Finansfolket og EU klima-takser oss inn i 2021

Ny president gjør at USA kommer om bord i FNs klimaavtale igjen.
Ny president gjør at USA kommer om bord i FNs klimaavtale igjen. Foto: Joshua Roberts / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sterke klimatrender foran 2021: Finansverdenen ypper seg, Biden overtar og EU følger Norges klimamål. Så var det taksonomien, da.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Idet vi går inn i et nytt år er det faktisk positive signaler for vårt hardt utsatte klima:

Ny president gjør at USA kommer om bord i FNs klimaavtale igjen og vil gjøre ting hjemme også.

EU har omsider kommet etter og i tolvte time vedtatt et nytt klimamål for 2030: 55 prosents kutt i klimautslippene sammenliknet med 1990.

Verdens reelle makthavere, finansgigantene, hevder å ha blitt motivert for å vri investeringene sine til klimavennlige selskaper. For å sikre det, innfører EU et nytt moteord for klimainteresserte: Taksonomi.

Men hvor blir det av folk i klimapolitikken?

Ikke engang Høyesterett leverer

La oss se på trendene:

I Norge ebbet 2020 ut med en dom i Høyesterett som avviser at regjeringens åpning for prøveboring etter olje og gass i Barentshavet er i strid med Grunnloven.

Miljøbevegelsen har ikke nådd fram via politisk kamp for å verne arktiske farvann mot slike inngrep (noe påtroppende president Biden faktisk ønsker å få enighet om).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed valgte de å ty til jussen, som heller ikke leverer det klimaaktivistene håpet. Kanskje like godt, men det er en lang og annen diskusjon.

La oss heller snakke om Creo.

Ikke hørt om Creo?

Verdens største aksjonær vil presse på

Nettstedet Bloomberg forteller om denne hemmelige klubben for klimabevisste milliardærer.

Den holder seg med en stab på ti eksperter. De gir råd om mulige klimasmarte investeringsobjekter til de søkkrike investorene.

De rundt 200 familiene og andre investorer som er med i Creo, sitter på formuer for i alt 800 milliarder dollar, bortimot et norsk oljefond.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og klima-lovende oppstartsbedrifter kan virkelig få et investeringsdytt av de sjeldne fra disse menneskene - som altså ønsker å bruke pengene sine til bærekraftig utvikling.

Oljefondet, ja.

Norges Bank-toppene Nicolai Tangen og Carine Smith Ihenacho varsler i en kronikk i DN 13. desember at Oljefondet, som verdens største enkeltaksjonær, vil bli mer aktive i å markere sitt syn i selskaper det har aksjer i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De vil sette fingeren i øyet på selskapenes ledelse når det gjelder sammenhengen mellom verdiskaping og bærekraft.

«Enkeltselskapers proaktive tiltak er lovende, men som investor i 9000 selskaper er vi opptatt av å bidra til endringer i markedet. Hvert år gjør vi rundt 4000 detaljerte vurderinger av selskapenes styringsstruktur, strategi, risikohåndtering og målsettinger på bærekraft.», skriver de.

Creo, Norges Bank og mange andre eksempler demonstrerer hvordan finansverdenen, oppriktig eller ikke, nå manøvrerer seg i grønn retning.

Sveits, Boris og svak krone

Spennende tanker nettopp om Oljefondet kommer for øvrig professor Knut Anton Mork med i et notat skrevet på oppdrag fra Tankesmien Manifest.

Vårt store investeringsfond skal som kjent ikke investere en krone i gamlelandet, men gjerne i handlegater og andre godsaker over hele verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Notatet reiser spørsmålet om ikke noe av fondets investeringer bør skje i utviklingen av grønn industri Norge, noe som jo vil bidra til det grønne skiftet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For øvrig lyder klima-signaler fra finansverdenen både her og der. I Sveits er alle børsnoterte selskaper analysert ut fra hvor klimavennlig deres virksomhet er.

I London kunngjorde statsminister Boris Johnson 12. desember at offentlige investeringer i fossile energiprosjekter utenlands skal opphøre.

Mot disse trendene vedtok Stortinget som kjent å gi et skikkelig økonomisk håndslag til oljeselskapene da de behandlet krisepakkene. Det kan få følger for kroneverdien, skal vi tro forskerne Felix Kapfhammer, Vegard H. Larsen og Leif Anders Thorsrud.

I et notat offentliggjort av Norges bank 17. desember, argumenterer de for at land som sett utenfra løper en stor risiko ved å satse for mye fossilt idet verden er i ferd med å skifte over til fornybar energi, får svekket sin valuta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så var det taksonomien

Klimabølgen i finansverdenen er klar. For å unngå «grønnvasking», det vil si falsk markedsføring som klimavennlig,er EU i ferd med å utarbeide grundige kriterier for hva som kan kalles bærekraftig, hva som ikke kan det.

Det er dette som kalles taksonomi.

TU.no oppsummerer hva EU stiller som krav, at aktiviteten i selskapet må bidra vesentlig på minst ett av EUs seks mål:

  • Utslippskutt
  • Klimatilpasning
  • Beskytte hav og marine ressurser
  • Sirkulærøkonomi
  • Forebygge og kontrollere forurensing
  • Beskytte økosystemer og biodiversitet

Aktiviteten kan ikke oppfylle ett, men skade et annet miljømål.

Det er ikke småtterier. Elektrifisering av oljeplattformer og karbonfangst og -lagring ligger for eksempel tynt an.

Da må du tro om igjen

Jeg har sett på EUs forslag til taksonomi og funnet et paradoks. For Norge er det et stort uromoment at Kommisjonens forslag reiser tvil om vannkraftutbygging kan bli godkjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant annet kreves livsløpsanalyser over klimagassutslipp for prosjektet.

Men - det krever de ikke for de langt mer arealkrevende vindkraftprosjektene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det trass i at FNs klimapanel i 2020 kom med en egen rapport som konkluderer med at arealinngrep er en av de viktige driverne for klimaendringer.

Så da skulle man tro at Norge i sitt høringsbrev ville be om like grundige konsekvensvurderinger for vind, som for vannkraft?

Da må du tro om igjen.

Det norske kravet er å få lettere godkjenning av vannkraftutbygging. Regjeringen påpeker at vannkraft er en kapitalintensiv, men svært langvarig investering. Den trenger periodevis oppgradering, heter det (fra Norge, som gjennom skatteregimet har gjort det svært ugunstig å investere i opprustning).

Norge ber også om at produksjon av hydrogen ved hjelp av naturgass må få slippe lettere gjennom EUs bærekraft-nåløye.

Den kongelige høringsinstansen Norge

Internasjonalt samarbeid mot klimakrisen er positivt og nødvendig.

Men:

Legg merke til her, at den norske stat ved å inngå et «samarbeid» som innebærer at EU skal utforme reglene også for norsk klimapolitikk, reduserer seg selv til en høringsinstans ved innføring av nye klimalover i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenk det. Den kongelige høringsinstansen Norge.

For regjering og Storting har lagt oss inn under EUs klimapolitiske programmer, ikke som likeverdig partner (vi er jo små i sammenlikning), men altså som diskusjonspartner og høringsinstans. Så bestemmer de i Brussel. Og det er ikke alt som passer med norsk virkelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Intet å se på Eidsvolls plass

Og hva med de av oss blant fotfolket som er opptatt av klima?

Nå er det ikke lenger nok å ta de hjemlige politiske diskusjonene. Nå må vi til enhver tid vite om de innviklede og fjerne klimalov-prosessene i EU.

Og være så oppdaterte og tidlig ute at vi kan påvirke høringsinstansen, den norske regjering, i tide til å påvirke dem.

Når hørte du om EUs taksonomi? Regler som vil påvirke finanskapitalens beslutninger med klima-påvirkning i framtida? Hvor har de folkelige bevegelsene vært i kampen for god taksonomi?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekspertene i Naturvernforbundet og andre organisasjoner er sikkert på ballen. Men ingen demonstrasjoner med krav til EUs taksonomi har vært å se på Eidsvolls Plass.

Når heller ikke Høyesterett hører på grunnplanets klimakjempere, bør klimabevisste samfunnsborgere være obs.

Finansverdenen og EU kan komme til å finte ut folket i klimadebatten.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.