Velge selv eller la Fylkesmannen velge?

Visste du at fylkesmannen ved utgangen av 2020 hadde godt over 14 milliarder kroner til forvaltning på vegne av personer som er underlagt vergemål?

Å komme i en situasjon der man ikke kan gjøre rede for seg, blir underlagt vergemål, er selvsagt ikke noe man selv kan styre. Det kan skyldes at man blir utsatt for en ulykke eller får en sykdom som gjør at man ikke lenger kan ivareta sine egne interesser.

Det klassiske tilfellet på sistnevnte er demens.

I Norge lever faktisk mellom 80.000 og 100.000 nordmenn med sykdommen. I henhold til Norsk Helseinformatikk anslås det en dobling av personer med denne sykdommen i Norge fram mot år 2040. Det sier litt.

Forhåpentligvis blir man hverken utsatt for en ulykke eller får demens, men det er naivt å ikke ta høyde for at det faktisk kan skje. Selv om man ikke kan styre årsaken til at man blir syk eller utsatt for en ulykke, kan man i forkant selv være med på å bestemme hvem som i en slik situasjon skal ta hvilke beslutninger på ens vegne. Her kommer fremtidsfullmakten inn.

Fremtidsfullmakt

Hva er så en fremtidsfullmakt? Det ligger i og for seg i ordet; en fullmakt for fremtiden. Fullmakten gjelder dersom man grunnet sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helse ikke lengre er i stand til å ivareta sine egne interesser. Fullmakten regulerer hvem som skal ivareta hvilke interesser og på hvilken måte. Man kan altså selv velge hvem som skal gjøre hva, og – ikke minst - hvordan ting skal gjøres. Mange er ikke kjent med muligheten loven åpner for som et alternativ til at verge oppnevnes av Fylkesmannen.

Det å ikke velge er selvsagt også et valg, men anbefales ikke

LES SAKEN

Uten fremtidsfullmakt, velger Fylkesmannen for deg

Dersom man skulle komme i en slik situasjon og ikke har opprettet en fremtidsfullmakt, oppnevner altså Fylkesmannen en verge på den enkeltes vegne. Selv om det ofte vil være evn ektefelle eller samboer som oppnevnes som verge, er det klare begrensninger for hva vergen kan gjøre. Vergen kan for eksempel hverken selge fast eiendom eller gi gaver uten at søknad om dette innvilges av Fylkesmannen.

Selv om det intuitivt kanskje kan høres fornuftig ut at ikke vergen fritt kan selge bolig eller gi gaver, medfører det mange utfordringer i praksis. De fleste ønsker for eksempel at ektefellen som er frisk og fortsatt bor hjemme, selv skal kunne bestemme om boligen skal selges, ikke måtte gå via Fylkesmannen for å søke om dette.

Også dette med å ikke kunne gi gaver, kan medfører utfordringer i praksis. Det kan for eksempel medføre at et felles ønske om å likestille barna økonomisk, blir vanskelig å gjennomføre. Sett at ett barn har fått gave i forbindelse med studier, men før det andre barnet kommer i studiesituasjon er far blitt syk. Selv om mor blir oppnevnt som verge og vet at også far ønsker at barna skal likestilles, kan hun ikke bruke hans midler til å gi det andre barnet tilsvarende støtte.

Søknader om å gi gaver, innvilges erfaringsmessig svært sjelden.

Har man først fått oppnevnt verge, er det for sent å opprette en fremtidsfullmakt.

Det å ikke velge er selvsagt også et valg, men anbefales ikke

LES SAKEN

Fylkesmannen trer inn som forvalter

Har man finansielle verdier på mer enn 2 G, er hovedregelen at Fylkesmannen overtar forvaltningen av midlene. G er folketrygdens grunnbeløp og utgjør pt 101.351 kroner. Ettersom finansielle verdier inkluderer alt fra bankinnskudd, aksjer, pengekrav, livspoliser med mer, er det relativt mange som kommer over grensen på drøye kroner 200.000.

Har man aksjer, er det ikke uvanlig at Fylkesmannen krever at aksjene selges og midlene plasseres i banken. Det bør naturlig nok være markedet som styrer hva som er klokt å gjøre i forhold til salg av aksjer, ikke policyen til Fylkesmannen og tidspunktet når man ble syk og satt under verge. Begrensningen gjelder ikke dersom det er ektefelle eller samboer som er oppnevnt som verge. Det sier seg imidlertid selv at også vedkommende kan falle fra eller bli syke selv. Da kommer begrensingene inn igjen.

Mye mer av «aldri mer»

LES SAKEN

Beste intensjon er ikke ensbetydende med beste resultat

Selv om Fylkesmannen har den beste intensjon, sier det seg altså selv at valg og/eller begrensninger som settes ikke nødvendigvis er riktige hverken for den enkelte eller for familien.

Et relativt firkantet regelverk vil ikke kunne fange opp en rekke individuelle forhold som bør tas hensyn til i totalvurderingen. Formålet med en fremtidsfullmakt er å med andre ord selv å ha kontroll over egen fremtid og å sikre at både ens personlige og økonomiske interesser ivaretas på en god måte, dersom man skulle komme i en situasjon der man ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser.

Valg av fullmektig - Et viktig valg

Fremtidsfullmakten kan gis til en person, evn til flere personer. De fleste velger evn ektefelle eller samboer som fullmektig. Det er imidlertid viktig å også ta høyde for at ektefellen eller samboeren kan falle fra før vergemålet blir aktuelt. Det anbefales derfor å også oppnevne en såkalt sekundærfullmektig. Det vil si den eller de som skal tre inn dersom noe skjer med den man har satt som hoved-fullmektig, dvs såkalt primærfullmektig. Mange oppnevner ett eller flere barn som sekundærfullmektig.

Valg av fullmektig er selvsagt utrolig viktig ettersom det er den eller de som skal ivareta den enkeltes interesser. Det sier seg selv at fullmektigen(e) bør være en som står en nær og som man stoler på.

Har man først fått oppnevnt verge, er det for sent å opprette en fremtidsfullmakt. Det er med andre ord også på dette området viktig å være «føre var». Forhåpentligvis får man ikke bruk for fullmakten, men dersom man skulle komme i en slik situasjon sier det seg selv at det er fornuftig å ha satt seg inn i handlingsrommet loven åpner for, og som bidrar til at det er den enkelte selv, ikke Fylkesmannen, som bestemmer både hvem, hva og på hvilken måte dine interesser skal ivaretas.

Som nevnt innledningsvis, tror jeg mange ikke er klar over at muligheten loven åpner for når det gjelder fremtidsfullmakt. Selv om man skulle være kjent med reglene, er det overraskende få som har tatt innover seg viktigheten, tryggheten og verdien som kan ligge i det å ha en fremtidsfullmakt.

Man trenger selvsagt ikke velge å opprette en fremtidsfullmakt, men da er det viktig å være klar over at man allerede har valgt; nemlig lovens løsning. En løsning som åpenbart ikke er den riktige for alle.