Europeiske strømpriser kan bli dramatisk for norske forbrukere

Nordmenn har i årevis blitt fortalt at vi er i verdenstoppen i bruk av strøm. Det har dannet seg et inntrykk av at vi sløser strøm, noe som er en indirekte årsak til økte klimagassutslipp.

En rapport fra samarbeidsorganet for europeiske energireguleringsmyndigheter, CEER, anslo riktignok i 2017 at norske husstander bruker fem ganger mer elektrisitet per husstand, enn det som er typisk i EU – 15000 kWh mot 3000 kWh. (16000 kWh ifølge norske NVE).

En del av dette forklares med forskjellen i størrelsen på husstandene og andre faktorer. Jeg skal komme tilbake til forestillingen om norsk strømsløsing. Men uansett ser det ut til at ulempene som høyere strømpriser får for forbrukere i EU, vil bli femdoblet når disse prisene importeres hit.

Norske husstander bruker mye mer strøm enn det som er vanlig i Europa. Europeiske husstander sverger til gass. Foto: Council of European Energy Regulators

Dette er vanvittige tall, som får stadig større betydning jo mer vi integrerer oss med det europeiske energimarkedet. Både juridisk, gjennom traktatsforpliktelser – de såkalte energimarkedspakkene – og faktisk – ved å bygge stadig flere utenlandskabler.

Proteksjonisme er et styggord

Da strømprisene i Sør-Norge var rekordhøye i høst, kom det en bølge av råd om hvordan nordmenn kan spare strøm for å gjøre regningsbunken mer håndterlig.

Tilpass deg, eller dø. Det vil si, kjøp elbiler, varmepumper, solcellepaneler og private vindturbiner, eller betal en heftig straff gjennom høye priser som avlat for å være en skitten klimasynder.

Liberaløkonomer stiller nemlig spørsmål ved hvorfor vi egentlig skal ha billigere strøm enn i resten av Europa. Er det ikke oss selv vi har å skylde for når det gjelder strømregningen? Hvorfor skal vi i rike Norge ha billigere strøm enn våre kontinentale europeiske brødre og søstre? Det er urettferdig.

• For det første frarøver det store fortjenestemuligheter for eiere av de norske kraftverkene. Hvilken rett har vi til å kutte dem ut fra et lukrativt eksportmarked?
  

• For det andre, hvorfor skal norsk industri måtte ha billigere elektrisitet for å være konkurransedyktige internasjonalt på bekostning av kraftverkene. Hvis norsk industri er avhengig av billig strøm, så har de kanskje egentlig ikke livets rett? De kan fint forsvinne til Sør-Amerika og Sørøst-Asia der de kan gjøre samme jobben billigere.
  

• For det tredje – selve dødsstøtet – så har vi det globale behovet for å senke klimagassutslippene. Hva så hvis elektrisitetsprisene øker? Da bruker vi mindre selv, og samtidig sender renere strøm til Europa – vinn-vinn. Eller, norske forbrukere vil muligens tape, men EU og klimaet vinner, og da har jo egentlig alle vunnet.
  

I denne ideologiske dragkampen er det ikke alltid plass til forbrukerhensyn og proteksjonisme. Proteksjonisme er har for lengst blitt et styggord. Nå er det fri konkurranse som gjelder. Tilpass deg, eller dø. Det vil si, kjøp elbiler, varmepumper, solcellepaneler og private vindturbiner, eller betal en heftig straff gjennom høye priser – og høye avgifter – som avlat for å være en skitten klimasynder. Forsvinner arbeidsplassen din ut av landet på grunn av strømprisene? Din egen feil, dette burde du ha forutsett. Omskoler deg til noe annet, grønnere, mer klimavennlig. Grønn industri vil blomstre, bare vi kvitter oss med den fossile.

Sjekk strømprisen der du bor!

En kan spørre seg hvilken motivasjon har våre folkevalgte for å binde Norge stadig tettere til det europeiske kraftmarkedet? Det er muligens ren ideologi som ikke går særlig inn i materien. «Internasjonalt samarbeid er alltid positivt». «Globale problemer krever globale løsninger». «Vi må sende ren kraft der den trengs mest». «Verdien på våre fornybare ressurser øker».

Sløser vi mer enn EU?

Må norske husstander egentlig bruke så mye elektrisitet? Som noen stemmer har påpekt, bruker ikke Norge gass, i motsetning til nesten hele Europa. Samme CEER-rapport viste at en typisk husholdning i EU brukte 12.600 kWh naturgass – i tillegg til de 3000 kWh strøm.

Europeiske husstander får det meste av energien sin fra gass som Norge selger til dem. Foto: Council of European Energy Regulators

Altså brukte en europeisk husholdning tilnærmet like mye energi som den norske målt i kWh. Det er minst like oppsiktsvekkende, med tanke på at det krever mye energi per husholdning å varme opp et hjem i Norge, enn nesten hvilket som helst annet sted i Europa. Så hvem er det som egentlig sløser mest energi her?

Dette er viktige spørsmål, fordi det har betydning for hvor mye realisme det er i politiske påtrykk om å spare stadig mer strøm og å male nordmenn med bred pensel som klimasyndere.

For eksempel: husholdningene i det flatere og varmere Danmark brukte 3000 kWh strøm + 20.000 kWh naturgass i året, altså langt, langt mer energi enn norske husholdninger. Det samme med Tyskland, Frankrike og Litauen.

Kanskje EU har en større jobb å gjøre i å redusere energibruken i husholdningene enn vi har?

Europeiske husholdninger stoler på billig gass

Vi må heller ikke glemme gassprisen. Vi snakker mye om oljepris og strømpris, mens gasspris virker til å være et vanskelig tema som de fleste kommentatorer, og forståsegpåere som meg, helst vil unngå å snakke om, meg selv inkludert. Det er normalt, man snakker om det man selv vet mest om. Selv om naturgass utgjør halvparten av våre petroleumsinntekter. Slik vi skrev for noen år siden, det er et vanskelig tema å sette seg inn i.

Det er faktisk gassprisen som vil avgjøre hvor godt eller dårlig norske forbrukere kommer ut av dette i forhold til de europeiske. Ifølge EU-kommisjonen var den gjennomsnittlige gassprisen per kWh 6,4 cent, eller 62 øre 1. halvår 2021, mot hele 21 cent, altså 205 øre for strøm.

Gass er langt billigere per energienhet enn strøm, og tendensen er også at strømprisene øker langt raskere i EU. Foto: Eurostat

Med andre ord er europeiske husholdningers energiforbruk fortsatt tuftet på gass, med langt, langt lavere kilowattpris enn strøm.

Synd vi ikke kan bruke noen av de massive mengdene billig gass i Norge. Men dyr strøm for oss selv, det må vi regne med.

Etter covid-året 2020, øker importen av både petroleum og naturgass dramatisk - hvorav rundt 20 prosent kommer fra Norge. Foto: Eurostat

Vi importerer EUs elektrisitetsproblemer

I 2018 skrev blant annet SINTEF at «frykten for nye utenlandskabler er grunnløs» med tanke på strømpris. Sammen med flere andre nektet de hardnakket på at de vil føre til markant økte strømpriser, blant andre daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som kun spådde små økninger i prisen. Pareto Securities sa at vi kommer til å «drukne i strøm».

Elektrisitetsproduksjonen i EU stagnerer, mens behovene kommer bare til å øke i fremtiden. Foto: Eurostat

Fellestrekket til disse spådommene virker til å være tro på EU og unionens energipolitikk. Spådommene så ut til å bygge på visjonen en massiv utbygging av fornybar kraft i EU, mer enn stor nok til å dekke det økende behovet når alt skal elektrifiseres. Dette skulle gjøre Norge til en fossil dinosaur i energisammeneng.

Nå som skepsisen mot landbasert vindturbiner har meldt seg, sammen med tvilen rundt karbonfotavtrykket og miljøavtrykket til de fornybare løsningene, kombinert med at både gass og atomkraft fases ut - styrer EU nå mot tidenes energikrise.

Meningen var å importere EUs løsninger. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å importere vi EUs problemer.