Fire år med falske nyheter og halve sannheter

<p>Donald Trump med sin pressesekretær Kayleigh McEnany.</p>
Donald Trump med sin pressesekretær Kayleigh McEnany. Foto: Saul Loeb / AFP

Kanskje mer enn noe annet har begrepet «fake news» preget president Donald Trumps fire år i Det Hvite Hus. Det mangler ikke på eksempler på løgner og misledende informasjon fra presidenten og hans folk.

Stemmer: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det gjelder spesielt i regjeringens forhold til mediene, spesielt til de mediene som har som sin spesielle oppgave å følge opp aktuelle samfunnsforhold knyttet til den politiske utviklingen i USA og dermed også resten av verden.

I dag synes det forholdet å være på et lavmål. Det kommer fram i de daglige møtene mellom journalistene og deres kontaktpersoner i Det Hvite Hus, at pressen ønsker sannheten og vil heller legge mindre vekt presidentens sin rolle i nyhetsbildet.

Den store endringen fra Obamas til Trumps Hvite Hus har opptatt medier over hele verden, om hvordan den dirkete kontakten med staben i Det hvitehus fra presidenten og nedover ble forandret. I denne kommentaren har vi sett litt på medieforholdene i tre land, New Zealand og Storbritannia i tillegg til USA. Det gir naturligvis intet helhetlig bilde, men en pekepinn.

Det synes å være dette avisen New Zealand Herald oppfatter som positivt, at mediene henvender seg mer til lesernes hverdag og bort fra det avisen beskriver som en uheldig, liberal ekspertstyring av mediene.

Da Trump kom til makten i USA for fire år siden, tiltrakk han personer som vanligvis ikke er interessert i politikk. Han appellerte da til mennesker som er nærmere hverdagen for befolkningen, i tråd med der mediene i New Zealand også mener at de bør være.

Han er sannsynligvis den mektigste mannen på jorden. Når han velger å gjøre endringer i livene våre, betyr det noe for oss alle.

Kjennskap til den politiske aktiviteten gjennom fire år i Det hvite hus har naturligvis spilt en rolle om det presidenten fortalte til journalistene var sannheter eller ikke, eller om de aksepterte at det de gjenga fra Trump var rene løgner. Trumps mål var å få journalistene til å bringe videre løgnene som han har fortalte dem. Trumps mål var ikke alltid å fram sannheten, det var viktigst å få journalistene til ikke å stille flere spørsmål.

En overskrift i Washington Post i slutten av oktober var beskrivende for dagens situasjon i det politiske USA, slik den viktigste hovedstadsavisen Washington Post ser det: Trump drukner i sine egne løgner (bak betalingsmur) .

President Trump har hyppig gjentatt i valgkampen at USA er «et ledende land» som «fører verden videre». Men det anerkjente Pew Research Center har ikke karakterisert USA på samme måte. Og i mange andre europeiske land er folks allmenne inntrykk at USA ikke like rosenrødt. 0ppfatningen av USA er vanligvis generelt positivt, bevares, men USAs internasjonale anseelse er nå lavere enn på mange år.

Undersøkelser som Pew Research Center gjorde sist høst i Storbritannia viste at det bare var 41 prosent av de spurte som i dag hadde et positivt inntrykk av USA. I Frankrike var det også 41 prosent, og i Tyskland var det bare 26 prosent.

Trump har ikke fått amerikanerne flest til å tro nok på ham selv som president. Men de bidrar likevel til å skape et positivt inntrykk av dagens USA, enten journalistene tror på presidenten eller ikke. Og i hvert fall i begynnelsen lot de Trump slippe unna, journalistene var ukjent med at presidenten fortalte dem åpenbare løgner uten å blunke. Og som Trump har for vane, han slapp unna med å fortelle løgner, bare journalistene sluttet å stille spørsmål.

I et intervju i oktober 2020, sa Trump at selve sannheten er «fake» (et falsum), hva han enn mener med det. Trump fulgte opp selv med å si at «falske nyheter» er nærmest blitt et begrep som oppfattes som «halvsannheter eller overdrivelser» som journalistene innimellom må finne seg i å forsvare. Trump vil fortsatt kunne bruke «halvsannheter» som nærmest er blitt aksepterte begreper.

Trumps bruk og promotering av begrepet «fake news» vil kunne få varig betydning og bli brukt både i nyhetsdekning og utskjelling i nyhetsdekning – og når journalister og politiske ledere hver på sin side i snart fire år har måttet forsvare seg mot anklager om at de serverer «fake news».

Ifølge BBC er det i dag mulig å utfordre journalister til å søke på Google, ikke etter «fake news», men for å få opp millioner, eller kanskje en milliard faktaresultater fra alle deler av verden. Men også Google kan bli for mektig; det kan bli vanskelig å få «ånden» Genie tilbake i flasken.

BBC har laget en oversikt over hvordan enkelte internasjonalt kjente politiske ledere oppfattes av det generelle publikum i dag. Ifølge BBC er Donald Trump den internasjonale lederen som i undersøkelsen får lavest (dårligst) vurdering når det gjelder tillit.

  1. Merkel: Tillit: 76 prosent. Mistillit: 18 prosent
  2. Macron: Tillit: 64 prosent. Mistillit: 32 prosent
  3. Johnson: Tillit: 48 prosent. Mistillit: 45 prosent
  4. Putin: Tillit: 23 prosent. Mistillit: 73 prosent
  5. Xi: Tillit: 19 prosent. Mistillit 78 prosent
  6. Trump: Tillit: 16 prosent. Mistillit 83 prosent


USAs president er ikke bare sitt lands leder. Han er sannsynligvis den mektigste mannen på jorden. Når han velger å gjøre endringer, betyr det noe for oss alle. Hva er det Trump har gjort som kan endre våre liv? Og viktigst, hvor går verden videre, etter fire år med Trump i Det Hvite hus?

La oss først se om han blir gjenvalgt, før vi ser hva som skjer videre. Da kan vi eventuelt samle oss om den TV-organisasjonen som kanskje kjenner Trump best, på godt og vondt: CNN.

CNN har overlatt konklusjonene til Marietje Schaake, internasjonal policy-direktør ved Stanford University Cyber Policy Center. Hun mener at det aldri tidligere har vært en nasjonal leder på dette øverste nivået i et av verdens mektigste demokratier, som selv har tatt slegga fatt for å bryte ned de prinsippene som nasjonen selv med stolthet har kjempet for.

Hva kan gjøres hvis presidenten aktiverer sine Facebook- og Twitter-kontoer for å mobilisere lett påvirkelig, «Proud Boys», som er tungt bevæpnet? Disse kan stå i ledetog med dem som sto bak et forsøk på å kidnappe guvernøren i delstaten i Michigan, Gretchen Witmar.

Presidenten eller hans nærmeste medarbeidere skal tidligere ha bedt grupper være i beredskap, hvis det skulle bli fare for uro i forbindelse med valget. Presidenten ba selv for åpent TV-kamera gruppen «Proud Boys» om å være i beredskap (stand back and stand by) hvor hans svigersønn Jared Kushner har gjort det klart at Trump kan tenkes å ikke akseptere et nederlag dersom det kan se ut som om valget er «rigget» til å gi seieren til demokratenes kandidat, Joe Biden, og ikke til Donald Trump.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden