Nyhetsanalyse:

Biden og Harris vil gjøre USA til klimaaktivist

Joe Biden sammen med Kamala Harris under deres første opptreden sammen.
Joe Biden sammen med Kamala Harris under deres første opptreden sammen. Foto: Carolyn Kaster / AP

Biden og Harris frir til unge velgere ved å gjøre klima til valgkampsak. Etter å ha sittet flere måneder isolert på hjemmekontor, er Biden nå på vei ut av skyggenes dal.

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Demokratenes sannsynlige presidentkandidat Joe Biden kunngjorde i juli i år at hvis han blir president, vil han satse på et omfattende klimaprogram. Han skal være forberedt på at det vil koste den amerikanske staten den ufattelige summen av to trillioner dollar.

Forutsatt at han og hans nylig utpekte visepresidentkandidat Kamala Harris, vinner valget den 3. november i år, vil valget av klima som kjernesak vise at USA under Biden og Harris ikke lenger vil være en internasjonal miljøsinke.

Kampen mot forurensning og uønskede klimaendringer er et klart signal fra Biden og Harris. Det er også et bevisst valg for å fjerne inntrykket av at USA er en internasjonal miljøsinke. En 77 år gammel president og en 55 år gammel visepresident vil vise at de ikke er for gamle til å bli delaktig i ungdommens krav om å sikre et godt klima på jorden også for kommende generasjoner.

Ifølge The New York Times vil klimadelen av det som kan bli hovedelementer i programmet til USAs neste lederduo, betydelig forsterke bruken av ren energi i transportsektoren i en storstilt miljørettet kampanje og i produksjon av elektrisitet og i bygningsbransjen. Biden vil at dette skal skape nye økonomiske muligheter i USA i etterkant av corona-pandemien og samtidig styrke infrastrukturen og motarbeide uønskede klimaforandringer.

Biden kunngjorde sine klimaplaner i sin hjemstat Delaware, samtidig som han hadde noen kommentarer til hvordan han regner med at Trump vil reagere på hans klimaplaner. Ifølge Biden omfatter hans planer for framtiden store investeringer i klimaet, som er de viktigste investeringene USA kan gjøre for å styrke nasjonens infrastruktur og samtidig redusere utslipp fra forurensende energikilder. I disse valgkamptider benyttet Biden anledningen da han kunngjorde sine klimaplaner også anledningen til å kritisere president Trump.

«Dette er de mest kritiske investeringene vi kan gjøre for å skape langsiktig sunnhet og vitalitet både i amerikansk økonomi og i landets fysiske helse. Vi vil skape ny vitalitet for den amerikanske befolkning», sa Biden og la til:

«Når Donald Trump tenker på klimaendringer, er det eneste ordet han kan komme på, «hoax» (bløff). Det ordet jeg tenker på når det gjelder klimaendringer, er «jobber»», sa Biden da han for noen dager siden kunngjorde sin plan om å gjøre klima til sin store valgkampsak.

Nå er Biden selv, som selvstendig «nummer 1-politiker», den realistiske utfordrer til president Donald Trump

Primærvalg og forberedelsene til USAs presidentvalg i november har i hele år vært overskygget av pandemiens herjinger, reaksjoner etter politibrutalitet, «Black Lives Matter» og opptøyer i amerikanske storbyer.

Tidligere visepresident Joe Biden er av mediene og allmennheten for lengst blitt utpekt til Donald Trumps motkandidat ved valget 3. november i år. Men formelt skal det demokratiske partiets landsmøte i Milwaukee, Wisconsin, fra 17. til 20. august avgjøre og kunngjøre hvem som skal være partiets presidentkandidat.

President Donald Trumps kontroversielle ledelse av kampen mot coronapandemien, særlig knyttet til pandemien og opptøyene i USAs storbyer, har dominert den politiske debatten, mens Biden har vært lojal til pandemiens begrensninger av aktivitet om møter med mange deltagere. Han har lenge sittet nærmest isolert i sitt hjemmekontor i delstaten Delaware. Og når debatten i den senere tid har begynt å inkludert demokratenes side ved valget i november, har det heller ikke da dreid seg så mye om Joe Biden, men mer om hvem han kunne komme til å velge som sin visepresidentkandidat.

Mot slutten av primærvalgperioden lovet Biden at han ville utpeke en kvinne til å bli sin visepresidentkandidat. Det er tredje gang en kvinne stiller som kandidat til landets nest høyeste posisjon, etter Geraldine Ferraros som var visepresidentkandidat for demokratene i 1985 mens Walter Mondale var presidentkandidat. Mondale/Ferraro tapte valget mot Ronald Reagan og visepresidentkandidat George H. W. Bush. Og ved presidentvalget i 2008, tapte republikanernes presidentkandidat John McCain og visepresidentkandidat Sarah Palin kampen om Det hvite Hus mot Barack Obama og Joe Biden.

Biden gjorde det tidlig klart at han ville velge en kvinne som sin visepresidentkandidat, og sannsynligvis en kvinne med ikke-europeisk, etnisk bakgrunn. Valget falt ikke uventet på den erfarne, fremadstormende Kamala Harris.

(Se video: Visepresidentkandidat Kamala Harris blir heiet på og angrepet)

Det kan se ut til at Biden trives best som en litt tilbaketrukket støttespiller og leder, mer enn en frontmann - slik han fungerte som nummer to i Det hvite hus, men han var dog en støttespiller for den taleføre president Barack Obama.

Nå er Biden selv, som selvstendig «nummer 1-politiker», den realistiske utfordrer til president Donald Trump selv om han ikke ennå er utnevnt til det demokratiske partiets kandidat. Nå må han selv ut av skyggenes dal og fremstå som den troverdige og idérike kandidaten som han har vært kjent som gjennom sin lange politiske karriere.

Midt på sommeren i år gjorde Biden sitt valg om at han vil gjøre klima til sin store sak i valgkampen, og kanskje gjennom hele sin tid som president. Hvis de vinner valget, vil Biden/Harris ha et godt utgangspunkt for å gjøre endringer som kan bidra til å gjenskape dynamikken og veksten i amerikansk økonomi og samfunnsliv når effekten av coronapandemien forhåpentligvis snart vil være nedkjempet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden