Statsminister Erna Solberg fotografert under den offisielle åpningen av NordLink, den første strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland 27. mai. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Strømpris-sjokket:Her er enda en dårlig nyhet for strømregninga di
Når kraftselskapene skrur opp prisen på strømmen, følger nettselskapene etter og øker nettleia. Med økte strømpriser som begrunnelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dobbelt opp, altså.
«Norgesnett endrer nettleien 1. oktober for alle sine kundegrupper».
Slik lød meldingen som dumpet inn til meg forleden. Tygg på den. «Endrer». De sier ikke «øker». Det siste er selvfølgelig realiteten, selv om selskapet ikke oppgir noen prosent. Et regneeksempel de presenterer, viser imidlertid at vi snakker om et byks på 5,4 prosent i nettleia fra 1. oktober.
Samme selskap økte sine priser med 5 prosent i juni. Det går unna.
Økt nettleie kommer på toppen av strømprisene som løper løpsk.
Strømregninga består som kjent av to hovedposter: Prisen for selve strømmen vi kjøper. Pluss prisen for å overføre strømmen, nettleie. Som det altså skjer store ting med nå.
Hvorfor det ene fører til det andre? Følg med:
En fantastisk mulighet for kraftselskapene
Datoen Norgesnett har valgt for prishoppet, 1. oktober, er symbolsk.
Det er samme dag Norge åpner verdens lengste sjøkabel, den 720 kilometer lange North Sea Link til landet med Europas høyeste strømpriser, England. Dermed kan norske kraftselskap skru opp strømprisene enda mer. For de får et nytt, betalingsvillig marked.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTruer med å undergrave fordelen vi har hatt med tilgang til billig og ren kraft
Vi reagerer på at kWh-prisen har passert krona. Ifølge Europower ligger strømprisene i England til tider opp mot 30 kr per kWh!
– Jeg tror det blir en vill pris når vi kommer til den dagen det skal eksporteres til England, sier prisanalytiker Olav Botnen i teknologiselskapet Volue til Europower energi.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen gru deg til enda mer. For utenlandskablene er årsak også til økt nettleie.
Når Ohms lov griper inn i velferden din
Man skulle tro at prisen for å frakte strøm var uavhengig av prisen på råvaren strøm. Men nei.
Nettselskapenes forklaring på at de øker nettleia fordi strømmen blir dyrere, er noe du kanskje husker fra skolebenken:
Ohms lov. Altså at ledningen strømmen går gjennom gir motstand, målt i ohm. Motstanden gjør at energi går tapt. Nettselskapene, fra Statnett på toppen til de regionale nettene, må kjøpe inn kraft for å dekke tapet.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg når strømprisen galopperer som den gjør nå, må nettselskapene svi av mye mer for å dekke overføringstapene. Regninga for det er det vi strømkunder som betaler.
Norgesnett, et av de regionale nettselskapene, viser til at det hovedsakelig er Statnetts overordnede nett som gir de største tapene, som så blir fordelt på de ulike regionale nettselskapene. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, opplyser at energitapene i Statnett i årene 2018-2020 lå mellom 2,7 og 3,1 prosent av strømmen.
Dette tapet må nettselskapet altså erstatte ved å kjøpe strøm i markedet.
Les også: Den norske strømmen er sluppet ut av flaska
Femdoblet overføringstap må betales
Her kommer også de omdiskuterte utenlandskablene inn. Noen utenlandsforbindelser til Sverige og Danmark har vi hatt i mange år, og utvekslet strøm.
Flere og flere utenlandskabler er blitt lagt, og har nå så stor kapasitet at vi importerer utlandets strømprisnivå. Altså at prisen norske kraftselskap kan oppnå ute, påvirker nivået innenlands næringsliv og husholdninger blir utsatt for. Det truer med å undergrave fordelen vi har hatt med tilgang til billig og ren kraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Arbeidere ombord på kabellegger-fartøyet Nexans Skagerrak ruller ut undersjøkabelen NordLink som skal forbinde Norge og Tyskland. Bildet er tatt i Vollesfjord ved Flekkefjord i mai 2018. Foto: Lefteris Karagiannopoulos / Reuters / NTB
I mars ble den undersjøiske mellomlandsforbindelsen NordLink mellom Norge og Tyskland satt i drift. Den har en kapasitet på 1400 MW og er 623 kilometer lang. Også her går det tapt energi i forsendelsen, akkurat som det vil gjøre i den nye englandskabelen North Sea Link, som er enda lenger.
I tillegg til at de bidrar til økt strømpris, vil også disse to nye kablene påføre nettselskapene økte overføringstap som følge av den økte strømprisen de bidrar til.
Fra før er Statnetts økonomiske overføringstap femdoblet fra første halvår i fjor, til første halvår i år, på grunn av den store prisstigninga på strøm. Som utenlandskablene altså har en stor del av ansvaret for.
Tallene i Statnetts halvårsrapport sier sitt:
Overføringstapene er vokst fra fra 119 millioner kroner første halvår 2020, til 613 millioner kroner første halvår i år.
Så kommer de nye kablene til kostbare markeder på toppen. Og lang kabel = mye motstand.
Les også: Norges ville klimapolitikk
Prisdriverne driver opp overføringstapene også
Fra før har vi i diskusjonene om utenlandskabler hørt at Statnett får såkalte flaskehalsinntekter fra handelen, som sies å senke nettleia innenlands. I fjor lå inntekten fra utenlandskablene på 2,4 milliarder kroner.
Det blir snakket mindre om tapene i utenlandskablene, som inngår i regninga norske forbrukere av kraft, store som små, må være med å spleise på.
I fjor endte overføringstapene på beskjedne 253 millioner kroner. Utenlandskablene sto for 26 av disse millionene, opplyser Statnett til meg. Nordlink-kabelen til Tyskland var så vidt med, idet utvekslingen startet i desember. I år som strømprisene gir fem ganger så mye tap, bidrar Nordlink hele året og North Sea Link fra oktober.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Din andel for å betale overføringstapene får du oppleve på de månedlige nettleie-fakturaene dine.
Les også: Norsk kraftoverskudd kan dekke 0,3 prosent av EUs forbruk
Vil øke krafteksporten
På fakturaen inngår også elavgiften til staten, for tiden 16,69 øre per kWh, pluss moms på avgiften. Avgift på avgift, altså.
Trass i prisnivået vi ser, har partiet MDG programfestet at elavgiften må økes. Senterpartiet og Frp har derimot slått til lyd for å redusere den nå som strømprisen er så høy.
MDG, andre partier og miljøorganisasjoner ønsker også utbygging av flere utenlandskabler, med klimatiltak som begrunnelse. En bivirkning blir i så fall at Norge, i hvert fall Sør-Norge, blir enda mer del av det europeiske kraftmarkedet.
En annen bivirkning blir at investorenes begrunnelse for å holde kraftforedlende industri i Norge i gang, fornybar kraft til lavere priser enn i andre land, svekkes.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg bakom venter NorthConnect
Flere partier, blant dem Senterpartiet, snakker nå om å ta grep for å få ned strømprisene. Jeg venter spent på å se hvordan de vil få til det innenfor energilovens og EØS-avtalens bestemmelser.
Fra oktober av, når begge de to nye kablene er i drift, vil kapasiteten til eksport være 20 prosent av sørnorsk kraftproduksjon, ifølge Nationen. Prisvirkningene av denne voksende integrasjonen i det nordeuropeiske kraftmarkedet, ser vi nå.
Og når vi om en tid har høstet erfaringer med virkningene av krafteksporten, har de to rødgrønne partiene Ap og MDG inngått en avtale med høyresiden om å vurdere en ny kabel til Skottland, kalt NorthConnect. Rødt forslag om å sette en definitivt stopper for NorthConnect, ble stemt ned.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge NVEs beregninger i 2018 vil denne tilkoblingen kun føre til 1-3 øre mer per kWh i norske strømpriser. Mon tro om NVE innestår for det innspillet til dragkampen som pågikk i Stortinget i 2019, ut fra erfaringene med strømpris vi opplever nå?
Artikkelen fortsetter under annonsenSanner: Nei til eksportavgift
Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik utfordrer i et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner til å innføre en eksportavgift på norsk strøm, for å korrigere det han ser som en markedssvikt.
Oppsiktsvekkende nok i disse dager, hevder Sanner at det felles nordiske kraftmarkedet med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet, bidrar til å dempe prissvingningene på strøm.
Han er uenig i at prissmitten fra EU kan betraktes som en markedssvikt. Det vi opplever nå, er med andre ord en ordinær virkning av det internasjonale markedet.
Sanner argumenterer imot en eksportavgift og påpeker også at det ville være et brudd med EØS-avtalen.
God grunn til å tappe ned magasinene
Utviklinga går sin gang. I uke 37 steg strømprisene i Sør-Norge til enda en ny rekord, 113 øre per kWh, opplyser NVE i sin rapport 22. september. Denne prisen legges det moms og andre avgifter på.
Artikkelen fortsetter under annonsenVannmagasinene er langt under det normale. Forrige uke ble det likevel – igjen – tappet langt mer vann til kraftproduksjon enn behovet i Norge. Det ble produsert 2,7TWh. Forbruket var 2,2. Så ble det eksportert 0,49TWh til de lukrative utenlandsmarkedene – idet alle klager over tørke og nedtappede kraftdammer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Venstres Ola Elvestuen hevdet likevel på NRKs Debatten torsdag at prisstigningen ikke har noe med utenlandskablene å gjøre, kun med lav vannstand i magasinene.
Så langt i år er det produsert 109,6 TWh. 12,0 TWh er gått til eksport. Det har vært netto krafteksport hver eneste uke bortsett fra fire, i år.
Hvorfor kraftselskapene tapper magasinene for å eksportere? Fordi det gir bedre priser. Og nedtappede magasiner gir argumenter for enda høyere priser i månedene som kommer.
Som om ikke det er nok: Jo større overføringstap i utenlandskabler og innenlands nett, desto større omsetning av erstatningskraft, til priser bransjen bare kunne drømme om tidligere.
Så får vi andre bare bla opp mer, både for strømmen og for transporten av strøm til deg, meg, Danmark, England, Sverige og Tyskland.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter hver søndag. Les flere av hans kommentarer her
Artikkelen er korrigert for feil tall for flaskehalsinntekter 2020, som var 2,4 milliarder kroner, ikke 60 millioner.
