Til tross for at Joe Biden leder på flere meningsmålinger, kan man ikke avfeie president Donald Trump. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP
Nyhetsanalyse:Politisk kamp om Minnesota
Begge presidentkandidatene i USA viser i disse dager stor interesse for den norsk-pregede delstaten Minnesota.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Joe Biden leder med ni prosentpoeng i Minnesota, hvor en femtedel av befolkningen anser seg som norsk-amerikaner e , ifølge troverdige meningsmålinger fra CBS og New York times.
Likevel har alle som en til har fulgt Donald Trumps valgkamper før og nå, lært seg til å vente det uventede.
Trumps valgkampanje har forsøkt å svekke demokratenes bånd til Minnesotas demokratiske bonde- og arbeiderparti.
Ved valget i 2016 tapte Trump kampen mot Hillary Clinton med 1,5 prosentpoeng i Minnesota. Da Trump besøkte byen Bemidji nord i Minnesota før siste helg, lovet han sine tilhengere å gjøre det bedre denne gang, men meningsmålingene viser at Trumps innsats i hvert fall hittil ikke har fungert slik han hadde håpet.
Politiske observatører mener at situasjonen i Minnesota er typisk for en større tendens i USA denne høsten, noe som også bekreftes av andre målinger som viser at Joe Biden ligger bedre an enn Trump i viktige delstater i Midt-Vesten.
Ingen tør helt avskrive Trump, når det ennå er mer enn en måned igjen til valget.
For tidlig å avfeie Trump
Likevel ville det ikke overraske noen om Trump like før valget i november vil komme med utspill og knipe inn på Bidens forsprang. Ingen tør helt avskrive Trump, når det ennå er mer enn en måned igjen til valget.
Likevel skal det også påpekes at til tross for at folk som følger politiske svingninger på nært hold, ofte fokuserer på hvordan – og ikke om – Trump kan lukke gapet mot Biden og sette utfallet i andre stater i spill.
Det er foreløpig uvisst hvilken betydning drapet på afroamerikaneren George Floyd i Minneapolis’ sentrum i vår kan få på den politiske utviklingen i Minnesota. Bystyret i Minneapolis har nå vedtatt at den del av gaten hvor Lloyd ble drept, nå skal endre navn til George Perry Floyd jr. Place. Så politibrutalitet og begrepet Black Lives Matter vil bli et varig innslag i bybildet i Minneapolis.
Det kan også finnes en tydelig mulighet for at Biden allerede kan ha tatt en varig ledelse på Trump. Det er noe jeg har lagt merke til før, og som Washington Posts kommentator David Byler påpekte for noen uker siden.
Status akkurat nå synes imidlertid å være ganske klart: Biden har ledelsen med et sted mellom fem og åtte prosentpoeng i en rekke delstater som Trump vant for fire år siden: Arizona, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin.
Knapp ledelse til Biden
Disse delstatene pluss de statene som Hillary Clinton vant, ville gi Joe Biden omkring 290 valgstemmer. Som kjent vil den som får 270 valgmannstemmer, vinne presidentvalget.
Hvis du legger til de andre delstatene der Biden har minst en teoretisk fordel i gjennomsnittet (Florida og North Carolina), er Biden over 330 valgmannsstemmer. Som kjent er det amerikanske valget basert på indirekte valg, så det er antall valgmannstemmer som avgjør valget, hvilket Hillary Clinton fikk bittert erfare ved valget i 2016 – der hun fikk flest stemmer i valget – men Trump fikk flere valgmannstemmer – og ble president.
Innsatsen fra de to kandidatenes kampanjeorganisasjon vil normalt ikke være spesielt kraftig i et så spredt bebodd område som nord-øst Minnesota, som i stor grad preges av nedlagt gruvedrift. Valgkampen der har vært ganske begrenset, men både Trump og Biden har ført valgkamp der og er tilstede med kampanje i annonser og i polisk reklame på TV. En realistisk vurdering av politiske observatører i området, er kanskje at Biden leder med et prosentpoeng, eller på det meste to, foran Trump i Minnesota.
ABC forklarer: Slik fungerer valgssystemet i USA
