Økonomisk vekst og nedgang i utslipp er ikke en myte, men en mulighet

Dette innlegget er skrevet av Konservativt klimanettverk, ved Høyre-stortingspolitikerne Lene Westgaard-Halle, Mathilde Tybring-Gjedde, Heidi Nordby Lunde, Mari Holm Lønseth, Michael Tetzschner, Alexander Stokkebø, Camilla Strandskog, Liv Kari Eskeland, Aase Simonsen, Helge Orten, Vetle Vang Solheim, Norunn Benestad, Guro Angel Gimse, Ingjerd Schou, Margret Hagerup, Elin Agdestein, Erlend Larsen, Torill Eidsheim, Turid Kristensen og Kristin Ørmen Johnsen.

Høyere temperaturer, mer ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst. For å forhindre dette er vi nødt til å kutte utslippene våre, ikke utviklingen. Problemet er at det er det få partier som vil. «Klimapartiene» på venstresiden snakker mye om olje, lite om løsninger.

Redusert økonomisk vekst er et farlig spill

Mange tror at dersom man kutter økonomisk vekst vil det også kutte utslipp, men det er ingen automatikk i at lavere økonomisk vekst vil resultere i utslippskutt. Det er et eksperiment som kan gi svært negative konsekvenser for samfunn, enkeltmenneske og næringsliv. I tillegg ser vi allerede sterke motkrefter som både stiller spørsmålstegn ved lav økonomisk vekst, men også ved hvorvidt det er verdt å kutte utslipp.

FN-rapport: – Kode rød for menneskeheten

LES SAKEN

Bærekraftig økonomisk vekst er nødvendig for å bevare et velferdssamfunn som både har muskler til å løfte folk ut av fattigdom, og samtidig har penger å investere i fornybar kraft og grønne teknologier. Å kutte utslipp må ikke bli synonymt med dårligere kår for nordmenn flest. Da mister klimakampen legitimitet og nødvendig drivkraft.

Frikobling av økonomisk vekst

Mange land har allerede klart å frikoble økonomisk vekst og utslipp. En gjennomgang fra The Breakthrough Institute viser at 32 land har klart å ha god økonomisk vekst, parallelt med nedgang i utslipp. Det beste eksempelet på dette er Storbritannia, som fra 2005 til 2019 kuttet utslippene sine med 38 prosent samtidig som de hadde en økning i BNP på 22 prosent. Det er en økonomisk vekst som mange land svært gjerne skulle hatt og det skjedde parallelt med store kutt i utslipp. Det viser at det er mulig å få til begge deler.

Storbritannias suksesshistorie

De viktigste grepene som la grunnlaget for Storbritannias suksesshistorie var en kraftig vekst i fornybar energi, reduksjon i elektrisitetsforbruk og fokus på å kutte elforbruk i både industrien og bygninger. Storbritannia har under hele perioden vært ledet av Høyres konservative søsterparti som har vært svært opptatt av å bruke markedet for å sørge for fornybar vekst og legge til rette for at næringslivet kan blomstre, samtidig som utslippene faller.

Det handler om å ikke se på markedet som en fiende som bør bekjempes, men å se på hvordan man kan sørge for at markedet, teknologi og staten trekker i samme retning. Ingen andre økonomiske systemer har de innebygde mekanismene for innovasjon og effektiv produksjon som en godt regulert markedsøkonomi, der ressursene og innsatsfaktorene er riktig priset. Menneskeskapte klimautfordringer vil løses av menneskeskapt teknologi, men vil kreve endringer i hvordan samfunnet er organisert og finansiert.

Store muligheter med karbonfangst- og lagring

Det mest kjente eksempelet fra Norge er hvordan regjeringen gjennom skatteincentiver sørget for å få fart på markedet for salg av elbiler, som igjen gjorde det attraktivt for bilprodusenter å utvikle bedre elbiler. Den kunnskapen ble senere brukt i mange andre markeder rundt i verden.

Vi ser nå muligheten for det samme med regjeringens hydrogensatsing, havvindsatsing og ikke minst med de 16 milliardene vi investerer i prosjektet Langskip der målet er å vise at karbonfangst- og lagring fungerer i en hel verdikjede, for deretter å eksportere kunnskapen ut i verden. Det vil skape jobber i Norge og gi oss fantastiske eksportmuligheter av kompetanse og produkter. Samtidig bidrar vi til det IEA beskriver som en viktig teknologi for å nå nullutslippssamfunnet.

Nordmenn frykter at klimakrisen vil utrydde mennesket: – Ikke vitenskapelig grunnlag

LES SAKEN

Gjennom Langskip vil 400.000 tonn CO₂ per år fra Norcems sementfabrikk i Brevik bli fanget opp og lagret om lag 100 kilometer under havbunnen. Ytterligere fangst av 400.000 tonn CO₂ fra Fortum Oslos avfallsforbrenningsanlegget vil også skje forutsatt at Fortum får tilstrekkelig egenfinansiering. SINTEF har beregnet at en vellykket industrisatsing innen karbonfangst- og lagring vil kunne skape 70.000 nye arbeidsplasser. Dette er arbeidsplasser Norge trenger når vi nå omstiller oss fra en oljedrevet økonomi til nullutslippsamfunnet.

Energi til arbeid

Nettopp fordi Norge er en energinasjon har vi muligheten til å skape flere industrieventyr gjennom grønn vekst. Regjeringen beskriver i stortingsmeldingen «Energi til arbeid», som kom i juni, hvilke store muligheter vi som nasjon har gjennom å satse på havvind, elektrifisering, karbonfangst og hydrogen. Den viser at vi kan skape nye arbeidsplasser, økonomisk vekst og eksportindustri samtidig som vi bidrar til kutt i utslippene.

På lag med næringslivet

Derfor er ikke spørsmålet om man skal kutte økonomisk vekst, men heller hvordan vi får stat, marked og teknologi til å jobbe sammen for å skape økonomisk vekst og kutt i utslippene. Investeringer i fornybar energi vil føre til økonomisk vekst om det gjøres på en klok måte. Det er ikke et spørsmål om det er mulig, men hvordan. For å få det til trenger vi en borgerlig klimapolitikk som spiller på lag med næringslivet og bruke markedet som et nyttig middel for å nå målet om reduserte utslipp. Økonomisk vekst og kutt i utslipp er ikke en utopi, men en mulighet.