Slik så det ut i Oslo på 17. mai i 2019. Foto: NTB
Det er Norges bursdag, men én av ti nordmenn er ikke invitert
Denne teksten er til deg som tross alt ikke er alene på 17. mai.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
For andre år på rad opplever vi å måtte feire 17. mai med bremsene på. Uten livet i gaten, det lykkelige skrålet fra horder av unger, klemmene fra foreldre og besteforeldre. Uten de folksomme frokostene og grillfestene. Uten alle de morsomme gjestene.
Vi føler sikkert alle på det. At nasjonaldagen ikke er helt den samme uten friheten vår.
Men de fleste av oss har heldigvis noen. Det kan det være lurt å tenke litt på. For ikke alle har det. Noen skal være alene på 17. mai. Jeg vet hvordan det kjennes, men den som har formulert det aller best er Martine Halvorsen (23) fra Oslo: «Det føles som at Norge har bursdag, og at jeg ikke er invitert», skrev hun på bloggen sin i fjor.
Dette året gjennomførte ABC Nyheter og Norstat en spørreundersøkelse om den kommende nasjonaldagsfeiringen. Her svarte én av fire nordmenn «Jeg/vi skal være hjemme alene», på spørsmål om hva de skal gjøre på 17. mai. Av de som svarte at de skulle være alene, bor 38 prosent alene. Det betyr at minst én av ti nordmenn vil være alene på 17. mai.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er ikke lett å ta initiativ selv når du er ensom.
Det bor over 4,2 millioner voksne mennesker i Norge, ifølge tall fra SSB. Over 400.000 av dem er alene i dag. 400.000 som ikke er invitert til feiringen av denne dagen som skal være absolutt alles i dette landet.
De som er alene på 17. mai er unge mennesker, og det er eldre mennesker. Og så er det mennesker midt i livet.
«De som sjeldnest sier at de er ensomme er de som er 30-50 år, for de har ofte etablert seg og slått seg til ro. Men det kan også være sånn at hvis man er 40-50 år og blitt singel, ikke fått det til, så kan man bli ensom da også», sa psykolog Peder Kjøs til ABC Nyheter i forbindelse med undersøkelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDer har jeg vært. Skilt mann nesten førti, uten barna sine på barnas dag, uten invitasjoner. Som våkner opp til korpsmusikk. Håper at noen ringer. Ingen ringer. Tenker at jeg må jo gjøre noe. Det er jo 17. mai! Tar på meg dressen og en 17. mai-sløyfe, går ut. En runde rundt strøket jeg bor. Hilser blidt og høflig på naboer og bekjente. I en hastig mine, slik at det ser ut som jeg er på vei et sted. Til et selskap jeg er invitert i. Hjem igjen. Kanskje det tikker inn noe på mobilen. Ingen ringer eller sender melding.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet føles skamfullt å fortelle om. At Norge hadde bursdag, og jeg aldri ble invitert.
I år er jeg ikke alene, det er ikke synd på meg.
Men over fire hundre tusen nordmenn er det. Mange håper at noen vil ringe.
For det er ikke lett å ta initiativ selv når du er ensom. Det kan oppleves vanskelig og flaut og nedverdigende å invitere seg selv når man er ensom. Det kan føles umulig å stå i å skulle invitere selv og kanskje få nei. At ingen vil komme.
Det er ikke for sent. 17. mai er ikke over før den er over. Har du plass til en til, og vet om noen du tror eller vet er alene i dag. Ring dette mennesket. Kanskje sier personen nei takk. Men han eller hun blir glad for telefonen likevel.
Kanskje sier personen ja. Og du har reddet noen fra å være alene på en av de ensomste dagene i året.
