I overgangen til en ny tid

Donald Trump tar farvel med sine tilhengere etter et valgkampmøte i Florida nylig.
Donald Trump tar farvel med sine tilhengere etter et valgkampmøte i Florida nylig. Foto: Brendan Smialowski / AFP

I snart fire kaotiske år har Trump holdt det gående i Det hvite hus. Det spørs om det blir fire nye år. Oppgjørets time, ragnarok, er her.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«Vi kan nå være kommet til Ragnarok (götterdämmerung), den avsluttende, nedadgående og lenge fryktede fasen av Donald Trumps æra», skrev den seriøse, amerikanske forskningsinstitusjonen Brookings Institution i Washington, nylig. Forfatteren av notatet, direktør Thomas Wright i Brookings skrev 4. juni at president Trump da så ut til å sitte fastlåst i en ond, nedadgående spiral.

Hans tid kan nå være omme, mente Wright da.
Det begynte med at en gruppe «voksne menn» i Trumps omgangskrets forgjeves forsøkte å holde ham tilbake. Deretter forsøkte denne gruppen å begrense ham. Men den møtte overmot og arroganse fra andre, noe som fikk Trump til å kvitte seg med «de voksne» i sin gruppe, og Trump følte seg fri til å følge sine innfall.

Den tredje fasen var oppgjørets time, da gruppen begynte å føle følgene av sine politiske innfall, spesielt i forholdet til Kina og Iran. Nå er tiden kommet for den lenge forventede krisen og kanskje snart avviklingen, skrev Thomas Wright i Brookings-notatet.

Den er her. Den verst tenkelige krisen er verden nå midt inne i, og den heter covid-19.

I snart fire kaotiske år har Trump holdt det gående i Det hvite hus. En del av hans «progressive», republikanske tilhengere har båret han framover med en sterk økonomi arvet etter sine forgjengere. Og han fikk med seg en ønskeliste fra sine republikanske kolleger om juridiske utnevnelser, avregulering og oppløsning av atomavtalen med Iran.

De fleste, endog i utgangspunktet vennligsinnede analyser av Trump-perioden begynte etter hvert å inneholde en advarsel om at den republikanske suksessen kan bli kortvarig og sette den uforberedte presidenten på prøve.

«Lengst inne håpet vi kanskje at nasjonen ville være så heldig at den skulle slippe å gjennomgå en dyptgående krise. Men hvis flaks er noe man må gjøre seg fortjent til, ville ikke vi kunne regne med å ha slik flaks», skriver Thomas Wright.


Han fikk rett. Den verst tenkelige krisen er verden nå midt inne i, og den heter covid-19.

Krisen har blottlagt svake punkter hos presidenten og i nasjonen. Pandemien krever disiplin, gjensidig tillit mellom folket, autoritetene med den medisinske vitenskapen og dem med den menneskelig kompetanse, offervilje og tålmodighet. Så har en følgekrise rammet oss, den etterfølgende depresjonen med millioner av arbeidsledige over hele verden.

Og deretter, det brutale drapet på George Floyd i Minneapolis, og flere drap, plyndringer og vold i gatene har bidratt til at bevæpnede grupper som «Proud Boys» har fått mye oppmerksomhet. Til og med presidenten ser ut til å akseptere at denne gruppen nå er mer eller mindre innstilt på å gripe inn. Samtidig fortsetter protestropene «Black Lives Matter» i gatene til minne om George Floyd og andre ofre for rasemotivert vold.

«Vippestaten» Pennsylvania kan spille en nøkkelrolle i det valget amerikanerne nå er midt inne i. Og drapet på en ung mann i et supermarked i Pittsburg nylig kan piske opp stemningen ytterligere.

Kombinasjonen av skyting og plyndring i de amerikanske storbyene ved valget er en betydelig bekymring for amerikanske myndigheter, som naturligvis legger stor vekt på en fredelig avvikling av valget på president de neste fire årene. Men både sporene og historien skremmer.

De av oss som har levd en stund, glemmer aldri sommeren 1968 i USA, og dit er det i dag mange parallelle hendelser og situasjoner. Da preget Vietnam-krigen debatten, og rasekonflikten hang tungt over samfunnet. «Den hete sommeren ’68» som den ble kalt, preget sterkt demokratenes partilandsmøte i Chicago det året.

I dag preger Corona-pandemien og dens sosiale konsekvenser hele samfunnet, hvor særlig medlemmer av den ikke-hvite befolkningen er rammet av urettferdighet i de fleste storbyer i USA. Martin Luther King og Robert Kennedy ble myrdet. President Lyndon Johnson trakk seg, og få år senere måtte Nixon trekke seg for å unngå å bli dømt av riksrett. Inntrykkene i 2020 minner sterkt om året 1968.


I 2016 støttet velgerne i Pennsylvania overraskende kandidat Donald Trump – etter å ha stemt på demokratene i mange år. Det kan skje igjen. Eller resultat kan gå i motsatt retning, bort fra Trump og gi demokratene tilbake presidentvervet, nå med Joe Biden som president og Kamala Harris som hans visepresident. Millioner av velgere har avlagt sine forhåndsstemmer, og det kan ta tid å få talt opp alle stemmene etter valgdagen. Utfallet av valget i år er høyst uvisst, og vi alle må trolig vente noen dager på å få vite resultatet.

En overgang ville innevarsle en ny tid for Amerika spesielt og internasjonale forhold generelt – også for oss her i Norge, i den USA-dominerte alliansen NATO.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden