Eidsvollbygningen er symbolet på norsk demokrati. Foto: NTB scanpix / shutterstock
For EU er til og med Frp for strenge mot arbeidslivskrim
Solberg-regjeringen går lenger i kampen mot svart arbeidsliv enn EU-lovverket tillater, mener ESA. Nå reiser de sak mot Norges restriksjoner på bruk av underleverandører ved offentlige innkjøp.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Visste du at symbolet for norsk demokrati, Eidsvoldbygningen, ble pusset opp ved hjelp av utenlandsk mafia?
At de som skal overholde lov og orden, politiet, har fått shin'et opp sine bygg takket være slike krefter?
At Skattedirektoratet har benyttet mafia som driver med hvitvasking, skatte- og momssvindel i stor stil?
At også regjeringskvartalet og statsministerboligen har «nytt godt» av slike hjelpende hender?
Det dokumenterte den prisbelønte journalisten og forfatteren Einar Haakaas i boka «Svartmaling; Kriminelle bygger Norge» (2017).
Kamp mot kriminelle blir kriminelt i EU
Det er gjerne velrenommerte, store firmaer som får oppdrag eller leverer forsyninger til det offentlige.
Så leier de inn underleverandører. Som leier inn underleverandører. Som leier inn underleverandører. Til slutt blir det et ugjennomtrengelig nettverk der pengeflommer og reelle eller fiktive ansatte, noen av dem nærmest slaver, flyter.
Bruken av underleverandører er en av de viktigste teknikker albansk mafia og andre kjeltringer i det norske arbeidslivet benytter seg av for å dekke over sin virksomhet, går det fram.
Det tok regjeringen fatt i da de i 2016 la fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Her kom ordningen med å begrense antall ledd av underleverandører på bordet i forskrifts form.
Nå er det denne norske ordningen mot arbeidslivskrim som anses som kriminell. I henhold til EUs regler om fri etableringsrett og fri konkurranse om offentlige oppdrag.
Det går fram av et åpningsbrev EØS-avtalens tilsynsorgan ESA sendte til regjeringen 10. juni.
Hva da, når selv inngrep i frikonkurransen gjennomført av Norges mest høyreorienterte regjering siden krigen, selv med Frp, er for drøyt for EU?
Viktig, men ...
Et åpningsbrev er siste ledd før ESA kan trekke Norge inn for vår høyeste domstol, EFTA-domstolen i Luxembourg. Norge har med EØS-avtalen avtalefestet at EUs lovverk går foran det norske dersom det oppstår motstrid innenfor områdene EØS-avtalen dekker.
Det hele startet i fjor. Da ble ESA inspirert av en avgjørelse i EU-domstolen mot Italia som på sitt vis også prøvde å legge restriksjoner på bruken av underleverandører i en bestemt sak. Dermed utba ESA seg en forklaring på Norges begrensning av antall underleverandører.
Regjeringen la fram sitt syn for ESA i desember og viste til at EU-domstolen anser tiltak for å hindre kriminelle aktører ved offentlige oppdrag som legitime, selv om de i den konkrete saken mente Italia hadde gått for langt.
Regjeringen fortalte ESA at den de siste åra har intensivert kampen mot arbeidslivskriminalitet, og skjerpet strategien igjen i 2019.
Begrensningene i antall ledd av underleverandører er viktig i denne kampen, argumenterer Norge.
Bare skatteunndragelsene knyttet til arbeidslivskriminalitet gir samfunnet et tap mellom 12-60 milliarder kroner i 2015, ifølge Skattedirektoratet.
Så kommer sosial dumping på toppen.
Fra festtale til konkurranse for alle penga
Men nei. ESA under ledelse av president Bente Angell-Hansen (tidligere ekspedisjonssjef ved statsministerens kontor, norsk representant til FN-organer og øverste embetskvinne i UD) konstaterer at tiltaket er brudd med EU-direktivene 2014/24/EU4 og 2014/25/EU5.
I punkt 41 heter det riktignok i den danske oversettelsen av direktivet at:
«Dette direktiv er ikke til hinder for, at der indføres eller anvendes foranstaltninger, som er nødvendige for at beskytte den offentlige orden, den offentlige sædelighed og den offentlige sikkerhed, sundheden, menneskers og dyrs liv samt plantesundheden, eller andre miljøforanstaltninger, navnlig med henblik på en bæredygtig udvikling, forudsat at disse foranstaltninger er i overensstemmelse med TEUF [EUs traktater, journ. anm].»
Det var festtalen.
For ESA slår fast at alle de gode formålene med de norske begrensningene må oppnås på en mindre vidtrekkende måte enn å forby mer enn ett ledd underleverandører under en leverandør til det offentlige.
Tror bedre om EU og EØS
Samtidig: I mai i år offentliggjorde EU-kommisjonen et notat med 71 gode eksempler på sosialt ansvarlige, offentlige innkjøp.
Der var Skiensmodellen, blant annet med begrensning av underleverandører til bare ett ledd, ett av eksemplene som ble framhevet.
Hva sier ESA til at EUs egen utøvende makt oppmuntrer til selvtekt?
Her hjemme sier Arbeiderpartiet at EØS-avtalen slett ikke er til hinder for å organisere norsk arbeidsliv slik at det blir ryddig. Det er bare spørsmål om vår egen vilje til å gjøre det.
«ESA burde ha viktigere ting å gjøre enn å stikke kjepper i hjulene i vår kamp mot kriminalitet.» sa deres stortingsrepresentant Arild Grande til Klassekampen tidligere i sommer.
Hva da, når selv inngrep i frikonkurransen gjennomført av Norges mest høyreorienterte regjering siden krigen, selv med Frp, er for drøyt for EU?
I hvert fall ifølge ESA. Så får vi se hvordan det går.
Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.
