Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Denne teksten ble ført publisert på forfatterens blogg, og er gjengitt med tillatelse).
Et øyeblikk trodde jeg den vanligvis så elegante forfatterinne og journalist Åsa Linderborg ville dra en spøk. Hun skriver på NRK Ytring at hun i sin alder på 50 år kvier seg for å ytre seg på TV. Hun har oppdaget at hun har blitt eldre i ansiktet! Og antyder dermed at hun ikke lengre blir hørt og lest og lyttet til.
En skjebne verre enn døden. Ja, for hun mener det på ramme alvor. Nemlig. Debatten går varmt – hun blir rost av Sissel Gran for å være ærlig og modig. Og så følger hundrevis av innlegg om hvor fælt det er å bli gammel mitt i ansiktet, hvor ungdomsrettet vår tid er i media og ellers. Den skriveføre og taleføre svenske kvinnen har skapt furore – altså på trykk og på radio. Ifølge henne selv ville hun visstnok ikke blitt vist levende på TV med den høye alderen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvor i all verden er det mulig å bli 50 år å kjenne på noe så overfladisk og utspjåket som at rynker, tenner og hud og hår setter spor av levet liv og at man i 2021 som kvinne blir dermed utestengt fra debattscener på TV (forøvrig ikke rart at først nå får Sverige sin første kvinnelige statsminister!)?
Vi lever vi i en tid hvor ungdommelighet og styrke dominerer vår samtid og kultur. Men at en celebrert forfatterinne på 50 skulle delta nå i en oppvåkning av en slik karakter – er ganske uhørt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlder er ikke tall. Alder er kropp. Midt i fjeset, midt i ryggen.
Den ytringen fra Åsa Linderborg er en hån mot alderdommen, mot visdom og respekt for levet liv. Den vitner om en inhuman holdning, en overfladisk og udannet livsførsel hvor man tydeligvis ikke har vokst opp med slektens eldste, med slitne gamle, men også med rik overlevering av daglig råd og dåd om kroppens uendelige aldringsprosess slik den har vært i menneskehetens historie.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlder er ikke en sykdom. Alder er levet liv. Og det er vår og Åsa Linderborgs plikt å berike dette livet – ikke skremme vettet av oss. Og våre etterkommere.
Alder er ikke tall. Alder er kropp. Midt i fjeset, midt i ryggen – livstrappen går nedover. Sissel Gran og Åsa Linderborg og Enkefruen befinner seg på nedadgående trappetrinn.
Flott følge!
