Dette kan ikke Jan Tore Sanner slippe unna med

Finansminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner (56) hadde vært ti år i lokalpolitikken i Bærum da han ble valgt inn på Stortinget i 1993. Han har vært finansminister siden januar 2020. Karrieren har vært plettfri, men noe av det siste han gjorde som statsråd bør bli mat for Stortingets kontrollkomité, mener ABC Nyheters redaktør.
Finansminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner (56) hadde vært ti år i lokalpolitikken i Bærum da han ble valgt inn på Stortinget i 1993. Han har vært finansminister siden januar 2020. Karrieren har vært plettfri, men noe av det siste han gjorde som statsråd bør bli mat for Stortingets kontrollkomité, mener ABC Nyheters redaktør. Foto: Lise Åserud / NTB

Finansminister Jan Tore Sanners ry er like plettfritt som hans ytre. Er det derfor han ligger an til å komme unna med å holde tilbake informasjon og lyve om det etterpå?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Seks dager før valget sender finansminister Jan Tore Sanner en beskjed til embetsverket. Tre korte setninger som handler om en innsynsbegjæring Dagens Næringsliv (DN) har sendt. Instruksen fra statsråden er ikke til å misforstå:

«Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.»

Det var VG som avslørte ordlyden i instruksen etter først å ha spurt Sanner direkte:

«... vi har fått informasjon om at du skal ha medvirket til eller ønsket internt at disse dokumentene ble holdt igjen fordi vi er i valgkampinnspurten?»

Hvorpå Sanner hadde svart: «Nei.»

Det var usant. Og det er ikke greit. Vi har en grunnleggende tillit til at våre folkevalgte, og spesielt våre statsråder, ikke bent ut lyver til oss. Sanners «Nei» rokker ved denne tilliten.

Likevel er det selve instruksen om å tilbakeholde informasjon til pressen i valgkampinnspurten som er det virkelig graverende. Dette er alvorlig.

DN hadde bedt om innsyn i prosessen rundt Finansdepartementets nedsettelse av et eget utvalg som skal vurdere Oljefondets fremtid. Blant annet om det Norges Bank-forvaltede fondet – som i dag er verdt nesten 12.000 milliarder kroner – skal skilles ut som eget selskap.

Nedsettelsen av dette utvalget tidlig i september var kontroversielt. Fagpersoner reagerte på at mandatet setter forvaltningen i av Oljefondet i spill. DN reagerte på lederplass på at regjeringen har utnevnt en venn av oljefondssjef Nicolai Tangen til å lede utvalget.

Når pressen ber om innsyn, og offentlighetsloven tilsier det, slik som i denne saken, skal innsyn gis uten opphold. Det finnes ikke hjemmel noe sted for at en statsråd kan utsette innsynet helt til fristen fordi det er valgkampinnspurt.

Tvert imot.

«Sanner har brutt loven ved å gi denne instruksen», sier professor Christoffer Conrad Eriksen fra Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til VG.

Innsyn i demokratiske og byråkratiske prosesser er en pilar i det norske demokratiet. Det sikrer at pressen kan gjøre den kritiske jobben som den fjerde statsmakt. Om politikere skal kunne time innsyn slik det passer dem selv, setter de seg selv foran demokratiet. Det er ikke sånn vi har blitt et av verdens mest tillitsbaserte samfunn. Den frie og informerte presse kan ikke undervurderes. Det er derfor denne saken er så viktig. Det er derfor det Sanner har gjort er så alvorlig.

Jeg håper den nye kontrollkomiteen vet sin besøkelsestid.

Men mens statsråder har falt som fluer gjennom hele Erna Solberg åtte år lange regjeringstid, rykker det ikke litt i stolen til finansministeren engang. Foruten VG er det knapt andre enn innsynsbegjærer DN som har omtalt Sanner-saken.

Hadde stemningen vært like tilgivende om det var noen andre enn Sanner som hadde tatt dette grovt udemokratiske grepet? Handler det om at Jan Tore Sanners ry gjennom nesten 40 år som politiker er like plettfritt som hans ytre? At han har en fyldig tabbekvote å putte det på? At han virker så ordentlig?

Eller ble saken simpelthen overdøvet av rabalderet fra Kjell Ingolf Ropstads trappefall fra avsats til avsats gjennom valgkampen og uka etter?

Denne uka åpnet flere medlemmer av Stortingets kontrollkomité for å be Sanner forklare seg; at det blir en såkalt kontrollsak. Det er en teoretisk øvelse, ettersom komiteen er avtroppende, og vil oppløses idet det nye stortinget trer sammen på fredag.

Det er grunn til å frykte at kontrollkomité-medlem Hans Andreas Limi (Frp) har rett når han sier til VG at «Når regjeringsskiftet er gjennomført og Stortinget har konstituert seg med ny kontrollkomité, har det gått for lang tid» og at det «neppe (har) noen verdi å bruke tid på dette for en ny komité».

Samtidig er det grunn til å håpe at han tar feil. For det er full anledning for Stortingets kontrollkomité å avkreve forklaring også fra avgåtte statsråder, og denne saken fortjener det norske demokratiet at blir belyst i sin fulle bredde og dybde.

Jeg håper den nye kontrollkomiteen vet sin besøkelsestid.

Hvis ikke har Jan Tore Sanner fått sette en helt ny og forringet demokratisk standard.