Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Arbeiderpartiet vil i løpet av de første 100 dager i regjering forby innleie som fortrenger faste ansettelser.
Slik lød et sensasjonelt oppgjør med bemanningsbransjen i punkt nummer 23 i 100-dagersplanen Arbeiderpartiet spredte foran valget i september.
«Sensasjonelt» fordi Ap aldri har gått inn for å sjalte ut bemanningsbransjen.
Tvert imot. For ett år siden var de i Stortinget med på å ta en endring i EUs Eures-lovgivning inn i EØS-avtalen. Den berettiger alle godkjente bemanningsbyråer i EU og EØS til å drive arbeidsformidling hvor de vil, på lik linje med offentlige byråer som NAV.
Men nå ville partiet altså få has på bemanningsbransjen en gang for alle, slik store deler av fagbevegelsen har krevd. Bemanningsbyråer har som kjent fortrengt fast ansatte i bygg, anlegg og verft i stort monn.
Så dermed skulle det være grei skuring da Ap sammen med Senterpartiet utformet sin regjeringsplattform i Hurdal?
For partner Senterpartiet har i lenger tid ivret for å forby bemanningsbransjen og bare tillate vikarbyråer som tilbyr arbeidskraft i rene vikariater. Men ikke fått med Ap på det.
Men nei.
I Hurdals-plattformen heter det bare at regjeringen vil «Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle».
Og: «Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet.»
Altså et betydelig tilbaketog.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSjekk bare hva fagforenings-veteranen og nyinnvalgt Ap-representant i Stortinget, Trine Lise Sundnes, sa om forbud mot bemanningsbyråer i osloområdet, da fagforeninger i august streiket mot innleie i byggebransjen:
– Det krever kun en forskrift, og det ordner vi så fort vi får inntatt regjeringskontorene. Neste skritt blir å sende ut på høring forslag om å forby arbeidsinnleie som sådan.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet viste seg at Arbeiderpartiet hadde en smart løsning for å komme seg unna denne faneflukten i Hurdals-plattformen.
I det Ap omtaler som et pressenotat, innrømmer partiet at de ikke har fått fullt gjennomslag for tre av punktene i planen i Hurdalsplattformen, skrev NTB 13. oktober. Ett av dem var forbudet mot innleie til fortrengsel for fast ansatte.
Min mistanke går til en annen skyldig for Arbeiderpartiets manglende oppfyllelse av sitt 100-dagersløfte.
Javel, ikke fått fullt gjennomslag. Hos hvem? I regjeringsforhandlingene var det ingen andre som kunne hindret dem, enn Senterpartiet. Underforstått i pressenotatet: Sp gis skylda for at Ap ikke innfrir forbudet mot innleie.
Men Senterpartiet har jo i Stortingets arbeids- og sosialkomité, ved sin representant Per Olaf Lundteigen, lenge markert et klart syn i spørsmålet, nemlig et forbud mot bemanningsbyråer.
Partiet vil bare ha vikarbyråer med fast ansatte, som leies ut i konkrete vikariater for å erstatte ansatte som er syke, har permisjon eller er til videretutdanning og lignende formål.
Artikkelen fortsetter under annonsenKort og godt: Arbeiderpartiet forvekslet seg selv med Senterpartiet. Som om Ap ville ha forbud, mens Sp la en beskyttende hånd over bemanningsbyråene.
For nerdene blant oss: Senterpartiet vil tillate vikarbyråer å leie ut folk kun etter Arbeidsmiljølovens paragraf 14.9.2b («for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)»).
Arbeiderpartiet holder fast ved paragraf 14.12.2, som lar bemanningsbyråer leie ut folk til å gjøre jobber i stedet for fast ansatte, der landsomfattende fagorganisasjoner går med på det.
Min mistanke går til en annen skyldig for Arbeiderpartiets manglende oppfyllelse av sitt 100-dagersløfte. Jeg tror vedkommende heter EØS-avtalen.
Jeg kan ikke tenke meg at EU-lovverket tillater et forbud mot bemanningsbransjen, som, som nevnt, også i Eures-samarbeidet er tildelt en beskyttet rolle.
Artikkelen fortsetter under annonsenOm regjeringen skulle gå inn for å føyse bemanningsbransjen ut av Norge, kunne rettsforfølgelsen av regjeringen bli pinlig for Arbeiderpartiet.
For partiet bedyret under Solberg-regjeringen at EØS-avtalen ikke er noe problem for norsk arbeidsliv. Det er regjeringen som er problemet.
Hva da dersom EØS skaper problemer for et forbud Ap ønsket i regjering?
Som stortingsrepresentant i forrige periode, Arild Grande sa det i januar:
Heller ikke for ti måneder siden var det snakk om å forby utleie til annet enn vikariater. Ap mente EØS-avtalen ikke var til hinder for å stanse økt bruk av innleie til fortrengsel for faste ansettelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenRegjeringen har fått også en annen test i fanget på Arbeiderpartiets tese om at EØS-avtalen ikke er til hinder for å ordne arbeidslivet som man ønsker her i landet:
Artikkelen fortsetter under annonsenEUs store lovgivningspakke for jernbanen, Jernbanepakke 4, som Solberg-regjeringen tok inn i EØS-avtalen etter å ha mistet stortingsflertallet, men før det nye Stortinget trådte sammen.
Les kommentar: Det ligner mistenkelig på et jernbanekupp
De rødgrønne partiene er alle motstandere av EUs krav om at all jernbanedrift som hovedregel skal konkurranseutsettes. På et møte før valget varslet Rødts nestleder, nå stortingsrepresentant, Marie Sneve Martinussen at partiet ønsker å reversere vedtaket i EØS-komiteen.
Arbeiderpartiets Sverre Myrli lovet å følge opp. I Hurdals-plattformen slår regjeringen fast at den så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke.
Så hva har skjedd? Slo den nye regjeringen i bordet på sitt første møte med EU i EØS-komiteen 29. oktober?
Artikkelen fortsetter under annonsenOffentligheten får ikke tilgang til referat av hva som ble sagt. Men da jeg spurte, svarte statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) følgende:
«I møtet i EØS-komiteen gjorde Norges representant EU oppmerksom på punktet om EUs fjerde jernbanepakke i Hurdalsplattformen. EUs representant tok dette til etterretning, og ville videreformidle dette til Kommisjonen.»
Spørsmålet er om denne orienteringen til EU er nok til å oppheve EU-loven om tvungen konkurranseutsetting, uansett hva det nye Stortinget måtte mene. Eller om det viser seg at det ikke bare var Solberg-regjeringen som var problemet for norsk arbeidsliv.
Les også: EU-toget avsporer norsk demokrati
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her
