Til uka kan Arbeiderpartiet utløse statsfrykt hos NHO

Det grønne skiftet. Hurtigutvikling av covidvaksine. Krisepakker.

Jeg har av og til lurt på hvorfor milliardene vi skattebetalere bidrar med til industriutvikling ikke gir oss et kollektivt deleierskap, slik private pengeinnskytere får i form av aksjer. Vi betaler jo bare ut.

Sånn som når Erna Solberg stolt forteller verdenssamfunnet at Norge har bidratt med 13 milliarder kroner til utvikling av covid- og andre vaksiner. Det bidrar til enorme inntekter for de store vaksineprodusentene, men meg bekjent ikke til at staten får en eneste aksje. Vi sitter bare igjen med fakturaene for kjøp av vaksiner vi har vært med på å sponse utviklingen av.

Ikke engang tilgang til vaksine fikk norske skattebetalerne til gjengjeld for den penginnsprøytingen. Vaksinene landet vårt får kjøpe, skal vi visstnok være takknemlige overfor EU for å få.

Lenger vekk fra Stoltenberg?

Dette lå i bakhodet da NHO-sjef Ole Erik Almlid onsdag rykket ut i Aftenposten med et angstrop: «Frykter at det blir mer statlig eierskap med Ap i regjering».

Almlid mener å høre nye toner fra Arbeiderpartiet om mer statlig eierskap.

«Debatten om hva staten skal eie i næringslivet, ser jeg blir et ideologisk skille og en debatt gjennom valgkampen», framholder NHO-direktøren.

Når EU-lojalitet blir til covid-nestekjærlighet

LES SAKEN

Utspillet kommer én uke før 300 delegater setter seg ved skjermene sine for å delta i Arbeiderpartiets digitale landsmøte 15. - 17. april.

I debatten og vedtakene derfra vil signalene komme om Ap mer markant vil vende ryggen til Jens Stoltenbergs privatiseringspolitikk.

Stoltenberg fikk første gang makta da hans Ap i 2000 felte Bondevik-regjeringen fordi Bondevik sa nei til forurensende gasskraftverk i Norge. Året etter benyttet Stoltenberg sin posisjon som statsminister til å slutte Ap til Høyre og Frp, og delprivatiserte Statoil.

Den gang i 2001 var bare Arbeiderpartiets mulige kommende koalisjonspartnere SV og Senterpartiet imot.

Næringsminister Giske mot Telenor-Nordvik

Delprivatiseringen av Statoil ble opprinnelig foreslått av daværende Statoil-direktør Harald Nordvik.

Samme Nordvik havnet for øvrig i klinsj med Arbeiderpartiets næringsminister Trond Giske i 2012 om en annen delprivatisert statlig virksomhet: Telenor.

Den rødgrønne regjeringen som satt da, var motstandere av Telenors salg av TV2-aksjer til utlandet. Nordvik som da var styreleder i Telenor, sto fast på salget til danske Egmont og anklaget hovedaksjonær Giske for utilbørlig press på ham som styreleder.

Det endte med at Nordvik måtte gå, og det oppsto heftige diskusjoner om næringsministerens opptreden. TV 2 ble overtatt av Egmont.

Giske ble kritisert. Offentlige eiere skal ifølge rådende ideologi ikke påvirke ledelsen i selskapene de er hel- eller deleiere av.

Ap, Sp og Rødt forventet inngrep i Hydro

Det siste fikk vi et nytt, aktuelt eksempel på da et annet selskap staten er deleier i, Hydro, tidligere i år solgte valseverkene på Karmøy og Holmestrand til amerikanske KPS Capital Partners.

Sp, Ap og Rødt protesterte.

– Det er skuffende at Hydro har besluttet å selge ut lønnsomme og moderne virksomheter på Karmøy og i Holmestrand. Det reduserer fellesskapets eierandeler i den grønne industrien vi i enda større grad skal leve av i fremtiden, sa Jonas Gahr Støre til NTB.

Senterpartiet kaller avgjørelsen en tung dag for norsk industri.

«Arbeiderpartiet forventer at regjeringen gjør det klart gjennom statens representanter i Hydros styre at arbeidsplassene på Karmøy og i Holmestrand må ivaretas», fortsatte Støre.

Altså en svært så omstridt uttalelse. På den annen side: Hva betyr det i praksis at arbeidsplassene må ivaretas? Skal en statlig aksjonær virkelig blande seg inn? Høyresiden ville uansett vite om Ap og Sp med dette går inn for å endre statens eierskapspolitikk ved å bruke eierskapet mer aktivt.

Sånne spørsmål – og omfanget av statlig eierskap bør landsmøtet avklare.

Åpner for nytt statlig eierskap

Statoil, Telenor, Norsk Hydro. Eksempler på balansekunsten Ap-landsmøtet skal håndtere. Og som kan ende med vage formuleringer som gir partiledelsen spillerom i fire år.

Hva og hvor mye av den grønne industrisatsingen staten skal være med på selv, kan deretter bli en av de store valgkampsakene de to fløyene i mellom.

Skal vi tolke forslaget til program, blir det ingen revolusjon på landsmøtet, men tegn til bevegelse slik NHO-Almlid har inntrykk av.

I inneværende stortingsperiode sier Ap-programmet at partiet går imot å selge seg ned i strategisk viktige bedrifter.

«I stedet vil vi bruke det offentlige eierskapet aktivt og forvalte statens eierposisjoner på en profesjonell og ansvarlig måte», heter det.

I forslaget til program for kommende stortingsperiode, går programkomitéen under ledelse av Jonas Gahr Støre et skritt lenger enn å ville beholde dagens viktige selskaper.

Landsmøtet vil trolig gi klarsignal for at staten skal etablere eller kjøpe seg inn i selskaper med stor strategisk interesse for Norge. Trolig vil partiet også veda at det skal «Vurdere et aktivt statlig eierskap knyttet til maritim industri for å sikre maritime arbeidsplasser og norsk verdiskaping.»

Det sies også at man skal beholde et sterkt statlig eierskap for å sikre at fellesskapet eier naturressurser, infrastruktur, felles data og bedrifter som er kritiske for å bevare kompetanse i Norge.

NHO tar gjerne imot tilskuddene våre, men ...

Landsmøtet vil gi signaler om det som er NHOs frykt, andres håp.

Historien tilsier at NHO-toppene ikke behøver å ligge våkne om natta av frykt for rødgrønne, statlige oppkjøp.

Klimaplanen vil splitte og forandre Norge

LES SAKEN

Jeg husker hvordan Per Olaf Lundteigen ble valset ned av partiets regjeringspolitikere på Senterpartiets landsmøte i 2013, da han foreslo at staten skulle kjøpe seg opp for å berge papirfabrikken på Follum fra nedleggelse.

De visste nok at regjeringssjef Jens Stoltenberg neppe ville ha noe slikt statlig oppkjøp, og kanskje var de selv enige i det.

Det Arbeiderpartiet og Senterpartiet fortsatt er klare for, er å oppfylle ett av NHOs viktige ønskemål: at fellesskapet skal betale penger til næringslivet for å få til grønnstemplet innovasjon og industriutvikling. Men vel og merke uten å gi staten eierandeler.

Risiko og fortjeneste

«Jeg advarer ikke mot staten, men mot statlig eierskap», sier Almlid til Aftenposten.

Statlige penger tar han gjerne imot, men mener det er stor forskjell på å stille opp for arbeidsplasser, og å si at staten skal eie dem.

For å slutte der jeg begynte:

Ap-landsmøtet vil ikke sette en stopper for at skattebetalerne skal bidra med milliarder til et næringsliv uten å få så mye som en aksje til gjengjeld.

Utbytte som blomstrer takket være statens tilskudd, skal fortsatt falle i aksjonærenes hender.

Som det blir sagt: Risikoen sosialiseres. Fortjenesten privatiseres.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.