Tilsidesatt og gjemt bort: Derfor er det få kvinner i styrene til moskeene

I forrige uke meldte Aftenposten at kvinner i den somaliske moskeen i Oslo møtte stengte inngangsdører.
Kvinnene gjør nå et opprør og krever at styret i moskeen skal trekke seg og at kvinner skal kunne være med å stemme på et nytt styre.

I fjor skrev NRK at 70 prosent av moskeene i Norge ikke har kvinner med i styret.

Selvfølgelig er dette problematisk!

Norske moskeer får rundt 160 millioner kroner i statsstøtte. Vi vet også at moskeene er avhengige av statsstøtten for å kunne klare seg. Dermed er det en grunn til å tro at myndighetene skal kunne påvirke situasjonen i de norske moskeene i mye større grad enn det som gjøres i dag.

Personlig mener jeg at myndighetene bør sette flere krav og også stanse støtten moskeene får dersom ikke kravene blir etterfulgt.

Problemet etter min mening er at det i noen moskeer også er slik at kvinner blir tilsidesatt eller «gjemt bort».

Det store svenske-hånet

LES SAKEN

For det første må det være et tydelig krav om minst 40 prosent kvinner i styret. Jeg har lest at en talsperson for en av moskeene i Oslo sier at de jobber med å ha flere kvinner i styret, men at det tar tid. Så lang tid tar det ikke!

Det er utrolig mange kvinner som har lyst til å være med å bestemme, men som blir møtt med avvisning.

Det må også være krav til hvilke roller kvinnene skal ha i styret. De skal kunne ha de samme oppgavene, bestemme like mye og få lov til å ha sentrale roller.

Gjøres ikke dette, ja, da skal støtten til moskeene stoppes.

Noen moskeer har også brukt unnskyldningen at de gjerne vil ha flere kvinner med i styret, men at det ikke lar seg gjøre fordi kvinnene selv ikke vil være med der.

Israelsk æ-bæ til den palestinske stat

LES SAKEN

Problemet i moskeene har ikke bare vært at kvinner ikke får plass i styret eller at de ikke er med å bestemme. Problemet etter min mening er at det i noen moskeer også er slik at kvinner blir tilsidesatt eller «gjemt bort». Dermed er det vanskelig for disse kvinnene å bruke stemmen sin innad i moskeene og å bli hørt. Jeg har selv sett at det ved noen moskeer er slik at kvinner må gå inn en bakdør eller gjennom en bakgård for å komme inn i selve bygget, mens mennene gjerne kommer inn gjennom en hovedinngang. Flere kvinner jeg kjenner som drar i moskeen, forteller også at kvinner ikke har adgang til de fleste aktivitetene i moskeen. Andre rapporterer at de må se på imamers tale gjennom en skjerm, og at de med dette derfor ikke har muligheten til å stille spørsmål eller delta i debatten.

Når stemmene knebles på denne måten, og når kvinnene føler seg tilsidesatt, er det ikke rart at de da ikke står frem og viser tydelig at de vil være med å bestemme. Når de ikke kan være med å føre en debatt eller gå inn hoveddøren for å snakke med lederne, ja da vil ikke disse kvinnene blomstre i moskeen heller.

Les kommentaren: Islam trenger en seksuell revolusjon

Dersom myndighetene stiller strengere krav, vil vi se at dette mønsteret endrer seg.

Ubah Aden, en av kvinnene som ble møtt med stengt dør i den somaliske moskeen i Oslo, sier at styret har undervurdert at man i et demokratisk samfunn ikke kan utestenge halvparten av medlemmene sine, for å motta statsstøtte. Dette støtter jeg Aden i.

Flere imamer jeg har snakket med påpeker viktigheten i å tilpasse seg samfunnet man bor i. I Norge er likestilling en viktig verdi som bør overholdes. Dersom man ikke ønsker å endre mønsteret i moskeen for å tilpasse seg denne verdien og samfunnet man er en del av, da skal man også takke nei til støtten man mottar.

Personlig anser jeg det som problematisk å dele ut statsstøtte som er med på å diskriminere kvinner.

Jeg håper derfor at myndighetene kan lytte til kvinnene som nå gjør et oppgjør og at de innser at det er på tide å gi disse kvinnene et løft, slik at de kan fortsette å kjempe denne kampen med positive endringer som resultat.