Jordbruksopprøret:KrF og Venstre knytter landbrukspolitikken sin til Frp – derfor sprakk jordbruksavtalen

Sylvi Listhaug er sjefen i landbruksolitikken. Her er Frp-dronningen og Olaug Bollestad sammen i Stortinget under finansdebatten i november 2019, dengang begge var statsråder.
Sylvi Listhaug er sjefen i landbruksolitikken. Her er Frp-dronningen og Olaug Bollestad sammen i Stortinget under finansdebatten i november 2019, dengang begge var statsråder. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre og Kristelig Folkeparti hjalp Sylvi Listhaug til å gjennomføre den største driveren for bruksnedlegging i Norge. Bollestad må lytte til henne, og ikke bøndene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange ble indignert og overrasket over at KrF-statsråd Olaug Bollestads tilbud i jordbruksoppgjøret ble så elendig sett fra bøndenes side, at de torsdag kveld fant at de måtte bryte forhandlingene om en ny jordbruksavtale.

Vet de ikke at Fremskrittspartiet er Venstres, KrFs og Høyres foretrukne partner i Stortinget?

Vet de ikke at Erna Solbergs mindretallsregjering ikke kan få gjennom noen annen jordbruksavtale i Stortinget enn det Frp kan akseptere - et Frp som i går kveld valgte Sylvi Listhaug til partileder?

I år er jordbruksoppgjøret storpolitikk. Erna Solbergs regjering hadde ikke noe valg, annet enn å legge fram det de gjorde. Kanskje kunne de lagt på et par hundre millioner, uten at det ville monne i dagens landbrukspolitiske landskap.

Men regjeringen kan ikke legge fram noe jordbruksoppgjør Listhaug ikke vil godta. Det er jo stortingsflertallet som til syvende og sist avgjør jordbruksoppgjøret. Solberg og Bollestad kan eller vil ikke gå til de rødgrønne for å få et oppgjør gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siden av bønder og bygder blir dermed Venstre og KrF årets tapere, i og med at sistnevnte liker å fremstille seg som bondevennlige.

Langtidshukommelsen skranter for mange i politiske spørsmål. Men fra behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget i juni til stortingsvalget i september, går det ikke lang tid.

Der henter Listhaug og Bollestad millionene til de store

Listhaug er den som i 2014 fikk gjennomført den største driveren for å få færre, men kjempestore bruk i Norge. Da var hun landbruks- og matminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også den gang med Venstre og KrF som støttespillere la hun om de statlige støtteordningene. De som vil drive landbruk i industriell skala fikk fra da av årlig millionstøtte fra staten - penger omdisponert fra familiebruk og småbruk.

I frukt- og grøntsektoren hadde maksimal støtte til da vært 40.000 kroner per bruk. Over natta kunne store bruk innkassere millionbeløp i stedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ordningen kverner og kverner kontinuerlig. Og blir ikke stoppet av Olaug Bollestad i år heller, selv om hennes partifelle Steinar Reiten i NRKs Debatten 4. mai aldri så mye bedyret at det er små og mellomstore bruk KrF og regjeringen prioriterer.

Nationen nylig kunne melde at antall bønder som får milliontilskudd fra staten, er tredoblet siden 2017. Det er ikke tilfeldig.

704 av 40.000 bruk er nå blitt så store at de ifølge KrF og samarbeidspartiene fortjener så mange penger fra staten. For det var likevel ikke sånn som liberalistisk teori tilsier, at økonomien nødvendigvis blir bedre jo større man blir i norsk landbruk. De ser ut til å bli mer, ikke mindre, avhengige av støtte fra staten.

Opptil 4-5 millioner statlige kroner kan nå gå til ett eneste foretak. Hvert år. Og - pengene henter Listhaug, Bollestad & co. fra dem som framheves i festtalene om det spredte, norske jordbruket: De små og mellomstore bøndene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldri opplevd makan til trøkk

Likevel skriker også storbønder i #BONDEOPPRØR21 som har brutt ut foran årets oppgjør, av økonomisk smerte. Investeringene de har blitt jaget av statlig politikk til å gjøre, kombinert med avhengighet av flylaster med utenlandske landarbeidere, riktignok lavlønte; samt utgifter til leie og kjøp av tilleggsjord og flere melkekvoter, gjør at økonomien ikke går i hop for verken store eller små.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller i hvert fall for mange av dem.

Reaksjonene på grasrota var sterkt kritiske da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 27. april la fram sitt krav på 2,1 milliarder kroner. Det ble betraktet som altfor defensivt.

Enhver idé om at regjeringen vil be Sylvi Listhaug om godkjenning til å redusere en av de største seirene hun har innkassert, er hinsides de politiske realiteter.

Så kritisk var responsen, at organisasjonene i virkeligheten ikke hadde noe prutningsmonn å snakke om når det gjelder den økonomiske ramma.

Da Solberg-regjeringen 4. mai kom med sitt tilbud på beskjedne 962 millioner kroner, var det klart at det ble umulig å få til en avtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har i mine sju år som forhandlingsleder ikke opplevd makan til trøkk fra grunnplanet. Vi fikk stor debatt innad i Norges Bondelag om at selv kravet vi fremmet var for defensivt og svakt, sa Bondelags-leder Lars Petter Bartnes på pressekonferansen der de og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunngjorde at de ikke finner det mulig å forhandle med et slikt tilbud på bordet.

Dermed satte Olaug Bollestad en Norges-rekord: Dette jordbruksoppgjøret ble tidenes korteste. Bondeopprøret på grunnplanet ga ikke forhandlerne spillerom til å prate mer med hennes folk.

KrFs partner: Tilbudet er for høyt

Småbrukernes leder Kjersti Hoff slo fast at tilbudet opprettholder utviklinga i retning færre og større bruk.

– Samtidig ser vi at statsministeren vår i Stortingets spørretime onsdag sier at smågodt og sukkertøy er utfordringa for matberedskapen i Norge, la hun bittert til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et valgår der de rødgrønne ligger og vaker i sivet, kunne man tenkt seg at høyresiden ville fleske til med et overraskende raust tilbud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men regjeringen er smertelig klar over at et Frp i fri dressur ikke vil tillate noe sånt. Til Senterpartiets karakteristikk av tilbudet som en hån, svarte Frps landbrukspolitiske talsmann Sivert Bjørnstad at tilbudet er for høyt.

Da måtte Bollestad og regjeringen bøye seg. Frp er jo deres foretrukne partner som de er helt avhengige av.

Historisk krav om å dempe Listhaug-vrien

Vel så viktig som spørsmålet om den totale pengepotten, er striden om omleggingen Sylvi Listhaug innførte i 2014, og som den dag i dag effektueres av landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

For i jordbrukets kravdokument dukket noe nytt opp. For første gang har Bondelaget blitt med på et krav om å redusere en stordriftsfordel som har blitt innført.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I år krevde de to organisasjonene at Listhaugs grep i 2014 blir delvis reversert, ved at det blir innført et tak for hvor mye husdyrtilskudd og arealtilskudd ett enkelt foretak skal kunne få fra staten. Videre krevde de at taket på 900.000 liter kumelk Listhaug innførte for ett gårdsbruk, senkes til 600.000 liter.

Disse kravene må sies å være symbolske og ha nærmest akademisk interesse, i og med at taket ble lagt svært høyt også av bøndene. Man trenger ikke være synsk for å anta at Bondelaget her har holdt igjen.

Taket på melkekvote som ligger i kravet, innebærer for eksempel mer enn den dobbelte melkemengden av et typisk norsk gårdsbruk med 28 melkekuer og sysselsetting på to årsverk. Og det er fortsatt langt høyere enn de 450.000 litrene som gjaldt før 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men – enhver idé om at regjeringen vil be Sylvi Listhaug om godkjenning til å redusere en av de største seirene hun har innkassert som politiker, er hinsides de politiske realiteters verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En freidig Bollestad

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hevder likevel i et facebookinnlegg etter bruddet, at hun var klar til å behandle alle spørsmål i oppgjøret.

«Vi hadde vært villig til å forhandle om alt innenfor jordbruksavtalen, både struktur, investeringer, inntektsutvikling og alt annet.»

Mener Bollestad ærlig talt at hun kunne tuklet med Listhaugs store seier og så få Frp-lederen til å sikre flertall for det i Stortinget?

Statsråden som som kjempet gjennom Høyre og Frp som alliansepartner da KrF skulle gjøre sitt veivalg, er freidig nok til faktisk å påberope seg å tale på vegne av norske bønder - mot deres egne organisasjoner!

«Jeg synes det er trist og skuffende på vegne av norske bønder at jordbruket ikke engang valgte å komme til forhandlingsbordet.», skriver hun. (Min utheving).

«De har valgt bort muligheten til å styrke økonomien for tusenvis av norske gårdbrukere over hele landet.», legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun får svar på tiltale fra hundrevis av bønder og andre.

«Du har ingen rett til å være skuffet på mine vegne! Du kunne valgt å satse på norsk landbruk over hele landet og komme med en anstendig utgangspunkt for forhandling. Det valgte du ikke å gjøre. Respektløst!», skriver for eksempel Veldre-bonden Agnethe Gaalaas Baardseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Livsforlengende behandling

Men i statens tilbud avvises kravet om å dempe grepet Listhaug fikk innført, om noen skulle tvile.

«Statens forhandlingsutvalg legger til grunn at budsjettet på jordbruksavtalen gjør det mulig å gi de samlede tilskuddene den ønskede strukturprofilen, uten å gjeninnføre tak og kutte i tilskudd til foretak som har investert og tilpasset seg rammene fra 2014., står det i deres dokument.

Med andre ord hevder staten at man ved hjelp av andre ordninger i jordbruksavtalen kan sørge for at også de mindre brukene blir tilgodesett. Tilbudet innebærer 490 millioner kroner over statsbudsjettet, langt mindre enn summene de gir til gruppa av den relativt sett lille gruppa millionmottakere i jordbruket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Joda, noen tiltak til beste for små og middels bruk går det an å innføre, og noe er i ettertid blitt tilført. I 2018 kom det for eksempel på plass et nytt husdyrtilskudd for gårder opp til en viss størrelse. Gårder med minst 6 melkekuer får et økende tilskudd opp til 26 dyr. Deretter trappes tilskuddet ned, og bruk med over 50 kuer får ingenting.

Monner det?

Vel, også i kreftmedisinen finnes det livsforlengende behandling.

Slaget er tapt for bøndene – også i år.

I et annet spørsmål, forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia, har landbruket derimot grunn til å være tilfreds med Bollestad og KrF. Internt i regjeringen skal de ha motsatt seg ønsket om å lette på importen av landbruksvarer mot å få toll-lettelser på fisk til de britiske øyer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste store spenningsmoment er hvilke signaler de rødgrønne partiene gir foran neste stortingsperiode i sin innstilling når jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan gi bud om hva norsk landbruk kan vente seg dersom det blir et regjeringsskifte til høsten. Jeg tror det ikke før jeg ser det om de finner løsninger norsk landbruk kan leve med.

Aftenpostens kommentator Joacim Lund skrev onsdag at bonden må stikke fingeren i jorden i år også. Det rådet valgte bøndene altså å overhøre. Jeg har mer tro på at bonden må bearbeide jorda. Også det politiske jordsmonnet, slik de nå gjør.

Thomas Vermes kommenterer på søndagene i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.