(3. oktober 1928 - 6. desember 2021)Kåre Willoch: Høyres mest ruvende politiker i etterkrigstiden

Det er august 2019 og i en debatt om norsk russlandspolitikk hører jeg en nesten 91 år gammel forhenværende Høyre-statsminister, kalt Høyres mest ruvende politiker i etterkrigstiden, hudflette Vestens sanksjonsregime mot Russland.

På så henrykkende elegant retorisk vis at det bare kan være snakk om én mann:

Kåre Willoch.

Mandag kveld gikk den tidligere statsministeren og partilederen i Høyre bort, 93 år gammel.

I sin statsministertid liberaliserte Kåre Willoch Norge. NRK-monopolet, åpningstidene, boligmarkedet – for ikke å snakke om finansmarkedet – ble forandret for alltid. Det blir hevdet at liberaliseringen av kredittmarkedet var med på å utløse den lånefinansierte jappetiden.

Han og regjeringen åpnet også for private helseklinikker.

Innlegget jeg hørte i august for to år siden, var Kåre Willoch i et nøtteskall:

Også på sine gamle dager forble han, inntil han ble rammet av slag julen 2019, en spill levende samfunnsdebattant som tenkte utenfor boksen.

Ønsket om en ny tilnærming til Russland var ett eksempel på det.

Den skarpe kritikken hans av Israels politikk, en kritikk som utløste anklager mot ham om antisemittisme, et annet.

Og som 88-åring satte bestefaren Willoch skapet på plass for barnetrygd-motstandere på Høyres landsmøte.

Mannen har litt av en historie:

I 1981 dannet han den første rene Høyre-regjeringen siden 1928. Med sin hovedmotstander Gro Harlem Brundtland (Ap), kjent fra de ikoniske «Gro-Kåre-debattene» i posisjon før og etter.

Før det startet han sin politiske karriere som representant i Oslo bystyre fra 1952 til 1959. I 1954 ble han vararepresentant til Stortinget for Oslo. I 1957 ble han valgt inn i Stortinget.

Willoch fikk erfaring i regjeringsarbeid som handelsminister både i John Lyngs kortvarige regjering og Per Bortens flerårige styre.

«I fem år var Willoch en av regjeringens mest toneangivende medlemmer. Han var allerede den gang Høyres sterke mann og preget partiets posisjoner i regjeringen. Med sin politiske kraft og løsningsorientering representerte han et tyngdepunkt i en regjering som mot slutten kom til å preges av indre motsetninger», skriver Harald Stanghelle i Norsk Biografisk Leksikon.

90-årsdagen feiret Kåre Willoch med en bok, i samarbeid med den atskillig yngre Høyre-ideologen, daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Med årene ble Kåre Willoch stadig mer opptatt av miljøvern, og hadde nesten profetiske uttalelser i sitt foredrag for Skjervheimseminaret i 2000 – uttalelser som kunne gått rett inn i dagens globaliserings-, klima- og miljødebatter.

Her bekreftet han sin tilslutning til ideen om markedsliberalisme, men vel og merke en markedsliberalisme som var under bedre styring enn dagens.

«Noen av de multinasjonale foretak blir så mektige at de ved uuttalte trusler om reaksjoner mot statlige pålegg, kan bringe svake politiske systemer til passivitet. Dette kan ramme staters forsøk på å stifte sosiale, miljømessige og skattemessige krav», sa han og fortsatte:

«Jeg nevner dette som en illustrasjon av at man, ved å frita transporten for å betale for de miljøskadene som utslippene forårsaker, skaper en kunstig fordel for fjerne produsenter fremfor de nærmere, særlig markert i industri og landbruk».

Willoch var bekymret for at dette ytterligere forsterke utviklingen i retning av stordrift, underlagt konsentrert eierskap, i industri og landbruk.

Nesten som å høre en Attac-talsmann konkluderte Høyre-høvdingen Kåre Willoch med at dette gir de multinasjonale storkonsernene en samfunnsøkonomisk sett skadelig fordel i konkurransen med mindre konkurrenter som opererer nærmere forbrukerne.