Pandemi-tiltakene:Når staten med åpne øyne driver forskjellsbehandling

Silje og Ingvar Landa eier turbussen som er deres levebrød, og får dermed ikke krisestøtte fra staten. Coronastøtte deles ut kun til turbussoperatører som leaser eller leier buss.
Silje og Ingvar Landa eier turbussen som er deres levebrød, og får dermed ikke krisestøtte fra staten. Coronastøtte deles ut kun til turbussoperatører som leaser eller leier buss. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardene ruller ut i covid-tiltak til næringslivet, men ikke i retning Ingvar og Silje Landa og andre turbuss-eiere. Alle er enige om at staten forskjellsbehandler.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når staten deler ut milliardsummer i den skala som skjer nå, er det viktigere enn noen gang at fordelingen skjer rettferdig.

Nå frykter mang en turbusseier bakrus i Stortinget 18. mai. Alternativt at champagnekorkene skal sprette. Da skal partiene i Stortingets næringskomité tone flagg:

Vil de opprettholde eller gjøre noe med en grov forskjellsbehandling i kriseordningene for turbussnæringa?

Alle, inkludert næringsminister Iselin Nybø fra «småbedriftenes parti» Venstre er enige i at staten bedriver økonomisk forskjellsbehandling overfor dem.

For utenforstående er det absurde i forskjellsbehandlingen er at staten betaler ut krisestøtte på én betingelse: At du ikke eier, men leier eller leaser turbussen.

Først ba et flertall på Stortinget regjeringen om å rette opp dette. Så sa regjeringen nei og fikk flertall i Stortinget for det. Turbussnæringa er dermed et spesielt eksempel på statlig forskjellsbehandling i en krisetid. Og nå kommer en ny runde.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortingets næringskomité skal tirsdag avgi sin innstilling til et forslag fra Fremskrittspartiet, som fastholder at de ønsker å likebehandle norske turbuss-selskaper.

Turbussnæringa må ikke undervurderes. Den består ifølge NHO Transport av rundt 500 små og store foretak og har en årsomsetning på rundt 2,8 milliarder. Selskapene har 2.700 sysselsatte og er spredt geografisk med mange arbeidsplasser i distriktene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Staten nedbetaler leasing, lukker døra for de andre

Tenk deg at du som ekteparet Ingvar og Silje Landa i Randaberg har skapt deg din egen arbeidsplass ved å kjøpe to turbusser og arrangerer reiser i Norge og Romania.

Så kommer covid-pandemien og bussene blir stort sett stående i måned etter måned. Så langt i over ett år. Men nedbetalingene løper.

Danmark og Tyskland har altså klart å løse den gordiske turbuss-knuten.

Regjeringen stiller opp med krisepakker til næringslivet, oppdatert senest da revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble lagt fram tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Staten vil dekke turbuss-selskapenes faste månedlige utgifter. Men ikke hvis du eier bussen!

– Vi er så naive at vi har lagt opp pensjonen vår ved å eie bussene. De som leaser, får sine månedlige leasingkostnader betalt av staten. Vi får ingenting. En leasingavtale varer gjerne i fem år. Etter fem år får de kjøpt bussen for en månedsleie. Da sitter de igjen med verdien av en buss. Med krisestøtta har staten da vært med på å overføre verdien av bussen til dem. Leasingavgiften minner veldig om avdragene vi som kjøper, betaler, forklarer Ingvar Landa.

– Men vi som har brukt våre egne sparepenger fra inntekter som er beskattet og føler oss som en solid bedrift, får ingen dekning for avskrivningene våre. Det er stor urett som skjer nå med busseierne! mener han.

Nedstengt og forskjellsbehandlet

Av 1600 norske turbusser gir regjeringen økonomisk krisehjelp til 900. Eierne av 700 turbusser må se langt etter pengestrømmen som går fra Iselin Nybøs (V) Nærings- og fiskeridepartement til de øvrige 900. Tallene er anslag fra NHO Transport.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

19. januar gikk et flertall i Stortinget bestående av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt inn for følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bedrifter som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leaser og leier utstyr».

Da regjeringen ti dager seinere kom med sitt nye forslag til krisepakke, var turbusseierne likevel ikke tilgodesett. Et forslag om det motsatte fra opposisjonspartiene 23. februar, ble nedstemt.

Nå gjør Frp et nytt forsøk med forslaget som kommer opp til uka.

«Turbussbransjen er i praksis nedstengt, men kompensasjonen er ikke fordelt likt på de rammede bedriftene. Det kan og må løses med en ordning som likebehandler bedrifter som eier sine busser, med de som leier dem», skriver de.

Næringsminister Iselin Nybø fastholder at hun ikke kan gi støtte til både de som leier, og de som eier turbusser:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hvis en hadde gitt støtte for alle kostnadene som påløper ved å eie driftsmidler, hadde det gitt likebehandling mellom de som eier og de som leier, men det ville innebåret å øke støtten til solide foretak med lavere fare for konkurs. Det ville dessuten ført til store endringer i regelverket og i praksis en betydelig omlegging av ordningen», skriver Nybø som svar på et spørsmål fra Arbeiderpartiets Lise Christoffersen.

Nybø vedgår at de månedlige leasingavgiftene som dekkes i form av krisestøtte fra staten, likner veldig på det å betale avdrag for dem som kjøper busser, som ikke skal få støtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«På dette punktet er det en forskjellsbehandling av bedrifter som lånefinansierer egne driftsmidler og de som leaser dem. Jeg forstår at dette oppleves som urimelig», skriver Nybø.

Småbedriftenes parti

Iselin Nybø ikke bare avviser å rette opp ordningen hun forstår kan se urimelig ut. Hun påstår rett og slett at det ville bli urettferdig. Og vanskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En særregel for denne bransjen vil ikke bare komplisere ordningen og skape nye skjevheter internt i turbussbransjen, men også fremstå som svært urettferdig overfor andre bransjer og næringer som befinner seg i lignende situasjoner», skriver hun.

Det som framstår som umulig å gjøre for Solberg-regjeringen, har danske og tyske myndigheter klart, argumenterer NHO Transport med i et brev til Næringskomitéen.

Deres konklusjon er at man ikke nødvendigvis kan eller bør kopiere danskene og tyskerne. De kommer derimot med forslag til hvordan en norsk ordning kan se ut.

I Randaberg forteller Ingvar Landa at han har fått telefon fra Iselin Nybø, men ler oppgitt når jeg sier at Venstre betrakter seg som småbedriftenes venn.

– Norwegian og de store har fått så det holder. Vi stakkarene blir ikke hørt. Men vi bidrar mye til statskassen, sier han.

Danmark og Tyskland har altså klart å løse den gordiske turbuss-knuten. Tirsdag får vi se om stortingsflertallet insisterer på at det er umulig i Norge.

Thomas Vermes kommenterer på søndagene i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.