Norsk landbruk bidrar til avskoging

Norske kyr som venter på fôr i fjøset.
Norske kyr som venter på fôr i fjøset. Foto: Iselin Linstad Hauge

Hvor lenge skal vi holde fast på målet om å gi norske forbrukere mest mulig kjøtt til lavest mulig pris, når vi vet at konsekvensen er dårligere dyrevelferd, mindre beiting og tyngre kår for bonden?

Stemmer: Christian Danielsen
Politisk rådgiver i Dyrevernalliansen

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Å beite ute på jordet med flokken sin er det beste for kua. Men dessverre står norsk storfe for det meste inne i fjøset, og tygger i seg kraftfôr isteden. For å oppnå høy lønnsomhet, er kraftfôret ladet med soyaprotein fra Brasil. Det norske landbruket har et omfattende bærekraftsproblem, og utviklingen går i feil retning. Det er stadig flere dyr på gården, og disse dyrene må vokse seg store på stadig kortere tid. Dette gjør at landbruket i dag må importere store mengder soyaprotein for å holde produktiviteten oppe.

Kjøttet som selges i butikken kan i mye større grad produseres ved hjelp av norske ressurser og god dyrevelferd.

Norges soyaavhengighet bidrar i dag til at brasilianske beiteområder utenfor regnskogen omdisponeres til soyaproduksjon, mens beitedyrene drives inn i Amazonas. Hvert år legger det norske behovet for soya fra Brasil beslag på et jordbruksareal tilsvarende 77.000 fotballbaner. Over en tredjedel av soyaproteinet som importeres sendes ned i magene på beitedyrene våre, som i utgangspunktet skal og bør spise gress.

Ifølge Regnskogfondet er nær halvparten av den brasilianske regnskogen nå enten borte eller skadet. Fondet opplyser om at 123.125 kvadratkilometer med regnskog er ødelagt de siste 14 årene – et område større enn Finnmark, Troms og Nordland – til sammen. Den pågående avskogingen er en global tragedie, og har store konsekvenser for mennesker, dyr, klima og naturmangfold.

Hvis bøndene kan få slippe å presse produksjonen til nye yttergrenser, kan kjøttet som selges i butikken i mye større grad produseres ved hjelp av norske ressurser og god dyrevelferd. Dessverre er den politiske prioriteringen tydelig.

Selvforsyningen og bærekraften i norsk kjøttproduksjon blir ikke bedre av at det selges mer norsk kjøtt. Løsningen ligger snarere i å redusere kjøttforbruket i befolkningen til et bærekraftig nivå, slik at det blir mulig å sette en stopper for det økende produksjonspresset i landbruket. For oss selv, bonden, planeten vår og ikke minst – kua.

Personvernpolicy