President Donald Trump (2017 – 2021)Nå er marerittet over

Donald Trump fortografert i juli 2016. Den gang trodde ikke så mange andre enn ham selv at det skulle gå hele veien til Det hvite hus.
Donald Trump fortografert i juli 2016. Den gang trodde ikke så mange andre enn ham selv at det skulle gå hele veien til Det hvite hus. Foto: Carolyn Kaster / NTB/AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Donald Trump er ferdig som verdens mektigste mann. Vi vil ikke savne ham. Men han skal ha for én ting.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: David Stenerud
Redaktør, ABC Nyheter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natt til 9. november 2016 hadde jeg og kollega i Dagsavisen Dag Høie sagt oss villige til å jobbe. Det skulle være en litt hektisk, men forutsigbar nattevakt. USA skulle velge Hillary Clinton til ny president.

Vi tok det ikke helt alvorlig da de første tallene kom inn. Kunne jo ikke helt skjønne det. En milliardær og TV-klovn skulle bli president, liksom? Ikke stødige tidligere førstedame og senator Hillary Clinton, som hadde ledet soleklart på meningsmålingene?

Alvoret kom sigende utover mot morgenen. Og sjokket. Mismotet. Idet de første kollegene kom på jobb, hadde vi nattevaktene nesten sluttet å snakke.

Daværende presidentkandidat for Republikanerne lusket og lurte bak Demokratenes kandidat Hillary Clinton under en TV-debatt 9. oktober 2016. Foto: Rick Wilking / NTB/Reuters
Daværende presidentkandidat for Republikanerne lusket og lurte bak Demokratenes kandidat Hillary Clinton under en TV-debatt 9. oktober 2016. Foto: Rick Wilking / NTB/Reuters

Etter hvert la sjokket seg litt. Jeg husker at noen av oss trodde, eller i hvert fall håpet, at den åpenbart egosentriske, empatiløse, ubehøvlede og stormannsgale Donald Trump skulle vokse inn i statsmannsrollen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble ikke slik.

I stedet ble det de usympatiske, ignorante og fascistoide trekkene ved Trumps presidentskap som tok over. De farlige. Mer og mer. Helt til det kulminerte da mobben presidenten hadde eglet, stormet kongressbygningen i Washington 6. januar i år, og fem døde i et angrep på et av de stolteste demokratiene i verden.

Nå er det over.

I dag tar en annen mann over som verdens mektigste. Han er enda eldre, men av en helt annen moralsk støpning.

Joe Biden (78) er mye kjedeligere enn Donald Trump. Men du allmektige, så mye vi behøver kjedelig nå!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For vi kommer ikke til å savne forslag om å sprøyte desinfeksjonsmidler rett i blodet på folk med corona, vi kommer ikke til å savne påstanden om at Donald Trump er best i verden til absolutt alt, forsikringer om at presidenten er velutstyrt nedentil eller påstander om at meningsmotstandere er kriminelle. Vi kommer ikke til å savne løgnene. Ikke en eneste av de over 20.000 faktasjekkere har telt opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi skal ikke gremmes og latterliggjøre og frykte nå. Vi skal heie!

Joe Biden har en formidabel oppgave foran seg. Han starter sin presidentgjerning med et splittet land. Han har tre store kriser han må håndtere: coronapandemien som allerede har tatt livet av to millioner mennesker, de økonomiske nedgangstidene som pandemien har medført – og trusselen om et væpnet opprør oppildnet av hans forgjenger. I tillegg må presidenten ta tak i den strukturelle rasismen som fortsatt verker i det amerikanske samfunnet.

Donald Trump vil trolig bli stående igjen som USAs verste president. Samtidig fikk han økonomien til å rulle igjen, før coronaen. Og han fikk andre Nato-land til å bidra mer til forsvarspakten vår. Det er noen ting som står igjen etter ham som er verdt å skryte av.

Og så skal Trump ha én ting til. Han har gjort USA interessant igjen. Hele verden har fulgt med på amerikansk politikk og samfunn i fire år.

Vi må fortsette med det. Joe Bidens USA trenger øyne på seg. Med seg. Vi skal ikke gremmes og latterliggjøre og frykte nå. Vi skal heie på et demokrati som har vært et forbilde for demokratier over hele verden i 232 år. Som ikke er det lenger. Som vi ønsker at skal bli det igjen.