Kjennelse til uka:

Høyesterett strever med Norges selvstyre under EUs paraply

Nei til EU aksjonerer utenfor Høyesterett 13. januar i år, i forbindelse med starten på behandlingen av Nei til EUs ACER-søksmål, der det skulle tas stilling til om saken kan prøves for domstolene. Nå faller avgjørelsen.
Nei til EU aksjonerer utenfor Høyesterett 13. januar i år, i forbindelse med starten på behandlingen av Nei til EUs ACER-søksmål, der det skulle tas stilling til om saken kan prøves for domstolene. Nå faller avgjørelsen. Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Mandag 1. mars er en spennende dag for diskusjonen om norsk suverenitet i EØS-avtalen. Da avsier Høyesterett sin Acer-dom. Og bakom venter jernbanepakka.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Etter mange år med overføring av norsk suverenitet til EU fra det EØS-glade flertallet i Stortinget, har spørsmålet om mulig grunnlovsbrudd omsider presset seg fram til Høyesterett.

I januar behandlet Høyesterett en anke fra Nei til EU, som krever å få avklart om Stortingets salami-kapping av norsk selvstyre til fordel for EØS-avtalen Norge har inngått med EU, faktisk er lovlig.

Staten, ved regjeringsadvokaten, vil nødig la en slik organisasjon få fremme et slikt søksmål for domstolene. Og de vant i tingretten og lagmannsretten:

Nei til EU har ikke rett til det. Organisasjonen ga seg ikke med det.

Saken som gikk for Høyesterett i januar, dreier seg rett og slett om Nei til EU overhodet har anledning til å reise spørsmålet for en norsk domstol.

1. mars kommer altså Høyesterett med sin avgjørelse – siste ord i den saken.

Mer og mer overnasjonalitet på vei

Dråpen som fikk begeret til å flyte over for nei-folket, var da Stortinget 22. mars 2018 vedtok å slutte Norge til EUs energipolitikk i det som kalles «Energimarkedspakke 3».

Dette er EUs tredje energimarkedspakke:

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass.

Pakken inneholder et sett av direktiver og forordninger som skal bidra til å harmonisere betingelsene for handel i EUs indre energimarked. Med enkelte senere tillegg, omfatter den tredje energimarkedspakke:

• ACER-forordningen, forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (Agency for the Cooperation of Energy Regulators – ACER)

• Forordningen om grensekryssende krafthandel, forordning (EF) nr. 714/2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene/ om adgang til nettverket for grensekryssende elektrisitet

• Gasstransmisjonsforordningen, forordning (EF) nr. 715/2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass

• Transparensforordningen, forordning (EU) nr. 543/2013 om innsending og offentliggjøring av opplysninger på markedene for elektrisk kraft

• Tredje elmarkedsdirektiv, direktiv 2009/72/EF om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft • Tredje gassmarkedsdirektiv, direktiv 2009/73/EF om felles regler for det indre marked for naturgass
• Tre kommisjonsbeslutninger

KILDE: Regjeringsadvokaten

Les mer i regjeringens stortingsproposisjon

Energimarkedspakka er betegnelsen på et omfattende lovverk på elektrisitets- og gass-sektorene, og er mest kjent for at øverste myndighet er EUs energibyrå Acer.

Tallet 3 skyldes at energilovverket i EU skritt for skritt gjøres mer overnasjonalt, i stadig nye bølger av ny lovgivning.

Etter 3 kommer 4, også til oss gjennom EØS-avtalen. EU har for lengst vedtatt sin fjerde energimarkedspakke, som snart kommer seilende på en fjøl til Norge.

«Ettersom EUs markedsmodell utvikler seg, blir det også stadig tydeligere at utformingen og vedtakelse av metoder og vilkår til retningslinjene sannsynligvis vil få stor betydning for regulering av kraftmarkedet.», heter det i en redegjørelse om hva Norge videre har i vente fra EUs lovgivere.

Og EU gir seg neppe med firer'n heller.

Nei til EU mener overføringen av suverenitet i tilslutningen til den tredje energimarkedspakka var så stor, at Stortinget skulle ha fulgt Grunnlovens paragraf 115 da de behandlet saka.

Den krever at minst 3/4 av representantene må stemme for, og at minst 2/3 av dem må være til stede.

At Stortinget nøyde seg med alminnelig flertall etter Grunnlovens paragraf 26, ble altså brakt inn for retten.

Så kom jernbanepakka

Så har Høyesterett fått enda en sak om Stortingets avgivelse av suverenitet via EØS-avtalen.

SPØR HØYESTERETT: Stortingspresident Tone W. Trøens brev til Høyesterett 17. desember 2020.
SPØR HØYESTERETT: Stortingspresident Tone W. Trøens brev til Høyesterett 17. desember 2020.

En spesiell sak. For opposisjonen, bestående av forslagsstiller SV, fikk også med seg Ap, Frp og Sp på å blåse støv av en grunnlovsparagraf som ikke har vært brukt siden 1945!

Paragraf 83 sier at Stortinget kan innhente råd hos Høyesterett i spørsmål der man er i tvil om Grunnlovens bestemmelser overholdes.

Spørsmålet dreier seg om overføring av enda mer av makt over jernbanen, og i så fall etter hvilken stemmerettsregel:

Grunnlovens paragraf 115 som krever 3/4 flertall, eller paragraf 26 som tillater et slikt vedtak med alminnelig flertall.

Alminnelig flertall kan brukes når det er snakk om «lite inngripende» overføring av makt.

Viktig brudd med EØS-prinsipp

På jernbanesektoren gjennomførte EU sin 4. «pakke» allerede i 2016. Nå står Norge for tur til å innlemme den i EØS-avtalen. Den vil blant annet innebære at all jernbanedrift, med små muligheter for unntak, i all framtid må konkurranseutsettes.

Sist oktober spurte jeg samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) om det var noen norsk jernbanestrekning som kunne kvalifisere til unntak fra anbudskravet, og fikk til svar:

«Når det gjelder dette unntaket, har ikke jeg eller mine fagfolk gjort noen konkret vurdering av om det er noen strekninger, eller hele jernbanenettet for den saks skyld, som vil kunne omfattes av unntaket. Det er flere av EUs medlemsstater som selv i sin tid ønsket å få inn denne unntaksbestemmelsen, og det er derfor grunn til å tro at den er til for å kunne brukes. »

Men da Stortinget 17. desember i fjor behandlet tilslutning til den omstridte jernbanepakka, besluttet flertallet, mot regjeringspartienes vilje, først å innhente Høyesteretts mening i spørsmålet om kvalifisert flertall før man beslutter noe.

Det spesielle med jernbanepakka er at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge.

I EØS-avtalen omgår man vanligvis grunnlovsforbudet mot å overføre myndighet til organisasjoner Norge ikke er medlem av, ved å gå via tilsynsorganet ESA, som har i oppgave å kopiere EU-vedtakene.

At dette ikke er tilfelle med jernbanepakka, skjerper dilemmaene om å svekke Norges suverenitet via EØS-avtalen.

Stortinget har gjort det til praksis

I denne spesielle saken valgte Høyesterett å be interesserte instanser å uttale seg før de starter sin behandling av spørsmålet. Da fristen utløp 29. januar hadde det kommet inn åtte uttalelser.

Blant dem var regjeringsadvokatens.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted innleder den 26 sider lange høringsuttalelsen med å påberope seg at Stortinget selv har innledet en praksis med å si at suverenitetsavståelser de gjennomfører, er lite inngripende:

«Dersom en traktat innebærer formell overføring av myndighet som etter Grunnloven tilligger norske statsmakter, er det imidlertid gjennom langvarig og sikker konstitusjonell praksis lagt til grunn at § 26 annet ledd kan brukes så lenge myndighetsoverføringen er «lite inngripende».»

Uttalelsen er en interessant gjennomgang, som det vil føre for langt å komme inn på her.

Sejersted må sies å vær en av, eller kanskje den fremste eksperten på EØS-rett her i landet. I sju år forsvarte han Norges posisjon i stridigheter mot EFTAs tilsynsorgan ESA i EØS-spørsmål, som ansatt hos regjeringsadvokaten.

I 2010 ble han utnevnt av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til å lede arbeidet med å lage en stor utredning om EØS, der bestillingen uttrykkelig fastslo at utredningen ikke skulle vurdere alternativer til EØS.

Selv er både Støre og Sejersted for øvrig erklærte tilhengere av EU-medlemskap som bedre enn EØS-avtalen.

Ekspertene strides

Juss-professorene Christoffer Conrad Eriksen (Universitetet i Oslo) og Eirik Holmøyvik (Universitetet i Bergen) trekker stikk motsatt konklusjon i sin uttalelse.

Holmøyvik kom allerede i mai 2013 med en brannfakkel i Nytt Norsk Tidsskrift:

Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU - uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Nå konkluderer de to professorene slik i sin uttalelse til Høyesterett:

«Prinsipalt meiner vi Grunnlova paragraf 26 andre ledd ikkje gir heimel for å overføre kompetanse til kå gjere vedtak med direkte verknad overfor privatpersonar eller føretak i Norge. Slik heimel finst Grunnlova paragraf 115.

Subsidiært, dersom Høgsterett likevel skulle kome til at Grunnlova paragraf 26 andre ledd kan heimle ei slik overføring, meiner vi kompetansane det er snakk om i smband med EUs fjerde jarnbanepakke går over det som etter Stortingets praksis så langt må reknast som «lite inngripande» i Grunnlovas kompetansereglar.»

NHO mener at Stortinget skal fatte sin beslutning uavhengig av hva Høyesterett måtte mene.

Stortinget selv betrakter Høyesteretts vurdering kun som rådgivende.

Også selskapet Flytoget AS uttaler seg. De advarer mot omfanget av myndighetsoverføring ved jernbanepakka.

«De nye mulighetene som Norge måtte få av å innlemme den fjerde jernbanepakken i norsk rett virker å være begrensede, samtidig vil det skje en ikke ubetydelig og ikke reverserbar overførsel av myndighet til EU på flere områder.», skriver de.

Nei til EU står - ikke overraskende - fast på at jernbanepakka kun kan vedtas med kvalifisert flertall ett paragraf 115 i Grunnloven.

Politisk EØS-drama for åpen scene

Bak den tørre juridiske dragkampen ligger et politisk drama, slik DNs kommentator Kjetil Wiedswang så treffende beskrev 20. oktober i fjor:

«Hadde Stortinget valgt å definere myndighetsoverdragelsen som noe annet enn 'lite inngripende' ville sannsynligvis Norge for lengst vært ute av EØS-samarbeidet. Et blokkerende mindretall fra SV, Senterpartiet og noen til ville stanset en lang rekke lover og direktiver.»

Han tok for gitt at Stortinget skulle avvise noe slikt. Det har ikke skjedd så langt. I stedet venter man altså på Høyesteretts tolkning.

Hvordan den blir fulgt opp av de ulike partiene i Stortinget, bør bli et spennende valgkamptema før høstens stortingsvalg.

Det står både om norsk jernbane- og arbeidslivspolitikk. Og ikke minst det demokratiske selvstyret.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Du kan følge Høyesteretts avsigelse direkte fra kl. 9, 1. mars, her.

Personvernpolicy