Folkets tyske kjøtt kan være farligere enn du tror

NorgesGruppen tilbakekalye i forrige uke enkelte holdbarheter av karbonadedeig, kjøttdeig og burgere merket med Folkets, Meny, Spar og Kiwi, etter funn av salmonella.
NorgesGruppen tilbakekalye i forrige uke enkelte holdbarheter av karbonadedeig, kjøttdeig og burgere merket med Folkets, Meny, Spar og Kiwi, etter funn av salmonella. Foto: Norgesgruppen / NTB

Salmonellasmitten i importert tysk kjøtt har rammet norske forbrukere. Det kommer fra et land med skyhøy bruk av antibiotika i dyreholdet. Importbakteriene kan rett og slett være resistente mot antibiotika.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Skrekkbakterier i Norge?

11. mars kalte Norgesgruppen tilbake all kjøttdeig, karbonadedeig og burgere som viste seg å inneholde sykdomsbringende bakterier av typen salmonella i kjøtt importert fra Tyskland. Varemerker som «Folkets» og «Meny» rammet intetanende kunder som ble sjuke.

Senere har også andre aktører blitt utsatt for salmonella fra partiet med storfekjøtt som ble importert til Norge av Prima Jæren.

Hendelsen er en påminnelse om risikoen for spredning av sykdommer ved import av mat til Europas «reneste» land når det gjelder matproduksjon, Norge.

Tyskland, som dette kjøttet kom fra, led i 2019 av 12,5 ganger så mange sykdomstilfeller utløst av salmonella, som Norge. Og salmonella er bare én av en rekke matbårne sykdomsfremkallende bakterier.

Verst i EU, selger til oss

I Tyskland ble det registrert 13.692 tilfeller av salmonellainfeksjoner per 100.000 innbyggere i 2019. I Norge 1093. Og, som vi ser av utbruddet nå, den viktigste kilden i Norge er import.

Tilsvarende tall for en annen viktig bakterie, campylobacter, var henholdsvis 61.562 i Tyskland, 4154 i Norge, ifølge en rapport fra EUs mattilsynsorgan EFSA. Altså 15-ganger'n.

Med dette tallet er Tyskland faktisk det verste landet i EU. Men Storbritannia, som regjeringen nå forhandler en handelsavtale med og vurderer å åpne mer for matimport fra, kommer hakk i hæl: 58.718 tilfeller per 100.000 innbyggere.

Det store spørsmålet: Antibiotikaresistens

Skadepotensialet stopper ikke der. Vi risikerer at salmonellabakteriene som er importert fra Tyskland er motstandsdyktige mot middelet menneskeheten har mot farlige bakterier, antibiotika.

Minst 700.000 mennesker dør årlig i verden som følge av at antibiotika ikke kan ta knekken på bakterier lenger, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO.

Tallet på dødsofre for motstandsdyktige bakterier vil vokse til ti millioner i året i 2050, spår Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi ved Universitetet i Stavanger.

Allerede nå tar skrekkbakteriene livet av pasienter også i Norge, skriver forfatteren av boka Krigen mot bakteriene, Erik Martiniussen.

Masse bruk gjør bakteriene fryktinngydende

Antibiotikaresistens som det heter, har blitt en voksende trussel mot liv og helse. Bruken av legemiddelet antibiotika har siden 40-tallet tatt helt av. Ikke minst i USA der kveg og andre husdyr i mange år har fått det som standard tilsetning i fôret for å fremme raskere vekst.

Så galt er det ikke i Europa, men utenom Norge og Sverige har bruken vært uforsvarlig høy også her.

Norge bruker mye mindre antibiotika enn andre land, både til mennesker og dyr. De virkelig store mengdene antibiotika ute i verden går til dyreproduksjon.

Poenget er at jo mer antibiotika menneskeheten bruker, dess mer settes bakteriene i stand til å mutere slik at de blir motstandsdyktige, resistente.

Hva så med det aktuelle salmonellakjøttet? Da jeg spurte Mattilsynet om det kan være infisert av resistente bakterier, fikk jeg vite at det i disse dager blir undersøkt. Konklusjonen er i skrivende stund ikke klar.

Går bananas i antibiotika-bruk, svekker oss alle

Når vi kjøper mat fra Tyskland, baserer vi oss på en industriell landbrukssektor med skyhøyt forbruk av slike medisiner. Og med økt forbruk, styrker vi altså livsfarlige bakteriers motstandskraft. Vi skaper skrekkbakterier

Se bare på tallene:

I Tyskland ble det i 2018 solgt 90,9 mg antibiotika per kg husdyr. I Norge, som ligger desidert lavest blant 31 land, var tallet 2,9. Tyske husdyrprodusenter bruker altså 31 ganger så mye antibiotika som norske bønder!

Gjennomsnittet i EU lå på 103,2. Danmark brukte 38,2 og Sverige 12,5.

Storbritannia, som regjeringen altså forhandler med om tollettelser for matimport til Norge, bruker ti ganger så mye antibiotika som Norge, 29,5 mg per kg.

Målt i tonn forbrukte Tyskland 762,7 tonn antibiotika til dyr. Spania ligger på europatoppen med 1724,6 tonn. I Norge der bruken er strengt regulert til å kurere sykdom, gikk det med 6,1 tonn.

VILL VEST: Så mye antibiotika av ulike slag bruker europeiske land årlig på sine husdyr, målt i mg per kilo biomasse. Norges forbruk en nærmest usynlig. Foto: EUs legemiddelbyrå EMA
VILL VEST: Så mye antibiotika av ulike slag bruker europeiske land årlig på sine husdyr, målt i mg per kilo biomasse. Norges forbruk en nærmest usynlig. Foto: EUs legemiddelbyrå EMA

Slo til i grisebingene

Antibiotikaresistens bør med i vurderingen dersom man skal velge mellom langreist og kortreist meny.

Rådet kom fra Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet, i DN 15. november 2017.

Norge er det eneste landet i verden som har valgt å identifisere og sanere alle svinebesetninger med antibiotikaresistente bakterier av typen LA-MRSA, forteller han og legger til:

Forskning ved Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet viser at alle utbrudd hos gris i Norge til og med 2015 er introdusert fra utlandet. Alle utbrudd i Norge er bekjempet.

Situasjonen i Danmark er en annen. Der er trolig ni av ti svinebesetninger infisert. Beregninger viser at det vil koste om lag 18 milliarder kroner å fjerne bakterien fra danske svinebesetninger.

Lenvik forteller også at instituttet for første gang har funnet antibiotikaresistente bakterier i norsk og utenlandsk ost. Det var mest antibiotikaresistente bakterier i osteprøvene av utenlandsk opprinnelse. Noen av disse bakteriene var også multiresistente. Det betyr at de er motstandsyktige mot flere slags antibiotika.

Fri flyt prioritet nr. 1?

Også Lenvik slår fast at resistens mot antibiotika vil være årsaken til ti millioner døde globalt per år innen 2050, hvis ikke noe blir gjort.

Økt import av mat fra produksjonsmiljøer som går berserk i antibiotikabruk er neppe et skritt i riktig retning.

Mengden av importerte landbruksvarer i framtida kan bli påvirket av stortingsvalget til høsten. To av partiene, Frp og Høyre, går inn for å lette på tollvernet mot utenlandske landbruksvarer. Det skjer idet importen allerede er på topp:

«Vi har aldri importert så mye landbruksvarer som vi gjorde i 2020», skriver Landbruksdirektoratet i sin årlige rapport. Bare osteimporten økte med 12,5 prosent fra 2019 til 2020.

Enten salmonellakjøttet som er importert fra Tyskland nå inneholder resistente bakterier eller ikke, er sykdomsutbruddene en påminnelse om verdien av å bevare den norske tilstanden.

Fri flyt er ikke alltid det beste.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les flere av hans kommentarer her.

Personvernpolicy