Covid-benekteren døde, hans kollegaer fortsatte å spre løgn

Dar es Salaam, Tanzania 18. mars 2021: En mann holder en avis etter president John Magufulis bortgang.
Dar es Salaam, Tanzania 18. mars 2021: En mann holder en avis etter president John Magufulis bortgang. Foto: Stringer / Reuters / NTB

I over ett år spredde president John Magufuli sine egne uvitenskapelige teorier om korona-pandemien og om tiltakene som måtte settes inn mot covid-19. Før han døde denne uken sa hans regjeringskollegaer at han var ved god helse og arbeidet som før. Personer som spredte rykter om hans sykdom på sosiale medier ble derimot arrestert.

Stemmer: Jan Speed - Bistandsaktuelt
Nettredaktør

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

(Denne kommentaren ble først påublisert på Bistandsaktuelt.no).

Tanzanias president John Magufuli etterlater seg et helsesystem som ikke er rustet til å takle korona-pandemien og et land preget av en fryktkultur. «Bulldoseren», som han ble kalt, tålte ikke intern motstand, og hadde en autoritær forakt for råd som ikke passet inn i hans selvbilde og egne oppfatninger. Enkelte analytikere mener at han i sin regjeringstid har vært Tanzanias mektigste og mest egenrådige president siden landsfaderen Julius Nyerere.

Optimisme

Da Magufuli kom til makten i 2015 var det optimisme. Han snakket om å bekjempe korrupsjon og viktigheten av at landet skulle stå på egne bein. Landet skulle bli mindre avhengig av bistand. Kina fikk en sentral plass i utenrikspolitikken, og rådene fra de skandinaviske landene ble mindre viktige. De utenlandske selskapene som dominerte gruveindustrien skulle tvinges til å betale mer i skatt. Råvarer skulle ikke bare eksporteres, det skulle etableres videreforedlingsindustrier slik at landet fikk mer igjen for sine produkter.

Alt dette var gode tanker. Gjennomføringen var imidlertid dårlig fundert og preget av innfallsmetoden snarere enn fornuftige beregninger. De første skattekravene som ble overlevert gullgruveselskapene var så overdrevne og massive at de fleste internasjonale økonomer bare ristet på hodet.

Fryktkultur

Etter hvert ble landets næringsliv mer og mer preget av en fryktkultur. Vellykkede bedrifter lot være å snakke om suksess av frykt for å vekke oppmerksomhet fra myndighetene. Utvinningen av de store gassfeltene utenfor kysten av landet, som Equinor oppdaget, er ikke i nærheten av å bli igangsatt. Equinor har nedskrevet sine investeringer i landet, fordi det «kommersielle rammeverket (…) er ikke blitt særlig bedre».

Da Magufuli etter hvert kanskje ante at å sette store vyer ut i livet krever mer enn en bulldoseropptreden, ble heller målet å knuse kritikerne. Han ble gjenvalgt i et omstridt valg i november i fjor. Han fikk da 84 prosent av stemmene, men valget var ifølge opposisjonen preget av omfattende fusk. Flere medier rapporterte om omfattende vold og trakassering av opposisjonspolitikere, særlig på øygruppa Zanzibar.

Nye medielover har i økende grav hindret ytringsfriheten og regimet betraktet sosiale medier som et farlig redskap.

Korona-pandemien kom på et tidspunkt da Magufuli ønsket å komme politisk på offensiven igjen. Da passet det ikke at smittetallene begynte å øke i landet i april i fjor. Han kritiserte testutstyret og sluttet å rapportere til Verdens helseorganisasjon om smitte- og dødstall. Og løgnene om pandemiens omfang i landet fortsatte fram til hans død.

Fortsatt løgn

Som god katolikk var han ofte i kirken, men selv hans egne biskoper tvilte på presidentens private teorier. De sendte ut et hyrdebrev som motsa Magufulis budskap. De advarte tidligere i år om at smitten var økende og at folk måtte beskytte seg.

Det er betegnende at de siste to ukene har Magufulis regjeringskollegaer fortsatt å lyve – om at det sto bra til med presidenten. Frykt og løgn er en dårlig blanding. Det åpner for rykter og falske nyheter, og dårlig styresett. Håpet er likevel at noen av Magufulis gode ideer kan videreføres av en ny president med mer bakkekontakt og mindre ego.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy