Bruk forbrukermakten ved renteøkning

«Siden selv små justeringer i rentene vil utgjøre mange tusen kroner i året, er det vel verdt å investere litt tid på å sikre seg en bedre avtale», skriver innleggsforfatteren.
«Siden selv små justeringer i rentene vil utgjøre mange tusen kroner i året, er det vel verdt å investere litt tid på å sikre seg en bedre avtale», skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sist uke ble styringsrenten satt opp og flere banker har allerede meldt at de vil skru opp boliglånsrenten tilsvarende. Som lånekunde trenger du ikke uten videre godta det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Ingvild Aagre
Nettredaktør i Lanfordeg.no

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag 23. september meldte som forventet Norges Bank at styringsrenten settes opp til 0,25 prosent. Dagen etter varslet flere banker at de vil sette opp boliglånsrenten med virkning fra starten av november. DNB og Nordea øker renten med inntil 0,25 prosent, mens Danske Bank øker til inntil 0,30 prosent.

En renteøkning på 0,25 prosent kan fremstå lite, men for et lån på 3 millioner, vil det utgjøre omkring 7500 kroner per år.

Det kan fremstå som at det er helt naturlig at bankene justerer opp boliglånsrentene i takt med styringsrenten. Overfor media fokuserer de på behovet for å tilpasse seg en ny markedssituasjon.

Måten informasjonen kommuniseres på gjør det lett å tro at det ikke er rom for forhandling.

Det underkommuniseres at bankene allerede har en solid fortjenestemargin som gjør det mulig å velge når og i hvilken grad rentene skal skrus opp. Det er en grunn til at banker som Sbanken, Bulder Bank og KLP Banken har kunnet gå ut og forsikre kundene sine om at boliglånsrenten forblir uendret til tross for forrige ukes oppjustering av styringsrenten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At boliglånsrenten ikke alltid følge styringsrenten ble også tydelig da renten ble satt ned i fjor. Da Norges Bank nedreduserte styringsrenten med 0,50 prosent 13. mars 2020, fulgte DNB opp med å kuttet renten på boliglån med inntil 0,35 prosent. I beste fall var altså DNBs kutt 0,15 prosentpoeng lavere enn det for styringsrenten.

Det viser at bankene ofte tilpasser seg markedssituasjonen på en måte som er mest mulig gunstig for seg selv – og tilsvarende lite gunstig for lånekundene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste lånekunder vil bli varslet om endring av boliglånsrenten gjennom en melding i innboksen i nettbanken. Måten informasjonen kommuniseres på gjør det lett å tro at det ikke er rom for forhandling, men som kunde er en ikke nødt til å godta bankens renteoppjustering.

Det krever riktignok at en som lånekunde inntar en aktiv rolle og benytter makten en har som forbruker. Ved å skaffe oversikt over rentenivåene andre banker operer med, er en et godt stykke på vei. Ved å bruke Finansportalen kan en skaffe seg et generelt overblikk, og ved å bruke en låneagent kan en motta tilpassede lånetilbud fra flere banker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Informasjon som dette kan brukes som et forhandlingskort i møte med banken. Gjennom arbeidet for lanfordeg.no hører jeg stadig om kunder som først får gjennomslag for lavere renter når de kan vise til et konkret tilbud fra en konkurrerende bank. Ofte vil banken være villig til å strekke seg litt lenger når de vet at en eksisterende kunde er nær ved å flytte boliglånet til en annen bank.

Siden selv små justeringer i rentene vil utgjøre mange tusen kroner i året, er det vel verdt å investere litt tid på å sikre seg en bedre avtale. Det er om å gjøre å bruke forbrukermakten for det den er verdt.