Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Det høres besnærende ut:
Alle oljeplattformene på norsk sokkel kan få driftsenergien sin i form av vind- og vannkraft fra land, framfor som nå å bli drevet av ineffektive, små gasskraftverk.
Dermed kunne mesteparten av klimagassutslippene fra Norges mest forurensende sektor (14 av drøyt 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter) bli borte i en håndvending. Og vi kan med god samvittighet leve høyt på salg av fossil energi til verden.
Det vil riktignok vil koste skjorta.
Equinor regner med at prislappen på å fikse det på deres installasjoner, lyder på 50 milliarder kroner. Mesteparten av dette betales av fellesskapet.
Og ikke nok med det: Dette grepet vil gi eksisterende, grønn industri i Norge høyere kraftpriser og dermed dårligere framtidsutsikter.
Ikke å undres over at det har blusset opp debatt i det siste om ikke elektrifisering av sokkelen er høl i hu'e.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå hva skal vi tro?
Solberg, Rotevatn og Ropstad går i likhet med de andre partitoppene inn for et grønt skifte i det norske samfunnet, inkludert næringslivet.
Stortinget begynte i fjor med et formidabelt løft i form av en covid-krisepakke til olje- og gassnæringa samt leverandørindustrien. Grønt? Ja, det skal visstnok bringe oljeselskapene og næringslivet over til fornybar produksjon.
Og så kommer storsatsingen i form av elektrifisering av sokkelen. Det kommer ikke til å koste oljeselskapene særlig. 78 prosent av investeringene, i Equinors tilfelle 50 milliarder, blir på grunn av oljeskatteregimet betalt av det offentlige, altså av oss.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVi skal altså investere nye, titalls milliarder for å understøtte fossil produksjon i en uviss lang framtid – og beskriver dette som et grønt skifte.
Gassen vi da sparer på sokkelen, kan i stedet selges på det internasjonale markedet. Og slippe ut CO2-en der. Men vi kan godskrives store nasjonale kutt i utslippene. Diskusjonen går om det i grepet med elektrifisering i det hele tatt vil få ned de globale utslippene.
Artikkelen fortsetter under annonsenCicero-forsker Asbjørn Torvanger påpekte under NRKs Debatten 25. februar at utslippene ved utvinninga av olje- og gass utgjør bare 5 prosent av utslippene ved forbrenning av den. Mesteparten av de 5 prosentene utslipp flytter vi ut til våre utenlandske kunder. Og der forbrenner de den.
En annen ting er at olje- og gassutvinningen inngår i EUs klimakvotesystem. Det betyr at det frigjøres klimakvoter på EUs kvotebørs når norsk sokkel går over fra gass- til eldrift. Det betyr at andre aktører i Europa kan slippe ut mer klimagass innenfor det maksimale taket for antall klimakvoter. Et nullsumspill.
«Fornuftig klimapolitikk må enten ha god effekt på klimagassutsleppa i forhold til kostnaden, eller stimulere utvikling av klimavennleg teknologi. Elektrifisering av oljeplattformer feilar på begge område.», skriver Torvanger i DN 5. mars.
Artikkelen fortsetter under annonsenRiktignok vil gassen ved forbruk i Europa bli bedre utnyttet enn på gasskraftverkene på sokkelen, som har lav virkningsgrad. Det kan gi en liten, positiv klimaeffekt.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen dette demmer ikke opp for et annet problem:
Kraftprisene og nettleia vil uvegerlig gå opp for alle landets husholdninger og industri som følge av det økte strømforbruket på sokkelen.
Som leder i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, forklarte på NRK Debatten:
Vi har skiftet syn. Hvis vi bruker fornybar kraft fra Norge på å elektrifisere den produksjonen, så bruker vi fornybar kraft på å forlenge bruken av fossil energi i stedet for å erstatte den.
Og:
Dette handler også om at fornybar energi er en knapp ressurs. Vi har forsinka klimaomstillinga så lenge at nå er det så mange formål som konkurrerer om den fornybare energien at det ikke er å forlenge oljealderen vi skal bruke den på.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant dem som vil oppleve økt kraftpris, er kraftforedlende industri i Norge, storforbrukere av ren strøm. For dem vil hvert øre i økt pris bety fallende lønnsomhet.
Og dermed trommer investorene med fingrene på bordet:
Nyinvesteringer bør kanskje komme i Qatar framfor Norge, når konkurransefordelen på strømpris blir omgjort til en konkurranseulempe. Rikelig, billig fossil kraft i andre land kan lokke produksjonen vekk fra det grønne Norge, til storforurensende produksjon.
Satsingen på fossil utvinning i Norge kan med andre ord skyve ren landindustri ut av Norge og over til en fossil framtid i utlandet.
– Jeg tror det har blitt klarere for folk at det å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet. Dermed kan det bli mer krevende å nå de andre målene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund til TU.no og konkluderer:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette er kraft vi også kunne trengt til andre formål.
Andre formål, ja.
Det florerer av ønsker om å bygge opp verdikjeder bygd på ren, norsk vann- og vindkraft til å opprette framtidas industri. Det kan erstatte produksjon med store klimautslipp i andre land, og trengs sårt i et Norge med enormt handelsunderskudd på fastlandet.
Det er snakk om energikrevende batteriproduksjon, produksjon av hydrogen som energibærer til erstatning for fossilt drivstoff, datasentraler og mye mer.
Alt dette trenger enorme mengder ny kraft. Og som kjent er ikke planer om massive vindkraftverk lett å få gjennomslag for.
Yara, Statkraft og Aker Horizons har for eksempel inngått en intensjonsavtale for å produsere og utvikle en verdikjede for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Norge. Men det er avhengig av at de får kjøpt tilstrekkelig og rimelig kraft til anlegget på Herøya ved Porsgrunn. Bare dette prosjektet vil kreve 3,9TWh i året.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil sammenlikning var årsproduksjonen i Norge i 2020 på 156 TWh. Og det er usedvanlig høyt.
NVE har beregnet at elektrifisering av sokkelen, industri og transport til sammen øker kraftforbruket i Norge med 23 TWh i 2040. Kraftprisen blir 10 øre/kWh høyere.
Statnett regner med at ytterligere elektrifisering av sokkelen vil kreve 10,5TWh.
Dilemmaet kommer også opp for SV, som tirsdag presenterte sin plan for grønn omstilling, melder Klassekampen. For de klarer ikke å redegjøre for hvor all strømmen skal komme fra.
Artikkelen fortsetter under annonsenProsjektet Prosess21 er et annet utspill om alle de mulige satsingsområdene for grønn, norsk verdiskaping. De legger ikke skjul på at det vil kreve omfattende utbygging av vindkraft.
Men, som om ikke dette er nok:
I august 2019 lanserte kraftbransjens organisasjon Energi Norge en storstilt plan om rett å slett å omgjøre alt energiforbruk i Norge til strøm.
De vil elektrifisere Norge på en måte som vil gi 212 milliarder kroner i eksportinntekter.
– Energi Norge ønsker Norge skal ta en posisjon som første elektrifiserte og utslippsfrie landet i verden, sa Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien under Arendalsuka det året.
Samme organisasjon ivrer for flest mulig kabler for strømeksport til utlandet, der medlemmene kan oppnår høyere kraftpriser enn i Norge. Også det krever overskudd på kraft.
Hvordan i all verden skal Norge klare å levere fornybar kraft til alle disse formålene?
Og hvor lønnsomt er det å elektrifisere sokkelen? Frps Jon Georg Dale har spurt olje- og energiminister Tina Bru (H) hvor mye det koster å redusere norske klimautslipp ved hjelp av elektrifisering på sokkelen.
Svaret var mellom 1500-8000 kroner per tonn redusert karbonutslipp! Å binde karbon ved å plante skog, koster 50 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenEffektene på de globale utslippene er usikre, skriver Olje- og energidepartementet på Dales spørsmål.
Også EU er i tvil om klimaeffekten ved å elektrifisere oljeinstallasjonene. Det vil si, i EU-kommisjonens forslag til klassifisering av hvor bærekraftige investeringer i ulike tiltak (kalt taksonomi på stammespråket), er det ikke mye tvil:
Artikkelen fortsetter under annonsenElektrifisering blir ikke godkjent. Men dette prøver regjeringen alt de kan å få EU til å endre.
Summa summarum:
Norge kan for en enorm sum til oljeselskapene, hovedsakelig betalt av staten, redusere sine nasjonale utslipp betydelig, mot at utslippene fra denne gassen i stedet overføres til andre land.
Pengene trekker prioriteringen vekk fra investeringer i oppbygging av mer grønn industri i Fastlands-Norge. De vil få økte kraftpriser som følge av både elektrifisering av sokkelen og stadig mer integrering i EUs og Storbritannias kraftmarkeder.
Hva som skal elektrifiseres i Norge, hvilke grønne verdikjeder som skal skapes og på hvilke betingelser, blir en av Stortingets aller største hodepiner i tida vi går inn i.
Foreløpig fortoner regnestykket seg som en gåte.
Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.
