Det er lov å bruke hodet

Det er ikke lett å være politiker.

Feil andre kommer unna med uten så mye som en ripe, kan true med å koste våre folkevalgte jobben.

Eksemplene på det er mange.

I 2008 gikk Åslaug Haga av som statsråd og Sp-leder, etter å ha fått kritikk i mediene i forbindelse med en ulovlig oppført brygge ved landstedet på Stryn og regelbrudd ved utleie av et stabbur på gården i Ås.

Jonas Gahr Støre slapp med skrekken og moralske pekefingre da Finansavisen i 2017 avslørte at det seks år tidligere var benyttet svart arbeid på Ap-lederens brygge på landstedet hans i Arendal.

Jens Stoltenberg slapp også med skrekken etter at Dagbladet i 2001 avslørte at han rygget sin Arbeiderparti-eide Saab 9.3 rett inn i en parkert Volvo, og ikke varslet eieren.

Kong Geir Inge får «rydde opp» selv – Marianne Hattemaker ble dømt til fengsel

LES SAKEN

I den helt andre enden av skalaen finner vi Fremskrittspartiets Mazyar Keshvaris straffbare juks med reiseregninger på Stortinget – og saken mot Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal om det samme, som kommer opp for retten i november.

Hvor plasserer KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads forseelse seg i denne buketten?

Ropstad har etter alt å dømme ikke gjort noe ulovlig. Han beholdt folkeregistrert adresse hjemme hos foreldrene på Moisund i Agder helt frem til i fjor, selv om han eide et en halv tomannsbolig på Lillestrøm rett utenfor Oslo, kunne Aftenposten avsløre i helgen. Dermed var han etter Stortingets regler kvalifisert for skattebetaler-betalt pendlerbolig i hovedstaden. Det benyttet han seg av.

Nå sier Kjell Ingolf Ropstad at han er lei seg. Han har fått kritikk av Erna.

KrF-lederen har en dårlig dag på jobben, og det kan bli vanskelig å karre seg over sperregrensa etter dette.

KrF-nestor Einar Steensnæs (79): – Det mest avgjørende valget jeg kan huske

LES SAKEN

For det hjelper lite at KrF-lederen har handlet innenfor det reglene tillater. Han har handlet i strid med intensjonen med ordningen. Han har utnyttet den til sin fordel, og det har folk vanskelig for å akseptere fra en mann med millionlønn.

Dette burde Ropstad selvsagt skjønt selv. Dette burde ligget i ryggmargen. Og lå det ikke der, er det lov å bruke hodet.

Det er på sin plass at Ropstad legger seg flat, slik han gjør mandag. Og det bør være rom for tilgivelse. Men det vil koste. Kjell Ingolf Ropstad bør betale tilbake det han har tjent på å trikse til seg gratis bolig på fellesskapets bekostning, om han skal ha håp om å gjenreise ære og troverdighet.

Det hadde hvermannsen sluppet i en parallell situasjon. Men en statsråd og stortingsrepresentant er ingen hvermannsen. Han er en som hvermannsen har gitt den største tillit, til å være lovgiver, til å forvalte våre skattepenger.

Og for slike er det ikke rom for griskhet og åpenbar egennytte. For da ryker tilliten.