Ny bok:

Ayyan Hirsi Ali advarer europeiske kvinner mot muslimsk mannskultur. Kan vi avvise henne?

Omstridt: Ayyan Hirsi Ali og lever under drapstrusler.
Omstridt: Ayyan Hirsi Ali og lever under drapstrusler. Foto: Gage Skidmore / Wikipedia

Europeiske kvinner er blitt fritt vilt for innvandrede muslimske menn. Det påstår somaliskfødte Ayyan Hirsi Ali i sin nye bok som ble utgitt sist uke.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

På midten av 70-tallet fikk jeg, som ung mann sammen med kjæreste på haiketur, skyss til utkanten av Paris. Vi tok metroen til en tilfeldig stasjon inne i byen, gikk opp trappene og steg forventningsfulle ut på gata i verdensbyen.

Førsteinntrykket ble sjokkerende: Vi ble umiddelbart omringet av en flokk unge, arabiske menn som begynte å tafse på dama.

Nesten 20 år etter, i 1992, hoppet den unge, somaliske kvinnen Ayyan Hirsi Ali av i Nederland, på vei til et arrangert bryllup i Canada.

Også hun ble sjokkert, men av motsatt grunn:

I sin nye bok som på dansk heter «Frit bytte. Indvandring, islam og truslen mod kvinder» (Politikens forlag) beskriver hun det for henne utrolige synet av en by der kvinner fritt gikk rundt utilslørt, reiste kollektivt og var på kafé uten mannlige oppassere.

I boka kommer hun med sin forklaring på hendelser som det jeg opplevde i Paris, et problem som ifølge henne har blitt mangedoblet i årene siden.

Forklaringen, virkningen av massiv innvandring av unge, mannlige muslimer til Europa, vil vekke kraftige reaksjoner. Men alt hun skriver kan ikke bli avfeid som kollektiv stigmatisering av disse folkegruppene.

En blodig trussel

Ayyan Hirsi Ali fikk asyl og statsborgerskap i Nederland, jobbet som vaskehjelp men ble snart forfatter, filmskaper og til og med parlamentsmedlem i det høyreliberale partiet VVD fra 2003 til 2006.

Fra å være troende muslim markerte Ali seg som islamkritiker, noe som startet etter 11. september 2001. Fra 2002 av måtte hun leve på hemmelig adresse med konstant politibeskyttelse.

Det nye Ali vil ha fram, er at også europeiske kvinner flest nå får sin frihet innskrenket på grunn av innvandrede menn.

I 2004 lagde hun filmen Submission (Underkastelse) sammen med den kontroversielle regissøren Theo van Gogh. Den handler om kvinners rolle i islam. Snart etter ble van Gogh drept av en radikal islamist. Til den blodige kniven var det festet et fem siders brev rettet til Ali, med dødstrussel.

ABC Nyheter omtalte henne som som «drapstruet vantro» allerede i 2007. I 2017 var hun i søkelyset igjen da en av arrangørene av en kvinnemarsj mot Donald Trump twitret at hun skulle ønske hun kunne ta vaginaen fra Ali – hun fortjente ikke å være kvinne.

Mener innvandringen innskrenker kvinners frihet

Budskapet i den nye boka er at den store innvandringen fra Midtøsten, Nord-Afrika og Sørøst-Asia til Europa, ikke minst i 2015, påvirker Europa på en måte politikerne ikke har tatt alvorlig.

Med omfattende statistikk, referanser og intervjuer hun og hennes team har gjort i flere land, begrunner hun følgende advarsel:

Den mannsdominerte innvandrerbefolkningen som har kommet til Europa, bringer med seg sitt kulturelle syn på kvinnen. Det har virkninger utover det man har tenkt til nå.

I et par årtier har debatten handlet om hvordan noen menn behandler sine egne familiemedlemmer, blant annet med vold begrunnet med æresbegreper.

Det nye Ali vil ha fram, er at også europeiske kvinner flest – som til nå har tatt for gitt å leve så frigjort som det ikke har vært muslimske kvinner forunt – nå får sin frihet innskrenket på grunn av innvandrede menn.

Det gjelder ikke bare de nyankomne asylsøkerne, mener hun, men også menn som er født og oppvokst i Europa som barn av innvandrere.

Trass i at hun understreker at mange andre menn enn de muslimske utøver vold mot kvinner, og at langt fra alle muslimske menn er slik, vil hun nok møte kritikk for et slikt syn.

Ali sier selv temaet er vanskelig i en tid preget av identitetspolitikk, med et hierarki av offertenkning der det er umoderne å snakke om muslimske menns vold mot europeiske kvinner.

Ikke u-landa som kom etter

All informasjonen hun har samlet og presenterer, gjør at boka likevel ikke kan helt overses.

Tre tiår etter at Ali landet i Nederland, er det ifølge henne ikke en selvfølge lenger at kvinner kan gå fritt rundt overalt. Et voksende antall europeiske kvinner føler seg utrygge. Saker om voldtekt, tafsing og sexsjikane i det offentlige rom er blitt mer utbredt.

Det er ingen hemmelighet, men politisk ukorrekt å påpeke at gjerningsmennene i uforholdsmessig høy grad er unge mannlige immigranter fra Midtøsten, Asia og deler av Afrika, skriver hun.

På 90-tallet antok hun at utviklingslandene med tida ville komme til å likne Europa.

«Den gang kunne de færreste forestille seg at deler av Europa tvert imot ville begynne å overta holdninger og oppfattelser fra kulturer som uttrykkelig ikke anerkjenner kvinners rettigheter», skriver Ali og beskriver at kvinner er blitt borte fra gatebildet i visse bydeler i europeiske byer.

Lærer av islamistene

Hun anklager europeiske regjeringer og embetsverket for å ta lærdom av islamistiske strategier:

I stedet for å overvåke menns atferd, ønsker de å begrense kvinners frihet. De bør unngå å komme i situasjoner der de risikerer å bli overfalt, sies det.

I 2015 sendte gymnasrektor Martin Thalhammer i Pocking i Østerrike ut brev til foreldrene med oppfordring til å la deres døtre gå mer tekkelig kledd for ikke å vekke seksuelt begjær hos de syriske flyktningene som var innkvartert i skolens gymsal.

I Östersund i Sverige oppfordret politiet kvinner om ikke å være alene ute om kvelden, etter en rekke voldelige angrep i mars 2016.

Ali har inntrykk av overgrep fra innvandrere i form av tafsing, sjikane og voldtekter hovedsakelig skjer i det offentlige rom.

Men hva med hjemmets lune rede? Slik jeg leser en av de mange statistikkene hun presenterer, er kvinners nærstående menn fortsatt farligst for dem, statistisk sett. Altså de gode, gamle europeerne ...

Kjønnsdeling og fortiing

Tendenser til kjønnsdeling, paradoksalt nok som i islamske samfunn, er i ferd med å vokse fram i Europa som følge av innvandringen, framholder Ali.

Statement-festivalen i Sverige er åpen for alle utenom vanlige menn – kvinner, transmenn og «binære» personer, er ett eksempel av mange i boka.

Mens politiet i Tyskland og Sverige prøvde å holde skjult massive overgrep begått av muslimske innvandrergutter og -menn mot jenter og kvinner på festivaler og andre offentlige sammenhenger.

Det verste eksemplet er da politiet i Köln etter nyttårsaften 2015 meldte at kvelden stort sett forløp fredelig.

Da hadde 1500 menn, mange nyankomne asylsøkere med arabisk og nordafrikansk bakgrunn, samlet seg utenfor jernbanestasjonen og omringet kvinner, sjikanert og overfalt dem. 661 kvinner anmeldte seksuelle overgrep. Flere av dem ble kalt for rasister når de fortalte hva de hadde opplevd, fordi de påpekte at mennene var utenlandske.

Utopisk integrering

Ayyan Hirsi Ali mener det hun kaller «integreringsindustrien» har spilt fallitt.

Etter ti år har kun 49 prosent av flyktningene i Europa ervervet seg godt kjennskap til språket. I EU forlater 49 prosent av dem skolen uten eksamen. I Danmark hadde mannlige etterkommere av ikke-vestlige immigranter tre ganger så stor sannsynlighet for å bli dømt for voldsforbrytelser, som etnisk danske.

Det store flertallet av innvandrere har like lite å gjøre med de negative utviklingstrekkene boka beskriver, som du og jeg.

Som forhenværende parlamentariker i Nederland har Ali liten tro på integrasjons-anstrengelsene. Store deler av offentlige milliarder gikk til konsulenter, velmenende organisasjoner og representanter for etniske grupper, som alle som én lovet integrasjon i utopisk omfang.

Når resultatene skulle evalueres, mottok vi store rapporter om hvordan rasisme, diskriminerig og fordommer holdt folk nede, forteller hun.

Å pumpe milliardbeløp inn i et tilsynelatende uløselig samfunnsproblem har ifølge Ali skapt et nytt skikt av prosjektmakere.

Alis seks punkter til løsning

Så hva er hennes løsning?

1. Opphev det eksisterende asylsystemet. Det kan ikke lenger håndtere utfordringene som følge av borgerkriger, voldelige konflikter og global migrasjon.

2. Identifisér push-faktorene. (årsaker til at folk forlater hjemlandet). De vestlige landene må avsette ressurser til å gjøre noe med sikkerhetsutfordringer og økonomiske forhold i landene migrantene kommer fra. Ellers vil flre millioner sette livet på spill for å komme over Middelhavet.

3. Også pull-faktorene. (forlokkende ting ved Europa). Man må overveie det tillokkende ved rundhåndede velferdsstater i Vest-Europa. Hvor sosiale ytelser gis til et stort antall mottakere som aldri selv har bidratt til systemet. Den opprinnelige velferdsstaten bygd på forestillingen om gjensidighet, men ligner for nyankomne mer på borgerlønn.

4. Gjeninnfør rettssamfunnet. Europeiske land er for ettergivende mot voldsforbrytere.

5. Lytt til velintegrerte innvandrere. Det er mange eksempler på migranter fra den muslimske verden som har endt som veltilpassede, liberale europeere.

6. Seksualundervisning til alle barn.

Ayyan Hirsi Ali spiller inn i debatten som raser i EU og Norge hvordan man skal håndtere migrantene som banker på Europas dører.

Hennes første punkt er for øvrig noe UDI-direktør Frode Forfang allerede i 2016 slo fast, at dagens asylrett må oppheves.

Venstresiden, jøder og LGBTQ

Hun påpeker at det er arbeiderklassen som merker følgene av innvandringen. De nyankomne slår seg vanligvis ned i deres omgivelser. Det er de som blir utsatt for konkurransen om stadig færre stillinger og ressurser.

Og husk, formaner hun, det er ikke bare kvinnene som blir truet. Også LGBTQ- og jødiske miljøer blir angrepet av immigranter fra kulturer som er fiendtlig innstilt til selve deres eksistens.

Enig eller ikke med Ayyan Hirsi Ali, boka hennes tilbyr fakta og kontroversielle tanker som kan brukes eller kastes i Europas famling etter en velfungerende innvandrings- og integreringspolitikk.

Det er ingen tvil om at boka kan gi næring nettopp til innvandrings- og islamfiendtlige krefter. De vil bruke boka til å generalisere om alle innvandrere.

Det er nitrist. Det store flertallet av innvandrere har like lite å gjøre med de negative utviklingstrekkene boka beskriver, som du og jeg, og generalisering pisker opp hat og fordommer.

Forfatteren selv trekker fram eksempler på gode krefter blant imamer og andre som jobber for integrering. Det vil islamofobene som vil bruke boka, glatt hoppe bukk over.

Likevel, analysene, tallene og faktaene hennes gjør at vi ikke bør legge lokk på debatt om uheldige sider ved manglende integrasjon i europeiske verdier.

Eller som Ayyan Hirsi Ali selv sier det:

Dersom innvandrervennlige venstreorienterte nekter å lytte til innbyggernes bekymringer eller avviser dem som uttrykk for rasisme, er det høyrepopulistene som vinner fram.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Personvernpolicy