Mine 24 timer med coronaangst

Coronatesten tas via nesen. Illustrasjonsfoto.
Coronatesten tas via nesen. Illustrasjonsfoto. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har heldigvis blitt enklere å teste seg for corona. Det betyr at mange tusen nordmenn vil oppleve det samme som meg. Ett døgn i uvisshet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Kathleen Buer
Redaksjonssjef ABC Nyheter.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokken 10.00: Halsen er sår og kroppen slapp etter å ha reist Norge rundt på sommerferie. Smitten øker i flere av områdene jeg har reist gjennom. Tanken om mulig coronasmitte kommer smygende. Sår hals? Check. Tungpusten? Check, i hvert fall om jeg tenker meg nøye om. Slapp? Definitivt.

Selv om jeg ikke har vært i nærheten av noen med coronasmitte, til tross for at jeg har tatt forholdsregler, ringer jeg HR-sjefen.

Klokken 10.30: HR-sjefen ringer tilbake. Vi beslutter at til tross for at jeg trolig ikke er smittet, er det lurt at jeg tar en test.

Klokken 11.15: Jeg står utenfor legekontoret på Bjørvika. Jeg får ikke komme inn. Jeg har jo tross alt symptomer. En sykepleier kommer ut med munnbind og testustyr.

– Skal den der ned i halsen min?, spør jeg håpefullt.

– Ja, men den skal gjennom nesen din, svarer sykepleieren nøkternt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Var det så ubehagelig som det så ut som?, spør damen som er etter meg i køen.

– Ja, svarer jeg.

Klokken 11.30: Jeg tar elsparkesykkelen hjem. Andre syklister kommer opp på siden av meg. «Hold dere unna, jeg kan ha corona!», tenker jeg og prøver å sende dem mitt mest advarende blikk.

Litt senere på dagen: Sjefen ringer. Han lurer på om vi kan møtes på kontoret neste uke for å planlegge. Jeg forteller ham om testen, symptomene og risikoen for at han ikke ser meg på flere uker. Han tar det hele med fatning.

Jeg googler symptomer mellom slagene. Jeg har i hvert fall tre av seks. Jeg avlyser alle avtaler den dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsdagen nærmer seg slutt: Jeg har inntatt sofaen og jobber derfra. Jeg er slapp og jeg kan tross alt ha corona. Best å ta det med ro, tenker jeg.

Jeg må også gi beskjed til alle jeg har vært i nærheten av den siste tiden. Om jeg er smittet, vil konsekvensene bli store. Jeg varsler alle om testen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokken 20: Foodora-budet ringer på. Jeg har bestilt kontaktløs levering. Men det har han tydeligvis ikke fått med seg. Han rekker meg posen med thai-maten i det han kommer ut av heisen.

– Nei! Sett den på gulvet. Jeg må holde meg unna deg. Jeg har nettopp testet meg for corona, sier jeg med t-skjorten over munnen.

På god avstand, fra dørsprekken. Jeg ser frykten bre seg utover ansiktet hans. Han tenker det samme som meg.

Leggetid: Jeg begynner å grue meg til morgendagen. Jeg vet at jeg kommer til å få en sms med prøveresultatene. Jeg kjenner veldig etter. Hva om jeg faktisk er smittet? Jeg beslutter at, jo, jeg har nok mest sannsynlig corona.

Jeg sover urolig den natten. Tenker på corona og konsekvenser. Våkner med jevne mellomrom.

Klokken 08.00. Jeg våkner med sår hals. Kanskje litt feber også? Vanligvis pleier jeg å slumre, men ikke i dag. Jeg kan jo ha fått svar. Jeg går bort til mobilen. Jeg har fått en melding. Det er prøvesvarene. Jeg lukker øynene, trekker pusten dypt før jeg åpner meldingen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hei. Testen du tok (Us-SARS-Cov-2RNA) er ferdig analysert og kom tilbake som negativ. Du kan selv se egne prøveresultater på www.furstpasient.no. Gi oss beskjed om du trenger utskrift av prøvesvarene»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og med ett føler jeg meg faktisk hakket friskere. Og ikke minst fri!

Jeg er én av drøyt 518.000 nordmenn som har testet seg for corona. Heldigvis har det blitt enklere. Fra onsdag denne uken kan alle som selv mistenker at de er smittet teste seg uten en leges vurdering. Testen er gratis, om man ikke gjør det privat, og prøvesvarene kommer etter 24 timer.

De fleste takler nok ventetiden hakket bedre enn meg. Men vi må alle tåle et døgn i uvisshet. Og kanskje har vi godt av å kjenne litt på coronaangsten. Den er faktisk ganske så reell. Den kan virke skjerpende. Den gjør at vi tar smittevernreglene på alvor. Ikke tar noen sjanser, og slik at vi gjør det vi kan for å hindre ny oppblomstring av smitte. Jeg kommer i hvert fall til å bli forsiktigere med hvem jeg klemmer, nøyere med antibacen og passe bedre på én-meters-regelen – også i lystig lag på ferie. Og kanskje jeg også burde ringe Foodora og fortelle at jeg er frisk.