Oslo tåler dette – men gjør Høyre?

Det var sårende for en osloborger å få servert Molde-ordfører (H) Torgeir Dahls reprimande i VG søndag.

Først mot den politiske ledelsen i byen vår:

«Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til. I det ene øyeblikket skriker de etter flere forskrifter fra regjeringen og i det andre etter mer frihet. Det er dårlig lederskap, etter min mening».

Så med et stikk til oss som bor her, med det retoriske spørsmålet om det er byrådet som «ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig, eller om innbyggerne ikke klarer å følge reglene».

Jeg skjønner at det kan være fristende for en gammel høyremann å sparke på leggen til en arbeiderpartimann, som endog samarbeider til venstre. For Dahl har jo rett i at Raymond Johansen og Oslo har hatt vanskeligheter med å få ned smittetallene.

Men hva trodde han egentlig han skulle oppnå med sparket? Heiarop fra resten av landet? Kudos for at han sto opp for de små, mot en uansvarlig og kravstor storby, som bare skal, skal ha? Skal ha redning for restaurantnæringen. Skal ha styringsrett over egen by. Skal ha mer vaksiner. Er det rart resten av landet blir irritert?

Torgeir Dahl (H) er ordfører i Molde, og irritert på Oslo. Foto: Berit Roald / NTB

Så hvorfor skjedde det stikk motsatte av unison støtte til Moldes bolde ordfører? Hvorfor fikk han alle mot seg i stedet?

Dette er ikke vanskelig, det er ren psykologi.

For Oslo er ingen sterk storebror i coronasammenheng. Oslo er en by som har slitt mye mer enn alle andre byer i Norge gjennom et år med pandemi. Oslo er 690.000 mennesker som har levd med nedstenging nå i over tre måneder, gamle som er fratatt alt sosialt liv, unger som ikke har fått feire bursdager, ungdommer som ikke har fått gå på skole eller trene med laget sitt. Arbeidsplasser er flyttet hjem. Folk jobber uten kolleger. Treningssentre er stengt. Restauranter er stengt. Nesten alle butikker er lukket.

Torgeir Dahl trodde han sparket oppover, men han sparket nedover, på en by og en befolkning som så vidt greier å holde seg oppreist.

Oslo er en taper i pandemien. Oslo sliter. Og slitet koster.

Visst kunne ting vært gjort bedre i de ytre bydelene. I jobben med å få deler av byen og enkelte innvandrergrupper ordentlig med på dugnaden. Visst kunne det vært tatt andre grep. Kanskje en hardere, kortere nedstenging tidligere i høst. Kanskje en større begrensning av arbeidsinnvandringen. Eller i byggeaktiviteten.

Men alle som bor i Oslo blør. Og vi gjør så godt vi kan.

Torgeir Dahl trodde han sparket oppover, men han sparket nedover, på en by og en befolkning som så vidt greier å holde seg oppreist.

Det var en tabbe. For da er han ikke modig, bare usympatisk.

Molde-ordfører letter på sløret om kontakten med statssekretær

LES SAKEN

Og tabben gjør han ikke alene. Tirsdag kom det frem at ordfører Dahl har fått hjelp til å få kontakt med VG fra øverste hold. Fra statsministerens kontor. Fra Erna Solbergs egen statssekretær Peder Weidemann Egseth.

Han har en dårlig dag på jobben, etter at både Erna Solberg og Bent Høie har gått ut med tydelig kritikk av utfallet mot Oslo – og nå må statsministeren fekte unna insinuasjoner om at hun var informert om lyskesparket fra Romsdal.

Ordfører Dahl og statssekretær Egseth gjorde corona til partipolitikk. Det er smålig i seg selv. Rett ut ynkelig blir det når de i stedet for å ramme Arbeiderpartiet endte opp med å ramme sitt eget parti.

Om Dahl er lite imponert over Oslo, kan jeg love at Oslo er enda mindre imponert over Dahl og Egseth.