Krise i økonomien - fest på børsen

<p>Til tross for at verdensøkonomien er inne i en dyp økonomisk krise, er det fest på børsen.</p>
Til tross for at verdensøkonomien er inne i en dyp økonomisk krise, er det fest på børsen. Foto: Ahmed Yosri / Reuters

Spekulantene gir blaffen i den reelle økonomien. Historisk og ekstraordinært, mener berømt eks-finansminister. Det er kanskje et paradoks, men ikke unikt i historisk sammenheng.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

For to dager siden skjedde noe helt ekstraordinært, noe som aldri har skjedd i kapitalismens historie.

Påstanden kom fra Yanis Varoufakis i et foredrag 13. august.

Du husker kanskje navnet på den berømte greske finansministeren?

Under finanskrisa som knuste økonomien i Hellas, prøvde han å opponere mot EU og Det internasjonale pengefondet IMF, tapte så det sang, forsvant ut av regjeringen og driver nå Bevegelsen for demokrati i Europa 2025 , Diem25.

Bevegelsen arbeider ut fra troen på at samtlige 27 medlemsland i EU vil gå med på å forkaste EUs frihandelsinspirerte traktat og slutte seg til Diems mål om et demokratisk EU som vil bygge en grønn økonomi. Tilsynelatende i løpet av fem år.

Så hva var det Varoufakis reagerte så sterkt på?

Sammenbrudd - og kursoppgang

11. august kom tallene på bordet. Storbritannia har i årets sju første måneder opplevd tidenes største sammenbrudd i økonomien, et fall i brutto nasjonalprodukt, BNP, på hele 22 prosent.

Grunnen var selvfølgelig coronakrisa.

Britenes økonomi falt nesten ti ganger så mye som i det verste kvartalet under finanskrisen, kunne NTB supplere. Den største nedgangen den gang var på 2,1 prosent, ifølge Financial Times.

Dette grusomme fallet er bemerkelsesverdig i seg selv.

Poenget til Varoufakis, som gjør ting enda mer oppsiktsvekkende, er at aksjekursene på London-børsen, den såkalte FTSE100-indeksen, samme dag dette tilbakeslaget for det britiske samfunnet ble kjent, steg med over 2 prosent.

For første gang i historien gir spekulantene blaffen i den reelle økonomien.

(Saken fortsetter under grafen)

LEVER SITT EGET LIV: Utviklingen av børskursen i London. Gjorde et sprang opp samtidig som Storbritannias skrekk-tall ble kjent 11. august.
LEVER SITT EGET LIV: Utviklingen av børskursen i London. Gjorde et sprang opp samtidig som Storbritannias skrekk-tall ble kjent 11. august.

Koblingen brutt, ny fase

Det samme bildet ser den venstreorienterte grekeren også i USA. Der er ikke økonomien bare i dyp krise. Ifølge ham begynner landet å ligne en «failed state», altså et samfunn der staten har mistet kontrollen med politikk og økonomi.

Og – i USA har New York-børsen med sin Wall Streets SP500-indeks satt tidenes rekord.

I Oslo er det lignende tendenser, men langt fra så uttalt. Børsindeksen vokste 3,91 prosent siste måned, men ligger fortsatt 6,3 prosent under nivået ved nyttår.

Finanskapitalen har rett og slett revet seg løs fra kapitalismen slik vi har kjent den til nå, konkluderer Varoufakis.

Men paradokset gjenstår, mer enn noensinne.

I 2008 var det en viss logikk i at aksjekursen til et selskap gikk opp når de sparket ansatte. Da kunne aksjonærene forvente lavere lønnskostnader og dermed økt profitt, framholder han.

I dag har koblingen mellom forventninger til avkastning og aksjekursen forsvunnet. Følgelig har aksjemarkedets menneskefiendtlighet trådt inn i en ny post-kapitalistisk fase, hevder Varoufakis, som også er økonom.

Gammeldags å tjene på varer og tjenester

For første gang i historien gir spekulantene blaffen i den reelle økonomien.

De ser like klart som deg og meg at coronakrisa knuser profittmarginene og skaper en tsunami av fattigdom, noe som i neste omgang vil gi mindre etterspørsel, påpeker han.

Selv har jeg ikke inntrykk av at dette er første gang i historien at aksjekursene går motsatt vei av økonomien.

Men paradokset gjenstår, mer enn noensinne.

«Det var sommeren 2020 framtidas historikere vil si at finanskapitalismen brøt endelig med en verden av virkelige mennesker, inkludert kapitalister som var gammeldagse nok til å prøve å tjene på å produsere varer og tjenester», framholder Varoufakis.

Reinert: Liberalismen ga diktatorer frihet

Uavhengig av den greske politikeren og økonomen, kommer den norske, svært meritterte sivil- og sosialøkonomen Erik S. Reinert med sine tanker om det samme kapitalistiske systemet Varoufakis omtaler.

Markedsøkonomiens store seier da Berlinmuren falt i 1989, er i ferd med å dø ut. Men i mellomtida har dets viktige aktører, som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet IMF ifølge Reinert skapt en urettferdig fordel for diktaturer:

De demokratiske landene fulgte deres ideologi som ga frihandelssjokk, noe som førte til til avindustrialisering, inkludert i Øst-Europa. Utrolig nok ble flere østblokkland fattigere under kapitalismen enn de hadde vært under kommunismen, skriver Reinert i en kronikk i Klassekampen 26. august..

En diktator som Hviterusslands Lukasjenko, derimot, kunne skape sin egen industripolitikk fordi han ikke underkastet seg datidens liberalisme målbåret av Verdensbanken og IMF.

Betyr produksjon noe likevel?

Erik S. Reinert snakker om den delen av økonomien som Yanis Varoufakis mener er sviktet av spekulasjonsøkonomien, industrien.

Begge er de enige om at det ikke bare er høyreorienterte liberalister som har stått bak utviklingen mot den enøyde markedstenkningen. Også sosialdemokratiet har vært med på galeien.

Men Reinert ser et stemningsskifte der stadig flere land får øynene opp for at det faktisk også betyr noe hva et land produserer.

Les kommentaren: Israelsk æ-bæ til den palestinske stat

NHO-satsing før og nå

I Norge øker underskuddet på handelsbalansen utenom olje og gass. Ved utløpet av juli var underskuddet på Fastlands-Norges handelsbalanse for varer hele 169,8 milliarder kroner ifølge SSBs foreløpige tall. Det tilsvarer mer enn en tiendel av årets statsbudsjett.

19. august lanserte NHO en rapport om stor nasjonal satsing på utvikling av mer grønn, elektrisk industri som kan innbringe milliarder. Her er tanken om at markedet skal løse alt, supplert med krav om statlige virkemidler, som det heter, altså tilskudd av fellesskapets penger, eller lettelser i beskatningen.

Mandag følger de opp med stormøte med politikere om veien videre for mer verdiskaping i Norge.

NHO selv blir kritisert av Reinert. Ifølge ham ble NHOs næringspolitiske strategi etter ideologiskiftet i 1989, å overta en stadig større del av offentlig sektor framfor industrisatsing.

Varoufakis' destruktive sirkel:

Spørsmålet er om NHO og politikerne klarer å få landet ut av den destruktive sirkelen Yanis Varoufakis skisserer:

  • I krisetider pumper sentralbankene ut penger til de kommersielle bankene i håp om at de skal låne dem ut til virksomheter som skaper arbeidsplasser og produkter.
  • Eksempelvis styrket EUs sentralbank ECB likviditeten til tyske Deutsche Bank, som igjen lånte ut til selskaper som Volkswagen. Men ut fra markedssituasjonen utsatte Volkswagens ledelse investeringer i ny teknologi og nye arbeidsplasser.
  • De sa selvfølgelig ja takk til de superbillige lånene fra ECB, og brukte dem i stedet til å kjøpe opp egne Volkswagen-aksjer. Det førte til kursstigning på børsen. Og dermed økte bonuser til en ledelse hvis bonusavtaler var knyttet til utviklingen av Volkswagen-aksjer.

Nå må vi vente på svaret

Norge har i globaliseringens tidsalder vært med på galeien som har ført til at Kina har blitt verdens fabrikk. Produksjon i bransje etter bransje er blitt flagget ut.

I Kina får vi til og med sydd våre bunader og produsert våre turistsouvenirer med «Norwegian Design».

Nå snakkes det mye om nye, norske industrieventyr, grønne, vel og merke. Norge skal skape nye arbeidsplasser og omsetning. Vi skal skape nye verdikjeder basert på ren, norsk el-kraft, samtidig som det bygges stadig større kabelkapasitet for krafteksport.

Bevisstheten om at staten må være en viktig aktør, har økt siden «1989-tankegangen» var på topp. Vil aktørene følge det opp og Norge klare å bryte ut av finanstankegangen Reinert og Varoufakis tegner opp?

Svaret får vi når vi ser om prosjektene setttes ut i livet.


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden