Perspektivmeldingen:

Nå er regjeringen enig i at globaliseringen har gitt ulikhet. Og fortsetter som før

Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner under fremleggelsen av regjeringens perspektivmelding forrige uke.
Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner under fremleggelsen av regjeringens perspektivmelding forrige uke. Foto: Berit Roald / NTB

Regjeringens framtidsvisjon gir støtet til valgkamp om globaliseringens gleder og ulikhetsnorge.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

På begynnelsen av 90-tallet rakket den verdenskjente økonomen, senere Nobelpris-vinner, Paul Krugman ned på dem som advarte mot globalisering og fri konkurranse over hele kloden.

For ikke lenge siden kom Krugman til at det var han selv som hadde tatt feil.

Han og andre toneangivende økonomer bommet fullstendig på ett punkt. Et viktig punkt. Globaliseringen gikk over alle støvleskaft. De økonomiske ulikhetene mellom folk økte dramatisk uten at økonomene på forhånd hadde tenkt på det.

Da det gikk opp for Krugman hvor mange familier og lokalsamfunn i USA som gikk dukken på grunn av importkonkurranse fra land som Kina, var det et hardt slag. Og han begynte å lure på om økonomene som hadde prediket fri konkurranse var årsak til Donald Trumps fire år som president.

En annen ekspert, en av verdens fremste ulikhetsforskere, Branco Milanovic, har riktignok vist at globaliseringen også har sine vinnere utenom milliardærene.

Nemlig hundrevis av millioner av verdens fattigste. De har fått littegrann mer å rutte med.

Men arbeider- og middelklassen i rike land har tatt smellen. De aller største vinnerne er verdens mangemilliardærer, som legger på sine formuer år for år.

Mer ulikhet, ja

Med dette i bakhodet lurte jeg på hva Solberg-regjeringen ville si om ulikhet og virkninger av globalisering på det norske samfunnet i Perspektivmeldingen de la fram 12. februar.

Perspektivmeldinger er de langsiktige, strategiske utsiktene regjeringene ut fra sine politiske ståsteder legger fram en gang hvert fjerde år, og som blir diskusjontema i Stortinget.

Og jammen kommer de nå med innrømmelse om at globaliseringen har ført til økende ulikheter og reiser en rekke spørsmål.

Spørsmål som vil bli besvart på ulikt vis av partiene foran stortingsvalget 13. september.

Sinnsvakt frekt

Men først litt om et annet fordelingsspørsmål; fordeling mellom generasjoner. I hvilken grad river den nåværende generasjonen teppet vekk under framtidige?

«Finansiering av fremtidens velferdssamfunn vil kreve gode og bevisste valg, og det kan ikke vente», skriver regjeringen i meldinga, og slår fast at framtidige regjeringers økonomiske handlingsrommet vil skrumpe.

På side 23 går det fram at Solberg-regjeringen har benyttet seg av et handlingsrom på 21 milliarder kroner de siste åra.

Men de mener etterfølgerne må holde seg innenfor null.

Sinnsvakt frekt, freste kommentator Hans K. Mjelva i BT.

«Under Solberg-regjeringa har eit allereie stort statsbudsjett blitt endå større», påpeker han. Mens de mener etterfølgerne må være kjipe.

Trøsten er at vi dør tidligere

Regjeringens pengebruk har skjedd mens de hele tida har kjent til utfordringene de beskriver i perspektivmeldinga:

Flere eldre vil gi økende offentlige utgifter, og hvis ikke flere kommer i jobb, blir det for få sysselsatte i forhold til trygdede, er budskapet til kommende generasjoner.

Likevel har Solbergs regjering tatt for seg av oljepenger, blant annet for å dekke opp et tosifret antall milliarder i skattelette for landets rike.

Foreldregenerasjonen har forsynt seg så sjenerøst at dagen unge kommer til å få svi, anklager lederen for ett av regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner, Unge Venstres Sondre Hansmark.

I DN fikk han tirsdag svar av den pensjonerte kokken Helge G. Galtrud på Lillehammer. Han begynte å arbeide som 18-åring og får etter 45 års arbeid 329.285 kroner i pensjon. Av dette trekkes 65.842 kroner i skatt.

«Jeg synes ærlig talt det ikke er en så veldig stor porsjon jeg og andre arbeidsfolk i min generasjon har fått utdelt. Hansmark (og finansministeren) får trøste seg med at kokker i gjennomsnitt dør minst ti år tidligere enn akademikere», skriver Galtrud.

I parentes bemerket etterlater foreldregenerasjonen seg også et Oljefond på 11.230 milliarder kroner til kommende generasjoner.

– Klasse, ikke generasjon

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen avviser at konflikten går mellom generasjoner:

«Når regjeringa snakker om at dagens unge må jobbe mer og jobbe lengre, så vet vi at det ikke er dynastiarvingene og direktørsønnene de snakker om. For de stiller jo med egenkapital på fødestua og investerer i både bolig og privat pensjons- og helseforsikring som gjør dem immune mot perspektivmeldingas dystre spådommer for velferden», skriver hun i Klassekampen 16. februar.

Ifølge henne er det å snakke om generasjoner i økonomisk politikk først og fremst en måte å unngå å snakke om klasseskiller på.

«Bygningsarbeideren i 2060 står skulder ved skulder med hjelpepleieren i 2021, ikke med milliardærarvingen som tilfeldigvis er født samme år.», skriver hun.

Ujevn fordeling, svekket legitimitet

Økonomen Paul Krugman er blant dem som altså har påpekt økende økonomiske ulikheter her og nå, med frislipp av global konkurranse som én viktig grunn.

Nå har reaksjoner kommet, forsterket av covid-krisen, med voksende krav om mer vern av lokal eller nasjonal produksjon og ønske om å sikre mer kontroll med alle ledd i produksjon av viktige varer.

Så hva sier regjeringen i sin perspektivmelding?

«I mange vestlige økonomier har gevinster ved handel og teknologisk utvikling blitt ujevnt fordelt og ført til økende ulikhet. Kostnadene ved omstilling bæres av dem som ser sine jobb- og lønnsutsikter svekket», bekrefter de og fortsetter:

«Omstillingen som følger av åpne markeder, blir da en byrde for deler av befolkningen selv om det er en kilde til økt velstand på samfunnsnivå. Det svekker legitimiteten til handelsfremmende politikk».

Utjevnende skattepolitikk?

Dette mener regjeringen å matche ved lønnspolitikk og det de kaller en utjevnende skattepolitikk.

Ja, skattepolitikken har vært utjevnende, men siden 2013 har vi opplevd sterk omfordeling idet de søkkrike har fått store skattelettelser og det økonomen Thomas Piketty advarer aller sterkest mot, har skjedd:

Arveavgiften har blitt fjernet. Milliardærarvingenes forsprang øker ytterligere.

Og senest i Stortingets spørretime 17. februar avviste statsminister Solberg Ap-leder Jonas Gahr Støres ønske om at selskaper som får økonomisk covid-støtte fra fellesskapet, ikke skal få lov til å dele ut utbytte til aksjonærene.

Dagen etter viste et oppslag i NRK klart at regjeringen gladelig deler ut støttemillioner til boliginvestorer som lar være å leie ut boliger – for å få stort nok omsetningsfall til å at staten pumper krisestøtte inn i deres pengebinger.

Kontrasten er stor til boligsøkere som ikke har råd til å kjøpe noe eget og er prisgitt et boligmarked med mangel på rimelige leiligheter i Oslo og andre pressområder.

Svekker handlingsrom, styrker selskaper

Perspektivmeldingen kommer med interessante betraktninger om globalisering og frihandel, der de faktisk kommer kritikerne i møte.

Her er et par av de andre dilemmaene Perspektivmeldingen lister opp:

  • Nasjonalt handlingsrom påvirkes av internasjonale forpliktelser og motstanden mot økonomisk integrasjon kan skyldes ønske om nasjonal suverenitet. Internasjonalt regelverk for handel har til hensikt å redusere flere handelshindre enn toll og stiller krav til likebehandling i nasjonal regulering. Forpliktelser i internasjonale avtaler kan dermed begrense landenes regulatoriske frihet.
  • Enkelte handelsavtaler åpner for at utenlandske selskaper som mener seg urettferdig behandlet, kan gå til sak mot nasjonale myndigheter i egne tribunaler for tvisteløsning. Domsavsigelser i favør av utenlandske investorer kan begrense nasjonale myndigheters rett til å regulere i eget marked.

Litt skadelig, men bra

Men konklusjonen er alt i alt at globalisering er bra.«Å finne den rette balansen mellom internasjonale forpliktelser og nasjonalt handlingsrom krever avveining mellom ulike hensyn.», lyder den forsonlige formuleringen.

Og tro det eller ei; Ifølge regjeringen vil stormakter og store selskaper ta seg større friheter dersom utviklingen skulle gå i retning mindre av det som på hyggelig vis blir kalt «internasjonalt samarbeid».

Ja, det kan faktisk gi små land som Norge mindre nasjonalt handlingsrom.

Kort og godt: Det nye er at ikke bare Paul Krugman, men også hjemlige politikere fra Høyre, Venstre og KrF innser at mer frihandel og globalisering – i deres språkdrakt «internasjonalt samarbeid» fører til større økonomisk ulikhet.

Det gamle er at Solberg-regjeringen ser ut til å fortsette på samme vei med større entusiasme enn den forhenværende hyperliberalisten Krugman.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Personvernpolicy