UXA og elefanten i rommet

Oslo 20171121. Thomas Seltzer er programleder under utdelingen av Brageprisen 2017 på Dansens Hus i Oslo tirsdag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Oslo 20171121. Thomas Seltzer er programleder under utdelingen av Brageprisen 2017 på Dansens Hus i Oslo tirsdag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den amerikanske drømmen er død, sier Thomas Seltzer i NRK-serien «UXA». For å forstå hvorfor den amerikanske middelklassen sliter, må du forstå elefantkurven.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Tom Solstad
Skribent og forfatter

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

I UXA reiser Thomas Seltzer tilbake til USA for å finne ut hva som skjedde i hjemlandet. Han starter reisen i fødebyen Superior i Wisconsin. Her ser han barndomshjemmet til salgs for billige 50 000 dollar. – Hvordan kunne et så fint hus gå på billigsalg i det som en gang var et av verdens mest framgangsrike områder? spør Seltzer.

Skribent og forfatter av Start med megatrender
Skribent og forfatter av Start med megatrender

Han setter ut på en reise gjennom et Amerika i krise for å forstå hva som har skjedd. Her møter han folk som må ha to jobber, men som likevel sliter med å betale regningene sine. Fire av ti amerikanere ville ikke klart å betale en uventet regning på bare 400 dollar.

For stadig flere blir den amerikanske drømmen nettopp det, en drøm. I dette land of opportunity var det en del av samfunnskontrakten at alle kunne få et bedre liv bare man jobbet hardt. Denne kontrakten gjelder ikke lenger. Seltzer beskriver et forskjellssamfunn hvor stadig flere ikke får plass på framtidstoget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Elefantkurven

En graf forklarer hva som skjedde med den amerikanske middelklassen. Formen minner om en elefant, så den refereres til som elefantkurven. Som en elefant er den stor og lang på midten. Ved hodet faller den bratt ned, før den stiger kraftig ved snabelen.

Grafen er basert på en studie av amerikanske økonomen Branko Milanovic. I boka Global Inequality, viser han hvem som vant og tapte på globaliseringen.

Vinnerne er de som ligger øverst på grafen. Her er veksten i disponibel inntekt størst. Her finner du store deler av befolkningen i verdens utviklingsland. Jo lenger ned på grafen, jo lavere er vekst i inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For en gruppe er veksten null. Det er denne gruppen Thomas Seltzer besøker i USA. Sammenliknet med resten av verden er de fortsatt «rike». Men inntektsveksten de siste tiårene har vært lav eller negativ. Dette er gruppen som tapte på globaliseringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er disse du blir kjent med i UXA.

Hva skjedde?

Økt frihandel førte til at arbeidsplasser ble flyttet fra industriland til utviklingsland. I USA forsvant flere millioner industriarbeidsplasser til Kina og Mexico. Biler, stål, klær og leker, snart ble nesten alt importert fra andre land. Samtidig kom ny teknologi som skapte gode inntekter for de med høy kompetanse. Forskjellene i USA ble fort større.

Siden 1980-tallet har globaliseringen endret verden. Mange vant på økt frihandel. I Kina og andre fattige land ble flere hundre millioner mennesker løftet ut av fattigdom. De rikeste tjente også på globaliseringen. De med høy utdanning fikk økte lønninger og billigere varer fra Kina. De aller rikeste tjente mest på økt frihandel. De kunne nå selge varene sine over hele verden, samtidig som lønnskostnadene til arbeiderne falt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderklassen gikk til Trump

Taperne var industriarbeiderne uten kompetanse. I denne gruppen forsvant arbeidsplassene. Lønningene falt. Store deler av rustbeltet i USA forvitret. Dette er den glemte arbeiderklassen som Thomas Seltzer beskriver i USA. Det var denne gruppen som mistet den amerikanske drømmen. Etter 30 år med løfter om en bedre framtid fra politikere som hyllet frihandel, fikk lavere middelklasse nok. I en protest mot økt globalisering og innvandring av billig arbeidskraft fra Mexico, gikk den amerikanske arbeiderklassen til Trump i valget i 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump lovet å skrinlegge handelsavtaler som NAFTA. Han ville øke tariffene på kinesiske varer. Han ville hente arbeidsplasser tilbake til USA, og han ville bygge en mur mot Mexico. USA hadde tapt på globaliseringen, og med dette budskapet vant republikanerne valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilsvarende protester har skjedd i mange industriland der middelklassen har opplevd svekket levestandard. I Storbritannia valgte britene å gå ut av EU som en protest mot globaliseringen. Brexit var en naturlig konsekvens for de mange briter som så jobbene sine forsvinne til utlendinger i inn- og utland.

Globalisering skaper vinnere og tapere. Fabrikkarbeiderne i USA ble taperne.

NRK-serien UXA viser en amerikansk middelklasse uten håp. Den viser de mange uheldige som har sett null vekst i inntekt de siste tiårene. Med elefantkurven vet du nå hvorfor. De nederst på kurven rett før snabelen peker oppover, er globaliseringens tapere.