Hvorfor Britney Spears? Hvorfor fikk aldri Charlie Sheen verge?

Britney Spears vergemålssak har engasjert en hel verden. Har saken også en kjønnsdimensjon?
Britney Spears vergemålssak har engasjert en hel verden. Har saken også en kjønnsdimensjon? Foto: Eduardo Munoz / Reuters/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I USA har diskusjonen om Britney Spears svært inngripende og umyndiggjørende vergemål dreid seg mot en diskusjon som også handler om kjønn. Er denne diskusjonen også relevant i Norge?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britney Spears gikk i juni rettens vei for å få fjernet faren James P. Spears som én av to verger.

I retten beskrev Britney farens formynderskap som et misbruk. Hun fortalte også endelig sine fans hvordan hun har hatt det gjennom de 13 årene hun har vært umyndig, og kalte det «traumatiserende».

Å bli satt under vergemål innebærer store inngrep i den personlige friheten, og Britney var tydelig preget i retten. «Alt jeg vil er å eie mine egne penger og at kjæresten min skal kunne kjøre meg i bilen hans», sa hun.

«Jeg vil bare ha livet mitt tilbake».

Men vurderingen fra dommeren var nådeløs.

39-åringen er nemlig «i det vesentlige ute av stand til å håndtere sine økonomiske ressurser eller å motstå svindel eller unødig innflytelse», ifølge rettsdokumentene fra Los Angeles.

Selve kjennelsen var like nedslående:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Den umyndiges forespørsel om å fjerne James P. Spears umiddelbart etter utnevnelsen av Bessemer Trust Company i California som eneste verge for eiendom, nektes».

I USA er det anslagsvis 1,3 millioner voksne mennesker som er umyndiggjort og lever med verge.

Ifølge den amerikanske kommentatoren Chandra Bozelko finnes det ingen tall på fordeling blant disse menneskene, fordelt på rase eller kjønn. Bozelko mener det er åpenbart at offentligheten trenger disse opplysningene. Selvsagt gjør den det. Et samfunn trenger å vite om og i hvilken grad et institutt diskriminerer – ved ikke bare å ramme svake, men også ramme oftere og hardere noen grupper av disse som sliter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På sosiale medier er det nå flere som peker på kjønnselementet i vergemålssaken til Britney Spears. For hvorfor måtte bare hun få verge?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2011 ble verden vitne til superstjernen Charlie Sheens voldsomme offentlige meltdown, rablende, full av piller, alkohol og kokain. Han la seg ut med alle og mistet jobben i «Two and a half men». Lot seg presse for penger av kvinner som visste at han var HIV-positiv.

Ingen ville sette verge på ham. Om jeg måtte velge hadde Charlie Sheen måttet underkaste seg formynderskap lenge før Britney Spears, som mer eller mindre bare hadde barbert av seg håret og gått til angrep på en bil med en paraply, og høyst forståelig blitt fra seg av frustrasjon da de ville ta fra henne barna.

Eller hva med Justin Bieber og hans oppførsel overfor politi og fans, hans kriminelle og grandiose tendenser? Eller kjærestebankeren Chris Brown? Ingen skulle sette verge på dem.

Hvordan vi håndterer de som ikke greier å håndtere seg selv, forteller mye om samfunnet vi lever i.

I Norge lever over 42.000 voksne mennesker med vergemål. Kjønnsmessig fordeler vergehavene seg ganske likt, med 48 prosent kvinner og 52 prosent menn, ifølge tall ABC Nyheter har fått fra Statens sivilrettsforvaltning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vergemålsordningen i Norge skiller seg fra den amerikanske på flere vis. Det viktigste er prinsippet om samtykke, som gjelder fra avtaleinngåelse og, i prinsippet, gjennom hele vergemålet.

Det Britney Spears er utsatt for er mye mer inngripende, og ligner den mest alvorlige formen for tap av selvbestemmelse i den norske ordningen, nemlig vergehavere som er «fratatt rettslig handleevne» av domstolen. Dette gjelder i dag om lag 280 nordmenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er det viktig at vi som samfunn følger ekstra godt med på dem vi har satt under vergemål. Dette er blant våre aller svakeste grupper. Og vi har sett flere eksempler på overgrep også i forbindelse med den norske vergemålsordningen.

Den såkalte «Tolga-saken» – avdekket av VG i 2018, om tre brødre som ble innrapportert som psykisk utviklingshemmede av kommunen og fikk vergemål mot sin vilje – viste oss at det heller ikke her i landet finnes tilstrekkelig rettssikkerhet for mennesker som mangler ressurser til å kjempe tilbake mot umyndiggjøring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har også de siste årene sett flere tilfeller hvor verger har stjålet eller solgt unna verdiene til menneskene de skulle sikre økonomien til. Fryktelige overgrep, hvor hele materielle liv har blitt fratatt mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Tall innhentet av NRK i 2019 viste også at mange er verger for altfor mange til at det kan være mulig å gjøre en sikker og god jobb: 40 hadde mer enn 50 vergehavere. Ti hadde over hundre.

Hvordan vi håndterer de som ikke greier å håndtere seg selv, forteller mye om samfunnet vi lever i. Selvsagt skal vi være bedre enn USA på dette. Og det er vi også. Vår vergemålsordning sikrer vergehaverne bedre, og det er langt færre av de mest inngripende tilfellene.

Men det finnes for eksempel ikke tall på vergehavere som er «fratatt rettslig handleevne» fordelt på kjønn i Norge. Og det er ikke utarbeidet tall fordelt på etnisitet.

Dette er informasjon vi behøver, for å sikre at det ikke igjen finnes strukturelle lag av svakere grupper, blant våre aller minst ressurssterke.

Men tilfellet Britney Spears kunne neppe funnet sted i Norge.