Men Janteloven var ikke død!

<p>Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Nicolai Tangen etter pressekonferansen om arbeidsavtalen for Tangen som er utnevnt til ny daglig leder i Norges Bank Investment Management.</p>
Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Nicolai Tangen etter pressekonferansen om arbeidsavtalen for Tangen som er utnevnt til ny daglig leder i Norges Bank Investment Management. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

At en kar fra Kristiansand som har tjent seg søkkrik innen finans fra sin base i London skulle ønske å bruke sin erfaring for å bidra til at gamlelandets oljefond blir forvaltet optimalt, er visst mistenkelig.

Stemmer: Vigdis Lamberg
Spaltist og daglig leder Karriereakademiet

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Mange opplever at vi lever på en coronavulkan og vi vet ikke når neste utbrudd kommer. Antall arbeidsledige har ikke vært høyere siden krigen og de som nå er permittert vet ikke om de har en jobb å gå tilbake til. Selv i drømmelandet Norge med rause støtteordninger, har coronapandemien ført til økonomisk krise for virksomheter og familier. Det kunne vært verre, men vi hadde penger på bok og vi har erfart viktigheten av å ha et oljefond for «a rainy day».

Det har vært diskutert hvordan oljefondet skulle organiseres og for et par år siden bestemte regjeringen at fondet skulle beholdes i Norges Bank framfor å skille det ut som et eget aksjeselskap. Ikke alle politikerne var enig i dette og ønsket om å bruke fondet som en politisk verktøykasse har vært fremmet av sentrale politikere, blant annet Jonas Gahr Støre. Men Stortinget vedtok en ny sentralbanklov der bankens uavhengighet fra politikken ble ytterligere styrket.

Av en mann som allerede har gitt bort drøssevis av sine millioner til sosiale formål? Dette er Janteloven framført i 2020.

Derfor er det altså Norges Bank som ansetter leder av oljefondet. Kompetanse skal være førende ved ansettelser, ikke partibok og premiering for lang og tro tjeneste i politikken. Så langt alt vel. Men så kom det en kompetent milliardær seilende inn i 12 time og da brøt helvete løs. At en kar fra Kristiansand som har tjent seg søkkrik innen finans fra sin base i London skulle ønske å bruke sin erfaring for å bidra til at gamlelandets oljefond blir forvaltet optimalt, er visst mistenkelig. Det er ikke grenser for konspirasjonsteorier om hvilke baktanker Nicolai Tangen muligens kan ha for å dra fordeler for sin glitrende milliardbedrift av jobben som leder i en norsk, offentlig virksomhet. Hæ? Hvor kom den tanken fra? At jobben som oljefondsjef skulle være et smart trekk for å tjene enda mere penger i egen virksomhet? Av en mann som allerede har gitt bort drøssevis av sine millioner til sosiale formål? Dette er Janteloven framført i 2020 .

Den utdaterte regelen om at søkerlister til offentlige stillinger skal offentliggjøres omgås til stadighet. Regelen bør fjernes, slik at de beste kandidatene faktisk søker uten å fortelle sine nåværende medarbeidere at de egentlig ønsker seg bort. Mange avstår fra å søke slik dette praktiseres i dag og offentlige virksomheter går glipp av toppkandidater. Som karriererådgiver har jeg hatt mange kunder som hadde egnet seg for lederstillinger i offentlig sektor, men de nekter å søke for ikke å skape uro i organisasjonen de for tiden leder.Det er jo opplagt! Også administrerende direktør Øystein Olsen falt for fristelsen å vente til 12-time med å fortelle om Tangens kandidatur, antakeligvis vitende om at det kunne bli kontroversielt. Visse ting rundt forhold til Tangens business måtte avklares først. Men å påstå at Olsen er «blendet av internasjonal pomp og prakt», som antydet av Sigrun Aasland i tankesmien Agenda i et innlegg på ABC Nyheter, blir for dumt.

Lite med Tangen vitner om pomp og prakt. Riktignok er han penere kledd en gjennomsnittlig herremann. Eller kanskje Aasland fortsatt tenker på Drømmeseminaret som Nicolai Tangen arrangerte i sin iver etter å inspirere og dele oppdatert informasjon fra flere fagfelt med venner og forretningsforbindelser? Vi som har sett programminnholdet, ble litt misunnelig – her var det mye inspirasjon å hente for noen enhver. Det er det vi trenger nå – et drømmeseminar. Der ledere som har motivert medarbeidere i pandemikrise via skjerm i joggebukser, med katta på fanget og barna på hjemmeskole kan få tiltrengt påfyll. Ta på seg jobbklærne igjen, treffe likesinnede for erfaringsutveksling og hente ny inspirasjon fra ressurspersoner som øser av sin erfaring. Jeg tror jeg vil lage et Drømmeseminar!