Hvorfor kristningen av Norge ikke bør ha en nasjonal feiring

Prester kommer tilbake til Nidarosdomen i Trondheim – der mannen som innehar den tvilsomme æren av å ha kritnet Norge, Olav den hellige (993–1030), ligger begravet – etter en korslangvandring gjennom bygatene langfredag i fjor.
Prester kommer tilbake til Nidarosdomen i Trondheim – der mannen som innehar den tvilsomme æren av å ha kritnet Norge, Olav den hellige (993–1030), ligger begravet – etter en korslangvandring gjennom bygatene langfredag i fjor. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trygve Slagvold Vedums kristne nasjonalisme må avvises, kristendommen har for mye grums på samvittigheten til at den fortjener en feiring.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Lars Alm
Styremedlem i Ateistene

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker en nasjonal markering for kristningen av Norge i 2030 , og at det skal inn i rødgrønt regjeringsprogram. Dette er en dårlig idé fordi det bryter med prinsippet om sekularisme. I et land med et stort livssynsmangfold og stadig flere ateister skal ikke stat og regjering favorisere én enkelt religion, uansett hvor stor historisk plass kristendommen har hatt her. Dette må Vedum ta hensyn til. Det bør heller være Den Norske Kirke og andre menigheter som arrangerer dette, ikke regjeringen.

Mange nordmenn er ikke kristne. Vi har en stor andel nordmenn som er humanister eller ateister, i tillegg til muslimer, buddhister og så videre. Human-etisk forbund har over 100.000 medlemmer , og per tall fra 2016 definerer hvert tredje av statskirkemedlemmene seg som ateist. Jeg er født og oppvokst i Norge, jeg er ikke kristen, og kristendommen er ikke min kultur. Kristendommen er de kristnes kultur. Å være nordmann er ikke nødvendigvis synonymt med å være kristen, vi ikke-religiøse er like mye norske som alle andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristendommen har sikkert bydd på flere positive ting i Norge, men det har ikke bare vært positivt. Vi må ikke skjønnmale denne religionen og glemme dens mange negative aspekter. Jeg tror sannsynligheten er stor for at en nasjonal markering vil ha en skjev positiv fremstilling av kristendommen, og at dens mange problemer vil ignoreres og feies under teppet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan var kristningen av Norge?

Den kristne koloniseringen av Norge var brutal og ble gjennomført med våpenmakt. De som nektet å la seg døpe risikerte å bli drept, torturert eller miste eiendommen sin. Kirken og presteskapet sugde til seg penger fra folk via tiende, avlatshandel og bønner for avdødes sjeler mot betaling.

Kristen mytologi, kristen overtro, og kristningens krenkelse av menneskeverdet er ingenting å feire.

I de førkristne norrøne samfunnene var kvinnene handlekraftige og selvstendige, men med kristendommen ble kvinnen underdanig og underordnet mannen. Ifølge Korinterne 14:34 får ikke kvinner lov til å snakke i menighetene, men skal underordne seg. Kristendommen fratok kvinner retten til skilsmisse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samene fikk ikke ha sin kultur i fred, da flere av deres tradisjoner ble fjernet og deres hedendom ble ansett som kjetteri. Den kristne toleransen for all annen kultur enn dens egen var liten.

Den mytologiske karakteren Gud sier dette om hedninger i 2.Mosebok 32:24 : «For jeg vil jage hedningene bort for deg og utvide ditt land.». Hekseprosessene som varte fra 1500-1700-tallet var sannsynligvis inspirert av 2.Mosebok 22:18: «En trollkvinne skal du ikke la leve». Det skal være dokumentert at 307 mennesker i Norge ble henrettet for hekseri fra 1570-årene til 1695. Og fram til 1911 var det konfirmasjonstvang i Norge, og man kan lure på hvilke kristne verdier dette var tuftet på.

Er dette virkelig noe å feire? Nei!

Villedende om «kristne» verdier

Kristendommen er ikke en så god kilde til verdier og et godt menneskesyn som Vedum og kirken skal ha det til, og eksemplene fra Bibelen er mange.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skriftene er rike på selvmotsigelser, så hvis du finner der at du skal elske din neste så finner du også full støtte for slaveri både i det gamle testamentet ( 2.Mosebok 21) og i det nye testamentet.

Den mytologiske karakteren Jesus protesterer ikke mot slaveriet når han blant annet i Lukas 12:47-48 sier at «En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre». For å bli hans disippel må du ifølge Jesus hate din familie og ditt eget liv (Lukas 14:26), noe som røper hans særdeles usjarmerende narsissisme.

Kristendommens seperasjon fra virkeligheten

Kristendommen er en mytologi hvis påstander om verden vil feile i enhver faktasjekk. Den er uforenlig med vitenskap, rasjonalitet og kritisk tenkning. Argumentene som tar den i forsvar drukner i logiske brister. Bibelen inneholder oppdiktede menneskeskapte fabler. Vi har ingen objektive bevis som gjør det rasjonelt berettiget å tro på et univers skapt fra intet, eller på myten om Jesu oppstandelse. Det er ingen dyd å tro på noe uten objektivt bevis, men dette er dessverre akseptabelt i det kristne livssyn.

Kristendommen er ikke en norsk religion, det er en utenlandsk religion fra Midtøsten. Gud/Jesus er ikke norsk. Kristendommens sortering av mennesker mellom himmel og helvete er ondsinnet. Kristen mytologi, kristen overtro, og kristningens krenkelse av menneskeverdet er ingenting å feire.

1000 år er mer enn nok.