Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
«For covid-smitten har håndvask veldig liten effekt».
Det sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til VG torsdag.
Det oppfattes som en sjokkmelding, selv om han sa dette allerede i januar. For han ble ikke hørt. Ingen husker det. Og alle andre stemmer fra helsemyndighetene våre har sagt det stikk motsatte.
Beskjeden til befolkningen har vært overtydelig: Vask hendene! Gjerne så ofte som mulig.
Men den klart mest vanlige måten å bli smittet på er å være i nærheten av en smittet person. Og Nakstad mener fokuset på håndvask er overdrevent.
«Det har nok vært for mye håndsprit og håndvask, ikke minst i skolen. Det er unødvendig å vaske hendene 16 ganger om dagen slik elevene ble lært opp til ved mange skoler våren 2020», sier Nakstad.
Og vi stoler på Nakstad. Han er kanskje den vi stoler aller mest på i denne pandemien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen her er han på kollisjonskurs med både Folkehelseinstituttet (FHI) og regjeringen.
FHI fastslår overfor VG torsdag at vasking, eller spriting, er et viktig tiltak for å begrense smitten. Riktignok medgis det at håndhygiene ikke er blant de aller mest betydningsfulle tiltakene, men «i totalpakken av tiltak likevel er viktig».
Full forvirring er det siste vi trenger nå, med økende smittetrykk og frykt for hvor vi er på vei hen.
I de offisielle rådene fra FHI, tilpasset en nåsituasjon med høy vaksinasjonsgrad, listes det opp tre hovedpunkter. «Håndhygiene» er nummer to, mellom «Syke skal holde seg hjemme» og «Gode hostevaner».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKonkret heter det:
«Håndhygiene forebygger kontaktsmitte. Kontaktsmitte kan foregå både via direkte kontakt med en smittsom person (som klemming og håndhilsning) eller indirekte ved at dråper med smittsomt virus overføres fra luftveiene til overflater som blir forurenset og videre via hendene til slimhinner i nese, munn og øyne ved berøring. Korrekt utført håndhygiene vil redusere både direkte og indirekte kontaktsmitte».
Artikkelen fortsetter under annonsenRådet er i tråd med påminnelsen fra daværende helseminister Bent Høie til NTB to uker før gjenåpningen av Norge i september:
«Det vil uansett om en er vaksinert eller ei, være klokt å holde seg hjemme med sykdom og fortsette med god håndhygiene».
Og så sent som dagen før landet ble friskmeldt 25. september, var rådet om håndhygiene det første statsminister Erna Solberg listet opp som viktige tiltak å fortsette med:
«Vi beholder også de rådene vi har blitt så godt kjent med: Om å vaske hendene ofte, hoste i et lommetørkle eller i albuekroken og holde oss hjemme hvis vi er syke».
Altså. Helsedirektoratets Espen Nakstad sier vi med fordel kan roe ned den håndvasken, FHI sier at det er viktig at vi fortsetter med det, og regjeringen Solberg gikk av med en klar oppfordring om at vi fortsatte å vaske hendene ofte.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå er det full forvirring.
Og full forvirring er det siste vi trenger nå, med økende smittetrykk og frykt for hvor vi er på vei hen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet virker åpenbart at vi åpnet for mye for fort i september. Munnbind burde selvsagt fortsatt vært regelen på offentlige steder der avstand ikke er mulig.
Dette er etterpåklokskap på bakgrunn et eksploderende smittetrykk denne høsten og en gårsdag med 4500 nye smittede.
Det vi trenger – er nåkunnskap.
Vi må vite hvilke verktøy som virker, og hvilke vi skal bruke.
Vi trenger helsemyndigheter som skaper trygghet, ikke usikkerhet.
Vi trenger å gjøre noe effektivt med smittetrykket, for akkurat nå er det limbo og vertigo.
Vi trenger at noen bestemmer – slik Bent Høie var krystallklar på at det var han som gjorde. For nå er det mange kokker. Hender som ikke vet hva den andre gjør.
Noen må ta grep nå. Og noen, det er deg Ingvild Kjerkol.
