Ny regjering, ny stat?

Statsminister Jonas Gahr Støre på talerstolen under LO Stats kartellkonferanse på Gol onsdag.
Statsminister Jonas Gahr Støre på talerstolen under LO Stats kartellkonferanse på Gol onsdag. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Støre-regjeringen overtar idet privatiseringsiveren er på retur og ønsker om mer aktive stater på frammarsj. Hvor forandret blir Norge i løpet av fire år, mon tro?

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

På den internasjonale økonom-stjernehimmelen skinner den amerikanske professoren Mariana Mazzucato skarpest nå. Fra sitt eget institutt ved University College London rådgir hun regjeringer, EU-kommisjonen og FN-organisasjoner, og forarger høyresiden. For hun mener verden trenger mer aktive stater som ikke bare danser etter næringslivets pipe.

Støre, Vedum og deres samarbeidspartnere på Stortinget er garantert lydhøre for hennes råd om mer aktive stater når de nå skal i gang med sine fire år.

Dersom de gjør alvor av å følge opp i praksis, vil det møte motstand. Interessante samfunnsdebatter vil bryte ut.

Regjeringen har allerede utsatt anbudskonkurranser på jernbane så lenge de får lov til det av EU, det vil si ti år. Det er fortsatt et godt stykke fra for eksempel å gjenopprette en enhetlig statsbane med ansvar for alt fra drift til vask, vedlikehold og ledningsnett.

Eller å frigjøre Norge fra de omfattende EU-bestemmelsene som kommer på løpende bånd i form av såkalte «jernbanepakker».

– Jeg argumenterer for fundamentalt annerledes stater. De skal ikke bare fikse problemer som er oppstått, men omforme økonomien, sa Mazzucato da LO Stat, statsministeren og flere av dagens statsråder møttes til sin tradisjonelle Kartellkonferanse på Gol denne uka.

På grunn av sykdom kom ikke Mazzucato som planlagt til Gol, men deltok via storskjerm.

Les også: Arbeiderpartiet kan utløse statsfrykt

Månelandinger på kryss og tvers

Etter professorens iherdige argumentasjon vedgikk den sentrale Ap-politikeren Espen Barth Eide at pendelen under Jens Stoltenberg hadde svingt for langt i retning markedet også i norsk sosialdemokrati.

– Jeg er enig med Mariana at det er behov for mer radikal statlig politikk. I Japan og andre land i Østen var staten mer involvert i utviklingen. Selv i sosialdemokratiet hadde vi en trend under Stoltenberg 1, som overlot næringslivet kun til markedet, sa Barth Eide til de mange LO-tillitsvalgte.

Ved et pussig sammentreff bruker Mazzucato samme bilde på å styrke statens aktive rolle, som den mer liberalistisk orienterte Stoltenberg ble kjent for. Hennes nye bok som akkurat har kommet på norsk, En ny økonomi (Res Publica), dreier seg om hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen.

Stoltenberg endte ikke på månen med sitt hårete mål om storskala fangst og lagring av CO2. Mens Mariana Mazzucato utfordrer stater nettopp til å gjennomføre hårete mål, og tilegner boka si til «alle dem som vier livet sitt til å sette samfunnets målsettinger og det felles beste i sentrum for hvordan vi skaper verdier.»

Mazzucato har også vært med i et ekspertpanel i Norges Forskningsråd og skrevet en rapport for det norske prosjektet Grønn industri 21.

Les også: Når demokratiet koster et forsvarsbudsjett

Med svakhet for en aktiv stat

I tenketanken Civita og andre liberalistisk orienterte miljøer, er skepsisen overfor Mazzucato utbredt.

Ifølge Civita-økonomen Lars Peder Nordbakken bygger hennes argumenter på visjonære fortellinger som avviser konvensjonell økonomisk teori og forskningslitteratur på området. I stedet lener hun seg på en kombinasjon av økonomisk historie, økonomisk sosiologi og strategisk endringsledelse, skriver Nordbakken i en kronikk i E24.

Men fortellinger er ikke noknår man lover å skape nye, store statsfinansierte «industrieventyr», selv om budskapet lyder som musikk i ørene på styringsoptimistiske politikere som gjerne vil være handlingskraftige, slår Nordbakken fast.

Ifølge DN-kommentator Eva Grinde appellerer Mazzucato særlig til folk med en svakhet for en aktiv stat. Det vil si politikere generelt og venstresidepolitikere spesielt.

«På den andre siden finner vi de mer høyre- og markedsorienterte. De som er redde for at toppstyring à la: «Nå satser vi tøy, remmer og statlige milliarder på hydrogen og batterier», skal kvele initiativ og hemme innovasjon. Det er gjerne de samme som er i sterk tvil om statsansatte byråkrater er de rette til å plukke ut kommersielle vinnere», skriver Grinde.

Nå skal staten ut og shoppe

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den vil løse fire store utfordringer – få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent.

Det skal den få til ved å engasjere seg mer, la staten inngå partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling og bidra med kapital og avlastning for risiko næringslivet tar i det grønne skiftet.

De vil komme med en ny melding om statlig eierskap slik at statlig kapital og eierskap bidrar til eksport, nye, grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser.

«Innen enkelte områder er det avgjørende at fellesskapet bruker statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll.», heter det. Regjeringen snakker også om å opprette eller kjøpe seg inn i selskaper av strategisk betydning.

Ikke musikk i Erna Solbergs og høyresidens ører, selv om heller ikke de var fri fra å pøse statlige penger inn i kommersielle selskaper for å få bukt med klimautslippene.

Snart får vi se hvor Jonas posisjonerer seg i spennet mellom Erna og Mariana.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her

Personvernpolicy