjenestepensjon og som vurderer å fortsette å jobbe utover 67 år, er derfor å innhente beregninger på hvilke konsekvenser dette har for den samordnede offentlige tjenestepensjonen. De største offentlige pensjonskassene som Statens pensjonskasse og KLP har gode pensjonskalkulatorer på sine nettsider der du selv enkelt kan gjøre beregninger (SPK.no og KLP. no). Du bør da sammenlikne størrelsen på tjenestepensjonen ved tidligste og seneste uttakstidspunkt som kan være aktuelt for deg. Du kan også ta direkte kontakt med pensjonskassen du er medlem av for å få hjelp til å beregne prognose. På den måten sikrer du at du treffer ditt valg om fortsatt yrkesaktivitet eller pensjonering basert på riktige forutsetninger.

Vær oppmerksom på at det er viktig å se på utbetalingen fra pensjonskassen isolert sett – med andre ord hvor mye du får i tillegg til det som kommer fra folketrygden. Enkelte ser seg blind på totalpensjonen som vises, noe som lett blir misvisende. Går du for eksempel inn på kalkulatoren til SPK ligger det inne en forutsetning om at du også venter med å ta ut alderspensjonen fra NAV til du tar ut tjenestepensjonen (slutter å jobbe). Årlig pensjon fra NAV vil imidlertid alltid øke ved utsatt uttak – fordi man da velger å fordele pensjonen sin over færre år (dette kan du beregne på NAVs pensjonskalkulator).

Du bør med andre ord være bevisst på å sjekke hva du får fra tjenestepensjonsordningen (pensjonskassen), isolert sett – i tillegg til det du faktisk får fra folketrygden. Dette er viktig, ellers risikerer du i verste fall å bli negativt overrasket over redusert tjenestepensjon og lavere inntekt enn forventet den dagen du slutter i stillingen.

Personvernpolicy