Den glemte arbeiderklassen i UXA

Jørn Norstrøm, NRK
Jørn Norstrøm, NRK
Artikkelen fortsetter under annonsen

NRK-serien UXA er et etterlengtet dypdykk i amerikansk samfunnsforhold som forklarer polariseringen bedre enn de daglige nyhetene om Trumps twittermeldinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Sylo Taraku
Rådgiver tankesmien Agenda.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no

Med Thomas Seltzers serie om UXA får vi endelig TV-reportasjer som går litt mer i dybden og viser oss noen av de bakenforliggende årsakene for hvorfor USA er så polarisert. En polarisering som har gjort Trump mulig.

Rammen for fortellingen er den amerikanske drømmen, som fremstilles som en samfunnskontrakt som skal skape like muligheter og belønne hardt arbeid. Fokuset i første episode er på sosioøkonomiske forhold, med Detroit som et skrekkeksempel. Seltzer er innom globaliseringens konsekvenser med industrijobber som forsvinner til Kina og Mexico. I en kort sekvens hører vi også om hvordan teknologien dreper noen av jobbene. Om ubemannede tog der faren til Seltzers venn en gang jobbet.

Den amerikanske drømmen leverer ikke lenger

Misnøyen med håndtering av finanskrisen, som favoriserte kapitalistene fremfor vanlige folk, kommer også godt frem. Den amerikanske professoren i statsvitenskap ved Harvard University, Robert Puntnam er som alltid svært god til å forklare den økende sosiale ulikheten. Denne gangen virket han også veldig engasjert, spesielt når han snakket om den stadig lavere sosiale mobiliteten. Den amerikanske drømmen leverer ikke lenger. Sjanselikheten er ikke der, og hardt arbeid belønnes ikke som før. Barna i USA får det ikke bedre, men ofte dårligere enn foreldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les kommentaren: Det er ingenting som heter arbeidende kapital

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Seltzers reise tilbake til røttene og vandring i hjemtraktene gjør fortellingen mer personlig og sterk. Det gjør inntrykk å se forfallet i Detroit, og å møte amerikanere som sliter med å få endene til å møtes.

Intervjuobjektene er spennende og samtalene med dem opplysende. Når journalister intervjuer Trump-supportere, så virker det ofte som om målet er å fremstille dem som dumme. Men i denne serien ser det ut som de behandles med respekt. Jeg synes faktisk han Trump-supporten med MAGA-caps, Brian, kom med en interessant forklaring da han sa at de rike og de aller fattigste som lever av trygd ble prioritert, mens folk i midten som han selv er i skvis. «Vi jobber for føden».

Når journalister intervjuer Trump-supportere, så virker det ofte som om målet er å fremstille dem som dumme

Det er som om han har lest sosiologen Donald Warren, som allerede i 1976 hadde identifisert en stor velgergruppe som var neglisjert av establishementet. Nemlig de som verken var rike eller fattige. Folk med middels eller lav inntekt og yrker som ikke krevde høy utdannelse. Han beskrev deres situasjon i boken «The Radical Center: Middle Americans and the Politics of Alienation».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag kalles de gjerne for den hvite arbeiderklassen. De har stagnert og har hatt all grunn til å miste tilliten til eliten som styrer landet de bor i.

Les kommentaren: Snillisme 2020

Brian fortalte hvordan Trumps harde linje mot Kina og Mexico gjorde ham høyt elsket blant denne gruppen. For det betydde at han kjempet for deres arbeidsplasser og økonomiske kår. Bare følelsen av å bli sett og representert kan bety enormt mye, uavhengig av resultatene. Ikke minst i lys av at Hillary Clinton omtalte dem som «basket of deplorables». Sånt sitter i. Selv om Trump personlig og politisk på ingen måte er noen arbeiderklassens mann, oppleves han altså som en som kjemper deres kamper. Til tross for at en av hans politiske hovedsaker har vært gigantiske skattekutt til de som er aller rikest fra før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånt sitter i. Selv om Trump personlig og politisk på ingen måte er noen arbeiderklassens mann

Nå er det mye diskusjoner om hvordan man kunne ende opp med en klovn som Trump som president. Jeg tror nok at den kulturelle dimensjonen betyr enda mer, men de sosioøkonomiske forhold som beskrives godt i første episode ligger jo i bunnen for det også. Det bør være mulig å løfte opp de som taper på grunn av globalisering, og å gi dem tryggheten tilbake, uten å måtte gå baklengs inn i fremtiden. Følelsen av fremmedgjøring er det vanskeligere å gjøre noe med, men liberal arroganse er ikke veien å gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les kommentaren: Trumps katolske problem

Jeg ser frem til å se de neste episodene som forhåpentlig beskriver identitetskonfliktene som Trump også har tjent på. Nordmenn er sterkt interesserte i USA av mange grunner, og fortjener derfor god og grundig journalistikk som handler om mer enn Trumps siste tweet. UXA lever foreløpig godt.