Miljøpartiet som tapte klimavalget

Da partileder Une Aina Bastholm talte til sine egne på MDGs valgvake på Sentralen i Oslo rett over klokken halv elleve mandag kveld, var håpet i praksis allerede ute for å komme over sperregrensa.
Da partileder Une Aina Bastholm talte til sine egne på MDGs valgvake på Sentralen i Oslo rett over klokken halv elleve mandag kveld, var håpet i praksis allerede ute for å komme over sperregrensa. Foto: Annika Byrde / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan kunne det gå så galt?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skulle være Miljøpartiet De Grønnes store kveld.

Andrekandidat i Oslo Rasmus Hansson hadde gått høyt ut i valginnspurten og sagt at han ville være fornøyd med «en oppslutning på mellom fem og seks prosent».

Partileder Une Bastholm var mer nøktern og fastslo målet til å komme over sperregrensa.

«Det gjør at vi kan komme i en vippeposisjon, og at den neste regjeringen vil være avhengig av oss», sa hun til ABC Nyheter.

For det var drømmen. En stor gruppe grønne representanter på Stortinget. I vippeposisjon. Meningsmålingene viste rundt fem prosent. Drømmen var innenfor rekkevidde.

Gikk det veien denne kvelden, var Oslos førstekandidat Lan Marie Berg tydelig i timene før valglokalene stengte.

«Da vil vi gjøre det samme på Stortinget som vi har gjort i Oslo. Og vi kan endelig få gjennomført den klima- og miljøpolitikken som de andre bare snakker om».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det begynte bra valgkvelden. Første prognose klokken 21 viste 4,2 prosent. Over sperregrensa. Jubelen sto i taket. Snart stilnet det. MDG sank til fire prosent. Så under. Nå var det nesten helt tyst.

Fasit med nesten alle stemmene talt opp er at både Berg, Bastholm og Hansson er inne på Stortinget de neste fire årene. Men de vil bare bli tre.

Fasit ble 3,8 prosent, og 0,2 unna den magiske sperregrensa. Det er en fremgang på 0,6 prosent fra valget for fire år siden. Og betyr en tredobling av stortingsgruppa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det går an å være fornøyd med det, men det er det ingen i MDG som er. Dette var klimavalget. Momentumet FNs siste klimarapport skapte 9. august skulle løfte partiet inn i nasjonal posisjon. De skulle få makt.

For valget 2021 var et klimavalg. Det var alle enig om. Det var den ene store saken som hele siste del av valgkampen var viktigere enn alle andre saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Vi er det eneste partiet som setter klima og miljø først», gjentok MDG-toppene, som et mantra gjennom valgkampen.

Dette kunne egentlig ikke gå galt.

Men så gjorde det det likevel. Miljøpartiet tapte klimavalget.

Nå må MDG evaluere. Hvorfor fikk ikke det grønneste partiet det største løftet etter FNs dramatiske klimarapport, som fortalte oss at vi har enda dårligere tid med å kutte utslipp og gjennomføre det grønne skiftet enn vi trodde vi hadde?

MDG bestemte seg strategisk for å kapitalisere på at de er det eneste rene miljøpartiet, men endte med å fremstå som et rent ensaksparti.

MDG vokser litt mer enn en halv prosent. SV, det andre miljøpartiet på venstresiden, vokser med nær tre ganger så mye fra valget i 2017. Også miljøpartiet Venstre vokser noe, mens Rødt, som har en klimapolitikk som ligner SVs og MDGs og snakket mye om klima gjennom valgkampen, dobler oppslutningen og ender på 4,7 prosent.

Kanskje vil MDG komme til at forklaringen på klimavalgnederlaget er selve strategien. Den som ligger i mantraet. «Vi er det eneste partiet som setter klima og miljø først».

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det er bra at klima settes først. Men i alle sammenhenger? Og hva med de andre sakene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Miljøsaken er det flere som kan ta, men det SV har, i motsetning til MDG, er flere hester å spille på», sa statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad til ABC Nyheter dagen før valget, som en forklaring på hvorfor SV tilsynelatende fikk et større miljøløft enn MDG.

«Når Une Bastholm snakker om skole strever hun med å være troverdig. Selv om miljøsaken er viktig, spiller også andre saker en rolle for dette segmentet av velgere. Alt lå til rette for MDG, men på grunn av dette stoppet det bare opp for MDG etter FN-rapporten», sa Tuastad.

For det var det som skjedde.

MDG bestemte seg strategisk for å kapitalisere på at de er det eneste rene miljøpartiet, men endte med å fremstå som et rent ensaksparti. Det er forskjell på miljøparti og ensaksparti. MDG vil ikke være det siste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ved dette valget, det som skulle være MDGs store gjennombrudd, glemte de at for noen som er syke eller har noen de er glade i som sliter med noe, er helse viktigst akkurat nå. For barneforeldre kan skole være viktigst. For de som har opplevd arbeidsledighet, kan jobb til alle være en viktig sak. For de som er opptatt av å få bedriften sin opp og stå, kan skattepolitikken virke avgjørende. For de som har gamle foreldre kan eldreomsorgen fremstå som det aller viktigste politikkområdet for deres liv.

Det er mange saker som opptar veldig mange mennesker, og som ikke er miljø. Og alt vi har av undersøkelser viser at disse menneskene også er opptatt av miljø. Disse menneskene vil også redde klimaet.

Men MDG snakket ikke til dem.