Bare 10 prosent av norsk kraft er fornybar - tro det eller ei!

<p>Vindmøller på Guleslettene vindpark like ved Florø. Foto: Tore Meek / NTB scanpix</p>
Vindmøller på Guleslettene vindpark like ved Florø. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

NVE har nå offentliggjort kildene til strømmen Norge ifølge EUs fornybardirektiv brukte i 2019. Tallene vil overraske deg og kan true industrien.

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Trodde du norsk strøm er ren?

Det er 98 prosent av den, i form av vann- og vindkraft.

Men denne renheten har kraftselskapene solgt til utlandet takket være en klimaordning EU har innført og Stortinget har sluttet seg til.

Selv sitter mesteparten av norske husholdninger og industri igjen med en skitten merkelapp:

Det innenlandske salget av kraft i 2019 besto av kun 10 prosent fornybar, 41 prosent fossil og 49 prosent atomkraft. Vel og merke kraft solgt uten en tilleggsavgift kalt fornybargarantier, ifølge ferske tall fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE.

De publiserer hvert år en deklarasjon som viser forbruket etter kilde.

Men det skjer vel og merke etter kjøp og salg av en ny form for verdipapir - opprinnelsesgarantier.

Det ferske tallet for 2019 viser en fornybarandel på lavmål i Norge. Bare to år tidligere lå den på 16 prosent.

Tallet 10 prosent dreier seg vel og merke om strøm som er solgt uten de såkalte fornybargarantiene. Men som en leser påpeker, er salget av fornybargarantier (se nedenfor), nå på 18 prosent. Medregnet dette er 26,2 prosent av kraftsalget godkjent som «fornybar». Dermed er «bare» tre fjerdedeler av norsk kraft solgt som fossil- eller atomkraft.

Likestiller kullkraft i klimaets tegn

Ordningen innebærer at kraftselskaper som produserer fornybar kraft, kan selge opprinnelsesgarantier for en viss mengde ren kraft til kraftselskaper hvor som helst i verden.

Det betyr at et kullkraftverk på kontinentet eller i Kina kan kjøpe slike garantier fra norske kraftverk - og selge garantert «ren kraft» til sine miljøbevisste kunder.

Ordningen har sin logikk: Ved å gi en ekstraprofitt er tanken å oppmuntre til investeringer i mer fornybar kraft.

Men vi nordmenn vet jo at krafta vi kjøper, er fornybar. Det samme vet energislukende metall- og annen industri.

Så et fåtall av oss betaler ekstraavgiften for å dokumentere det etter EUs fornybardirektiv.

Derfor kan vi le eller gråte når vi leser NVEs tall, den såkalte varedeklarasjonen.

Se gjerne faktaboksen under om dette klimatiltaket.

Formålet er godt nok, å oppmuntre til investeringer i mer fornybar kraft.

Men jeg vil argumentere for at ordningen på sikt kan ødelegge norsk industris konkurransefortrinn i form av tilgang til store mengder fornybar kraft, noe som paradoksalt nok kan føre til utflagging av klimavennlig produksjon til mer forurensende land.

(Saken fortsetter under)

Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier for kraft:

Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC) i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon.

Når året er omme oppsummerer Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hvor mye kraft som er produsert i Norge, hvor mange opprinnelsesgarantier som er solgt innenlands og utenlands, og lager en varedeklarasjon.

Varedeklarasjonen av kraft beregnes ved å summere hvor mye kraft som er solgt med opprinnelsesgarantier. I 2017 stammet kun 16 prosent av norsk kraftforbruk etter dette fra fornybare kilder.

Varedeklarasjonen har en annen sammensetning enn den norske produksjonsmiksen fordi den tar hensyn til kjøp og salg av opprinnelsesgarantier.

Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar.

Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.

(Kilde: NVE)

Les om opprinnelsesgarantier hos NVE

Klimabevissthet kan slå ut klimaennlig industri

For: Antar vi at verden, og med det markedene, blir mer klimabevisste i framtida, vil kundene av alle varer og tjenester forlange garantier for at hele produksjonskjeden har vært klimavennlig.

Slik ordningen med opprinnelsesgarantier er nå, hjelper det ikke at norsk industri kjøper ren kraft. Renheten er som sagt, solgt ut til kullkraft- og andre kraftverk i utlandet. Deres kunder kan dokumentere en ren verdikjede.

Den dagen opprinnelsesgaranti-ordningen virkelig har slått gjennom, stiller norsk industri likt med enhver industri som bruker kullkraft:

De må betale for opprinnelsesgarantier som selges på de internasjonale børsene for denne type nye verdipapirer.

Eller som direktør for næringspolitikk i NHO-foreningen Nelfo, Tore Strandskog, sa det til ABC Nyheter 29. juni 2018:

– Ved å selge renheten til norsk kraftproduksjon ut, gir man grobunn for å etablere arbeidsplasser andre steder enn der den fornybare krafta faktisk blir produsert, i Norge.

Norge kan få opprinnelses-smell

Strandskog påpekte at vi allerede har sett det i praksis:

Ved hjelp av oppkjøp av opprinnelsesgarantier fra Norge kunne Google og Apple bygge store, kraftkrevende datasentraler i Sverige og Danmark, og påberope seg å bruke utslippsfri norsk kraft.

EU-ordningen regjeringspartiene fortsatt klamrer seg til, har sin logikk. Men EU har det ikke - foreløpig.

Når landene skal melde inn sine klimautslipp til FN, glemmer man glatt opprinnelsesgarantiordningen. Da har Norge plutselig blitt den flinkeste gutten i klassen igjen selv om vi har solgt ut renheten vår.

Jeg ser det som sannsynlig at dette kan bli endret dersom ordningen får blomstre videre. I så fall må Norge melde inn ansvar for store klimautslipp fra norsk strømforbruk - som om vi skulle ha kjøpt strømmen på kontinentet.

Likedan: EU beslutter en egen CO2-kompensasjon til selskaper som bruker ren energi. Det er nærliggende å tro at unionen - hvis den opptrer logisk - i framtida kan komme til å kreve opprinnelsesgarantier for at også norsk industri skal få denne livsviktige kompensasjonen.

Alcoas skitne vindkraft

– Skulle EUs ordning med opprinnelsesgarantier for fornybar kraft virkelig ta av, ville aluminiumsindustrien i Norge og AS Norge tape, selskaper som Google og Facebook som ikke er så energiintensive, vinne.

Det sa det multinasjonale selskapet Alcoas daværende energidirektør Norden, Toini Løvseth, til ABC Nyheter i juni 2018.

Nå arbeider hun i kraftselskapenes organisasjon Energi Norge, som kjemper med nebb og klør for garantiordningen, som ifølge Oslo Economics kan innbringe norske kraftselskaper en profitt på opptil 2 milliarder kroner i året på salg av renhetsgarantier.

Alcoa Norway hadde da signert en 15-årig kraftkontrakt om å kjøpe hele produksjonen fra den planlagte vindkraftparken Gulesletten. Men Alcoa kjøpte ikke opprinnelsesgarantiene som skal til i EU og Norge. Nettopp fordi de argumenterte mot ordningen.

I stortingsmeldingen om vindkraft på land påpeker regjeringen for øvrig at opprinnelsesgarantiene for kraft også kan gi vindkraftutbyggerne en ekstra fortjeneste.

Det er jo nettopp formålet med hele ordningen, mer fornybar energi.

Regjeringen tenker. Og tenker

Hele Stortinget støttet så sent som i 2016 ordningen med opprinnelsesgarantier for strøm, som ledd i EUs politikk for fornybar energi. SV tok som eneste parti forbehold om at opprinnelsesgarantiene måtte være knyttet til fysisk krafteksport.

Da Stortinget i 2017 behandlet meldingen om grønnere, smartere og mer nyskapende industri, sluttet Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg til det.

I juni 2019 fremmet Ap forslag om å skrote opprinnelsesgarantiene slik de er i dag, men ble nedstemt.

Men også regjeringen har vært opptatt av å rette på bruken av opprinnelsesgarantier som kan true norsk industri.

I september 2018 sendte de ut til høring et notat fra Oslo Economics som drøftet problemene med ordningen. Mange svarte innen fristen desember 2018.

Og siden da har regjeringen tenkt. Og tenkt.

Olje- og energidepartementet opplyste til meg i våres at de håpet på å komme med et utspill før ferien. Det kom ikke.

Tina Bru holder fast

Olje- og energiminister Tina Bru er hjertelig klar over dilemmaene med opprinnelsesgarantier.

«Opprinnelsesgarantiene gir også store inntekter til norske produsenter av fornybar kraft. Inntektene kommer i hovedsak fra utenlandske kjøp av norske opprinnelsesgarantier. Samtidig er industrien bekymret for at ordningen svekker deres konkurransefortrinn med å være lokalisert i Norge.», svarte hun da jeg spurte om hvor saken står, snart to år etter høringen.

Så konkluderer hun med å si at garantiordningen ikke skal svekkes:

«Jeg ønsker ikke å aktivt svekke ordningen med garantiene eller gjøre endringer som truer de store inntektene derfra, men å få ryddet opp i informasjonen om norsk strøm er viktig av flere grunner. Husholdninger, bedrifter og kommuner trenger et godt grunnlag for å velge mellom ulike energiløsninger, og industrien må kunne dokumentere at deres kraftforbruk har et lavt klimaavtrykk.»

Norsk veivalg: Kraftbransjen mot industrien

Da var hennes forgjenger Tord Lien (Frp) klarere:

– Ordningen henger ikke på greip. Det er håpløst at norsk industri må fortelle at vannkraften de bruker, er atomkraft, sa han til meg i et intervju 12. juli 2016.

– Norsk industri er basert på vannkraft, men det blir skjult av verdipapirhandel, sa den daværende olje- og energiministeren og beklaget seg over at Stortinget ikke var like skeptisk som ham.

Regjeringens utspill kan nå komme når som helst. Da må Norge velge om ekstra fortjeneste til norske kraftselskaper, som i stor grad eies av det offentlige, skal prioriteres framfor norsk industris konkurranseevne.

Skal vi eksportere strøm som råvare, eller ha større andel av verdikjeden her til lands?

At opprinnelsesgarantiene er best for globalt klima, er jeg neimen ikke sikker på.

Artikkelen er oppdatert med korrigering om tall.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden