Det ligner mistenkelig på et jernbanekupp

Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Jernbaneforbund (NJF) stoppet 18. mai i fjor togene i to minutter i protest mot innføring av EUs fjerde Jernbanepakke. Her fra demonstrasjonen utenfor Stortinget samme dag.
Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Jernbaneforbund (NJF) stoppet 18. mai i fjor togene i to minutter i protest mot innføring av EUs fjerde Jernbanepakke. Her fra demonstrasjonen utenfor Stortinget samme dag. Foto: Vidar Ruud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Elleve dager etter at Solberg-regjeringen tapte valget, kan de sørge for at EU vinner norsk jernbanepolitikk – i strid med det nye stortingsflertallet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kjølvannet av valget 13. september går vi som vanlig inn i en spesiell periode: Stortinget vil bestå av et nytt flertall, men ikke før 1. oktober. Til da styrer forrige regjering og Storting. Vanligvis fattes ikke store, prinsipielle beslutninger i denne mellomperioden mellom valg og konstituering av det nye Stortinget.

Denne gangen ser det imidlertid ut til at det avtroppende Solberg-regimet vil kryste enda litt tannkrem ut av tuben i dagene før 1. oktober.

Slik Høyre-politiker Linda Hofstad Helleland varslet om Høyres planer i VG i 2014:

«Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake».

Altså å begrense framtidige folkevalgtes handlingsrom mest mulig.

Brudd med EØS

24. september kan Solberg-regjeringen komme til å forplikte Norge til EUs omfattende lovgivning for jernbanesektoren, kalt Jernbanepakke 4. Det gjør de i organet som heter EØS-komiteen, der partene i EØS-avtalen binder seg til ny EU-lovgivning. Blant aktuelle saker for godkjenning på komitemøtet 24. september, står nemlig Jernbanepakka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skjer etter at det avtroppende Stortinget 1. juni med 43 mot 42 stemmer vedtok tilslutning til EU-lovverket, som bryter med prinsippene for EØS-avtalen. Norge og norske aktører blir direkte underlagt EUs jernbanebyrå ERA og deres EU-domstol.

Det er i prinsippet forbudt etter Grunnloven. Hovedregelen er at Norge ikke får overføre suverenitet til organer der landet ikke er medlem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I EØS-avtalen er prinsippet formelt taklet ved at man har opprettet kopiorganene ESA og EFTA-domstolen, der saker som angår Norge blir behandlet. I dette tilfellet skjer ikke det.

Jernbanepakke 4 er sterkt omstridt også for innholdet. Det vil forby framtidige Storting å la staten la et eget togselskap drifte nettet, om det skulle være ønskelig. Alle subsidierte linjer, det vil si nesten alt av jernbane i Norge, må legges ut i anbudskonkurranse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå gjenstår bare å få formalitetene med EU unna kommende fredag.

Bruker EU til å låse framtidas Norge

Hva så når velgerne i mellomtida har sagt sitt?

Det nye flertallet bestående av Ap, Sp, SV, Rødt og MDG går alle imot å legge norsk jernbane ytterligere under EUs overkommando, noe som skjer med den fjerde jernbanepakka.

Det vanligvis EØS-begeistrede Arbeiderpartiet har for andre gang i historien siden EØS-avtalen ble innført i 1994, varslet at de ønsker et veto mot EU-lovgivning. Første gang var da de varslet «nei» til EUs postdirektiv. Den konflikten slapp de unna idet de mistet regjeringsmakten.

Nå er det omvendt. Det er Ap som overtar makt. Men de kan komme for sent.

Det ser ut til at partiene bak et knapt flertall i det avtroppende Stortinget skynder seg å få gjennom sitt før velgernes nye favoritter overtar makten formelt 1. oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: EU-toget avsporer norsk demokrati

En historisk reversering?

Senterpartiets stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik har skrevet brev og forlanger at en så prinsipielt viktig og omstridt sak tas av kartet den 14., siden man vet at stortingsflertallet som ble valgt, er imot godkjenning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er respektløs overfor velgerne og i strid med norsk tradisjon at man i tidsvinduet mellom valg og nytt Storting gjennomfører en slik internasjonal forpliktelse i strid med flertallet i Stortinget, sa Gjelsvik på et møte i regi av Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund og Nei til EU nylig.

Siden har også Arbeiderpartiet krevd utsettelse av saken på det kommende møtet i EØS-komiteen.

På møtet kom det fram at en mulig historisk nyvinning kan skje dersom Norge likevel sluttes til jernbanepakke 4 fredag.

– Gjør de det, vil vi reversere pakka, varslet Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen. Rødt har allerede fått en utredning fra Stortingets utredningsseksjon til å se på muligheten til å trekke tilbake EØS-lovverk som Norge har sluttet seg til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Vi er helt på linje, fulgte Arbeiderpartiets Sverre Myrli opp.

– Det er mulig de har formalitetene på sin side, sa han dersom de tapende partiene banker saken gjennom på EØS-komiteens møte.

– Det ville være politisk umusikalsk å gjøre det, og brudd på tradisjonen i Norge, la han til.

Det er Erna Solberg helt uenig i.

– Det er tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak, sa Solberg om EUs jernbanepakke på en pressekonferanse tirsdag meldte NTB.

– Dette er ikke ny politikk, dette er å gjennomføre noe landets øverste forsamling faktisk har vedtatt, la hun til.

Tannpasta mot demokrati

Solberg-regjeringen har for lengst splittet opp norsk jernbane i mange selskaper. Sektoren har fått et titalls godt gasjerte nye direktørstillinger. Og konkurranseutsettingen er i full gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britiske Go-Ahead kjører for eksempel Sørlandsbanen og svenske SJ Dovrebanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette har vært selvstendige norske beslutninger og kan omstøtes dersom befolkningen velger inn partier med et annet syn.

Regjeringspartiene hevder at samordning med EU vil muliggjøre det mange etterspør, utenlandsforbindelser.

Her kan de jernbaneansatte vise til at det er over 100 år siden de første utenlandsforbindelsene, og at vi på 80-tallet hadde nattog til København - helt uten noen jernbanepakke fra Brussel.

I dag vil det derimot være uklart hvem som skulle utføre oppgaven med å kjøre nattog, for eksempel, til Danmark og kontinentet, hvem som skulle stå for billettsalg og hvor materiellet skal hentes fra. Sektoren er oppslittet, ikke bare i Norge, men også i EU.

Spenningen foran EØS-komiteens møte er hva den avtroppende regjeringen vil velge å gjøre.

Onde tunger vil ha det til at EU gjennom EØS-avtalen binder Norge til høyrepolitikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredagens EØS-møte kan bli et redskap for å oppfylle Linda Hofstad Hellelands mål: Å skvise så mye tannpasta ut av den politiske tannpastatuben,slik at det demokratisk valgte, nye Stortinget ikke har noe de skulle ha sagt. Takket være vår binding til EU.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter hver søndag. Les flere av hans kommentarer her