Ikke engang Michel Barnier finner seg i alt fra EU

Mange er bekymret for hvem som egentlig bestemmer når EU-lover står over nasjonenes egne lover – i EU og i EØS.
Mange er bekymret for hvem som egentlig bestemmer når EU-lover står over nasjonenes egne lover – i EU og i EØS. Foto: Marian Weyo / Shutterstock / NTB

Spenningen i Norge om norske eller EUs lover skal ha forrang her hjemme, dirrer også midt inne i EU.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Nei, det er ikke bare Polen og Ungarn som protesterer på Brussels økende overherredømme på mange felt innad i EU. Slik EØS-avtalens overkjøring av norske lover utløser frustrasjon hos oss.

Også Tyskland og britenes plageånd Michel Barnier i Frankrike har begynt å murre mot EUs overherredømme. Her skjer det ting nå.

Husker du den franske EU-kommissæren Michel Barnier som var EUs sjefsforhandler da EU skulle avtale Brexit-betingelsene med Storbritannia?

Barnier var nådeløs og ville ikke vite av at britene skulle få drive «kirsebær-plukking», ta for seg av det de ville, uten å påta seg forpliktelsene de gjenværende EU-landene hadde.

Nå har han pensjonert seg fra EU og kjemper om å bli Frankrikes neste president ved valget i april neste år. Og for et rollebytte!

Les også: Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

Vil styre og stoppe migrasjonen selv

I disse dager er Barnier en av fem kandidater som driver kampanje for å bli sentrum/høyre-partiet Les Républicains (LR, Republikanerne) sin presidentkandidat. Dragkampen blir avgjort ved partiets primærvalg 4. desember.

Michel Barnier. Foto: Julien De Rosa / AFP
Michel Barnier. Foto: Julien De Rosa / AFP

Noe av det Barnier har funnet ut som et smart trekk, er å reklamere for å styrke Frankrikes suverenitet, ikke minst i innvandringsspørsmål (hørt om noe sånt før, litt lenger øst i EU?).

Av alle kommer dette altså fra en eks-kommissær i EU-kommisjonen. Som i årevis har strevd for å gjøre håndteringen av migrasjon overnasjonal. De ønsket å innføre en EU-styrt kvoteordning for hvor mange migranter hvert land skulle ta imot, noe Norge for øvrig støttet, men EU mislyktes i å få til.

I valgkampanjen sin har han gått inn for tre til fem års opphold i mottak av migranter. «Vi er nødt til å gjenvinne kontrollen over vår immigrasjon!»:

«Jeg vil foreslå en ny fransk ambisjon, å igjen få orden, verne vår livsstil og gjenopprette fransk innflytelse», tvitret han så 9. november.

Nasjonalismen sprer seg.

Vil gi fransk lov suverenitet over EU-lover

Ikke nok med det. Barnier «tar en polsk en» og slår frampå om endring av grunnloven slik at fransk jus skal gå foran EU-domstolen.

Altså lik det Polen har skapt en dyp krise med, idet deres forfatningsdomstol slo fast prinsippet om at polsk lov har forrang for EUs.

– Utpressing! sa Polens statsminister da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen truet med å frata Polen rettigheter og pengeoverføringer, som reaksjon på manglende respekt for EU-domstolen.

Barnier går inn for å endre grunnloven for å gjenvinne fransk juridisk suverenitet over EU-domstolen, skriver Financial Times og andre medier.

Vi får se om det er likhet for loven for Polen og hennes tidligere med-kommissær og rådgiver Barnier, og andre av kandidatene som nå kjemper om å bli Frankrikes kommende president og går langt i sine krav om suverenitet.

Les også: Ap stemte ned forslag om å sikre norske lover og avtaler framfor EØS i norsk arbeidsliv

Tyskland stiller seg over EU-domstolen

Enda alvorligere er det at selveste Tyskland nekter å bøye seg for EU-domstolen i et viktig finansspørsmål i EU.

For å hindre økonomiske tilbakeslag som følge av gjeldskrisa som herjet, vedtok EUs sentralbank ECB 4. mars 2015 å iverksette storstilt oppkjøp av statsobligasjoner i form av et program kalt PSPP ( Public sector asset purchase programme.)

Glem disse vanskelige betegnelsene. Saken er at Tyskland nektet å godta dette programmet og mener at ECB går utover sine fullmakter ved å gjøre dette. Ifølge dem undergraver dette demokratiet som er fastlagt i tysk grunnlov.

Tyskerne ble dermed saksøkt ved EU-domstolen, som 11. desember 2018 slo fast at Tysklands manglende deltakelse var brudd på EUs traktater.

Så skjedde det uhørte: 5. mai 2020 fastslo den tyske grunnlovsdomstolen at EU-domstolen tar feil. Tyskland godtar rett og slett ikke avgjørelsen i EUs øverste domsorgan og står på sitt.

EU forlangte at den tyske grunnlovsdomstolen i Karlsruhe skulle annullere sin avgjørelse om å overkjøre EU-domstolen. Det avviste grunnlovsdomstolen 29. april i år.

Les også: Regjeringen tar likevel ikke omkamp om EUs jernbanepakke

I Norge velter EU-retten inn

Tenk deg tanken at norsk Høyesterett – i et land som har løsere tilknytning til EU via EØS-avtalen, enn det fulle EU-medlemskapet Tyskland har – skulle sette seg opp mot EU-jussen!

En umulig tanke. Her opplever vi det motsatte.

De siste årene har EU-lovverket via EØS-avtalen grepet dramatisk inn i norsk arbeidsliv.

I 2013 falt en interessant dom i Høyesterett. NHO, Norsk Industri og åtte skipsverft gikk til sak mot Staten, LO og Fellesforbundet med krav om å redusere rettighetene til reise- og kostgodgjørelse for utstasjonerte arbeidere fra andre EØS-land som kom for å jobbe på skipsverft langs norskekysten.

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA ga på forhånd i en rådgivende uttalelse arbeidsgiverne rett. Høyesterett avviste likevel søksmålet fra verftene.

Etter en tenkepause klaget de sin nød til ESA. Det endte med at arbeidstakerne og Norge måtte gi etter uansett hva Høyesterett måtte mene.

Det blir nok en stund til Høyesterett setter seg opp mot ESA igjen.

Dramatisk, men bare en hump i veien

Siste akt i suverenitets-striden mellom Tyskland og EU er at EU-kommisjonen 10. juni i år åpnet sak mot det de anser som brudd på grunnleggende EU-lov fra tyskernes side.

EU-lover har forrang for nasjonale lover, slår Kommisjonen fast. Der står nå striden nå.

EU er en helt ny form for halv-overnasjonal union med et direkte-valgt felles parlament som utvikler seg i retning av overnasjonalt organ, som imidlertid deler makt med ministerrådet. Der hersker de enkelte medlemsstatene.

Det tredje maktorganet er det utøvende organet Kommisjonen, der ikke-valgte kommissærer med sine apparater under seg, har betydelig makt.

Unionen har som mål å bli stadig tettere, å bli stadig mer «integrert», som er en annen måte å betegne stadig mer overnasjonalitet på.

Hvorvidt noen av befolkningene har bedt om en slik utvikling, er ett spørsmål.

At ikke bare Polen og Ungarn, men også Tyskland og Frankrike mener at EU-apparatet tiltar seg for mye makt på bekostning av medlemslandenes suverenitet, er dramatisk.

Men for kreftene som kjører på for Europas Forente Stater, er det bare en liten hump i veien.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her

Personvernpolicy