Det som skjedde på lørdag gjør meg flau over å være fra Oslo

Her ble jeg unnfanget, her ble jeg voksen. Her har jeg bodd mesteparten av mitt liv. Her er barna mine født og oppvokst. Her har jeg vandret rundt i gatene bare for å kjenne på stoltheten. Over at Oslo er min by.

For meg er ikke Oslo noen delt by, ikke når det kommer til stykket. Ikke når vi må være noe annet. Ikke når vi må stå sammen. Slik vi har måttet gjøre under coronaen. Østkantfolk og vestkantfolk, folk født etter Facebook og folk som ble født mens byen fremdeles het Kristiania. Folk født i Nord-Norge og folk som er født i Sør-Vietnam.

Hovedstaden rommer mye av det fineste vi har i dette landet. Fjord og folk og natur og kultur. Den vakreste våren, det mest levende yrende utelivet. Gjestfriheten og åpenheten. Alt er ikke på plass akkurat nå. Men det er ikke rart vi som er fra Oslo er stolte av byen vår. Jeg kjenner det hver eneste dag.

Ville salgstall for Vinmonopolet lørdag

LES SAKEN

Men ikke denne helgen. Det som skjedde på lørdag gjør meg flau over å være fra Oslo.

For denne dagen våknet kommunene rundt Nordre Follo opp til strengere tiltak enn noen gang tidligere. Strengere enn 12. mars. En nedstenging. Regjeringen hadde bestemt at det hastet å få kontroll på smitteutbruddet av det muterte viruset. Og de hadde vurdert det slik at vi faktisk kunne greie det. Om vi handlet nå, og alle var med.

Du behøver ikke helsefaglig utdannelse for å forstå at når du stenger Vinmonopolet i én kommune for å beskytte mot villsmitte av et hypersmittsomt mutert virus, så er ikke det fordi du skal stille deg i kø sammen med hundrevis av andre mennesker i nabokommunen.

Vi trodde vi var på vei til å åpne mer opp, men nå måtte alle restaurantene stenge serveringen over natten. De ensomme skulle være alene igjen. Små bursdagsmarkeringer foreldre trodde de skulle kunne lage for barna sine må avlyses. Ungene som hadde gledet seg til å spille ball med vennene sine igjen, må fortsette å trene på egenhånd. Arbeidsplasser må stenge og kolleger forsvinner på nytt bak skjermene sine. Kjøpesentre blir lukket ned.

Vel, vi bare bretter opp ermene, krummer nakken og gjør jobben. Igjen. Skuffelsen er som et slag i ansiktet, men dette skal vi fikse. Alt dette. Selvsagt.

Om det ikke var for det aller verste: at vinmonopolet stengte.

I Sandvika, i nabokommunen Bærum, strakte køen med tørste oslofolk lørdag over hundre meter – over gangbrua i sentrum.

«Nei, sier du det? Hvis jeg visste det, ville jeg kanskje ikke kommet – men jeg har i det minste munnbind!» sa en godt voksen mann fra Oslo vest da Dagbladets utsendte fortalte ham at myndighetene har oppfordret folk fra stengte kommuner til ikke å dra til nabokommuner for å handle.

Andre pressen snakker med sier omtrent det samme.

Som den yngre damen fra Grünerløkka, som mener at «når Oslo stenger ned er det viktig å kunne ha noe godt i glasset».

«Det har jeg ikke fått med meg at han sa, så det visste jeg ikke», sa hun til Avisa Oslo på vei ut fra polet på Bekkestua.

De har simpelthen ikke fått med seg at helseminister Bent Høie innstendig ba «innbyggerne om å ikke reise til andre kommuner for å benytte seg av tilbud som er stengt i din egen kommune».

Nei vel.

Men det er lov å bruke huet lite grann!

Du behøver ikke helsefaglig utdannelse for å forstå at når du stenger Vinmonopolet i én kommune for å beskytte mot villsmitte av et hypersmittsomt mutert virus, så er ikke det fordi du skal stille deg i kø sammen med hundrevis av andre mennesker i nabokommunen.

Jeg tror faktisk de færreste oslofolk er riktig så bevisstløse. Men jeg mistenker at en del bare ga blaffen. Det var for viktig å få den rødvinen i hus. Det var viktigere enn å være med å beskytte folk rundt seg mot coronasmitte. Og viktigere enn vanlig anstendighet.

Nå er marerittet over

LES SAKEN

«Det er ikke noe skam i det. Det var i gamle dager, det, at det var skam å stå i polkø, det er det ikke lenger», sa en eldre mann køen foran Vinmonopolet på Bekkestua i Bærum til DN lørdag.

Jeg skjønner hva mannen mener. Men lørdag var det faktisk en skam at oslofolk reiste til Bærum for å stå i polkø.

Nå bidro den egosentriske og pinlige protesten fra alkoholdesperate hovedstadsinnbyggere til at regjeringen gikk tilbake på stengingen av Vinmonopolet. Så dere vant!

Og det er gode grunner til å holde Vinmonopolet åpent. Arbeidsplasser, mennesker som sliter med alkoholisme.

Men det finnes ikke én god grunn til å agere så egoistisk, uansvarlig og arrogant som oslofolk i polkø i Bærum gjorde lørdag. Dere utsatte samfunnet for en ekstra smitterisiko, og dere bidro til å undergrave den uvurderlige dugnadsånden som nå har hjulpet oss igjennom snart et år med pandemi!

Ikke gjør det igjen!