Hvorfor er det feil å si at Sylvi Listhaug er ond?

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug taper ingenting på å bli kalt ond av Morten Perdersen, men debatten gjør det.
Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug taper ingenting på å bli kalt ond av Morten Perdersen, men debatten gjør det. Foto: Lise Åserud / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det handler ikke hverken om Frp-lederens følelser eller kommentatorens tilkortkommenheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

På ettermiddagen 23. juli publiserte tidligere Dagbladet-profil, nå Nettavisen-medarbeider, Morten Pedersen kommentaren «Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker».

Den kom etter Ap-leder Jonas Gahr Støres tale på Utøya 22. juli der han ba høyresiden ta avsvar, tidligere Oslo-ordfører Fabian Stangs senere sutring over dette, og Sylvi Listhaugs påfølgende støtte til Stang. Den debatten tok fort av, og er gått nå.

Den andre debatten var treigere i oppstarten. Men på NRK Nyhetsmorgen onsdag ble den endelig løftet: Diskusjonen om hvor harde politiske kommentatorer kan være i personangrep.

«Hvis man kaller noen ond, så går man jo ganske langt, spesielt hvis man er bekymret for debattklimaet», sa den erfarne pressemannen og kommentatoren Frank Rossavik.

Ja, for hvorfor var det egentlig feil av Morten Pedersen å skrive at Sylvi Listhaug er ond?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke fordi Pedersen er «fotballekspert» og ikke politisk kommentator.

Det er ikke fordi pennen og den politiske analysen i kommentaren er svak.

Det er ikke fordi Sylvi Listhaug ikke er ond (det vet ikke hverken Pedersen eller jeg).

Det er ikke fordi Listhaugs støtte til Fabian Stangs lett tonedøve utfall mot Støre 22. juli vanskelig kan beskrives som ondskapsfull.

Nei, grunnen til at det er feil å skrive at Sylvi Listhaug er ond er at det ødelegger det offentlige ordskiftet. Det ødelegger debatten når usakligheten tar fullstendig overhånd. Den er allerede ganske ødelagt i kommentarfeltene, men politiske kommentatorer må holdes til en annen standard.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen blir klokere. Ingen skifter mening.

Selv om Morten Pedersen på ingen måte er kvalifisert til å stille den svært kompliserte diagnosen «ond» på Sylvi Listhaug, lever trolig pasienten selv godt med den. Det er ikke synd på henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men på sosiale medier går folk rett til polene. De som applauderer Pedersens tøvete stempling – mot de som tar Listhaugs parti og føler med henne og påberoper seg å være mobbet av venstresiden.

Da blir det nesten utelukkende verbal krigføring. Ingen egentlig debatt. Ingen diskusjon.

Og dermed ingen enighet. Ingen som blir noe klokere. Ingen som skifter mening.

For som den nylig avdøde amerikanske senatoren Mike Enzi sa i sin avskjedstale til Senatet i 2020: «Ingenting blir gjort når vi bare forteller hverandre hvor feil vi tar. Bare spør deg selv: Har noen noen gang endret meningen din ved å komme opp i ansiktet ditt og skrike til deg hvor feil du tar? Vanligvis forandrer ikke det følelser eller tanker».

Altså, Morten Pedersen er ikke alene om å ha blitt overivrig. Mange av oss som kommenterer kan ha kommet til å formulere for harde utfall. Tidligere i år kalte jeg for eksempel coronafornektere for «snørrunger». Jeg angret etter kort tid. Ingen coronaskeptikere endret nok mening som følge av mitt tunge sleivspark. I stedet ble noen sinte og noen lei seg. Og det var alt vi satt igjen med.

Morten Pedersen kommer tross alt bedre ut. Han har gitt oss anledning til å diskutere grensene for hvor stygge kommentatorer kan være mot politikere.

Grensa går et godt stykke før «ond».