Fem andre grunner til at Norge bør droppe AstraZeneca-vaksinen permanent

Søndag døde en av de tre helsearbeiderne som hadde blitt innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. Kvinnen var under 50 år gammel. Vaksineringen var da allerede stoppet etter at en dansk kvinne døde av blodpropp sist fredag, etter å ha fått vaksinen fra det svensk-britiske selskapet.

De alvorlige mistankene om at vaksinen kan være livsfarlig kommer mens Norge står midt i en tredje smittebølge, og idet vi begynte å se slutten på pandemien. Det er ennå ikke fastslått om det er en kobling mellom AstraZeneca-vaksinen og de rapporterte dødsfallene, men tirsdag sa overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet til NRK at han tror det er en sammenheng mellom vaksinen og de alvorlige tilfellene av bivirkninger.

Siste: Rikshospitalet har funnet årsaken til blodpropp etter vaksine

AstraZeneca-avgjørelse fra EMA torsdag ettermiddag

LES SAKEN

Tirsdag kom det også frem i en større studie at AstraZeneca-vaksinen skal ha mindre effekt mot den sørafrikanske virusvarianten, som også finnes i Norge. Sør-Afrika sluttet å bruke vaksinen allerede 7. februar.

Uten å ta stilling til det medisinske, det har ikke denne kommentatoren kompetanse til, så reiser usikkerheten rundt AstraZeneca-vaksinen følgende åpenbare spørsmål:

Hva om vi må avskrive AstraZeneca-vaksinen helt? Kan vi da greie å få vaksinert befolkningen, slik vi har sett frem til?

Tirsdag svarte Folkehelseinstituttets smitterverndirektør Geir Bukholm på dette spørsmålet.

Til ABC Nyheter sa FHI-toppen at «hvis man skulle velge å ikke bruke AstraZeneca-vaksinen i programmet videre, vil det få en ganske liten effekt på når vi har vaksinert alle over 18 år».

Overfor Aftenposten gikk han enda lenger, og uttalte at siden leveransene av vaksinen er så ustabile så klarer vi oss nesten like godt uten – og at det kan gå raskere å få fullvaksinert alle voksne siden andre vaksiner er mer effektive, slik som Johnson & Johnson som bare krever én dose.

Det er smitteverndirektøren som kan smittevern, og om vi legger dette til grunn – altså at vi greier oss vel så godt uten AstraZeneca – blir straks også andre argumenter for å la være å bruke vaksinen mer relevante og viktige.

Her er fem av dem:

1. AstraZeneca-spørsmålene skaper generell uro og frykt som går ut over motivasjonen i befolkningen for å vaksinere seg. En undersøkelse fra Opinion, publisert onsdag, viser at AstraZeneca-saken har svekket nordmenns vilje til å vaksinere seg kraftig. Omtrent ni av ti ville ta vaksine før denne uken. Nå har tallet falt til 77 prosent. Det er alvorlig om vi kommer i en situasjon hvor veldig mange velger å la være å vaksinere seg.

2. Mange helsearbeidere er redde for å ta vaksinen. ABC Nyheter-redaksjonen har vært i kontakt med flere som uttrykker denne frykten, og som ikke i utgangspunktet er redde for vaksiner. Det finnes helsearbeidere som ikke vil vaksinere seg, om de må velge AstraZeneca.

3. Vi vet allerede at bivirkningene av AstraZeneca-vaksinen er kraftigere enn av de andre. Folk blir sykere av den enn de blir for eksempel av Pfizer sin. En stund var det frarådet å benytte den på mennesker over 65 år.

Espen Nakstad om corona-utsiktene: – Bestefalls-scenariene er fortsatt gode for sommeren

LES SAKEN

4. Vi bruker mye ressurser på en vaksine vi kanskje uansett ender opp med å dumpe.

5. Usikkerheten rundt AstraZeneca er vann på mølla for vaksinemotstandere, som i sin tur kan få flere med seg på den forskrudde ideen om at vaksiner i seg selv er et onde.

Valget synes enkelt. Vi kan ikke ha en vaksine som virker mot motivasjonen hos befolkningen til å vaksinere seg – en vaksine som våre helsearbeidere er redde for å ta – om vi ikke trenger den!

Og det gjør vi ikke, ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm.

AstraZeneca-vaksinen har skapt nok usikkerhet allerede. Det er vanskelig å se for seg at tilliten kan bli gjenopprettet. Derfor virker det mest fornuftig å gjøre kort prosess, og kansellere AstraZeneca fra det norske vaksineprogrammet.