Pensjonsøkonomi er livsfaseøkonomi

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange tenker at pensjon kun angår de eldste og derfor ikke er noe som man trenger å bry seg om før man blir «godt voksen». Det er så feil som det kan bli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pensjon er mye mer enn alderspensjon. Uføretrygd/uførepensjon og etterlattepensjon er også pensjon. Mange glemmer også at verden er endret; det er ikke lenger slik at lønnslippen blir byttet ut med pensjonsslippen.

Det er med andre ord for sent å planlegge pensjonsøkonomien når man nærmer seg pensjonsalder.

Vi stilles alle overfor en rekke alternativer og valg, og ansvaret for egen pensjon er i langt større grad overført til den enkelte. Særlig gjelder dette for den yngre generasjonen, som grunnet innføring av levealdersjustering må belage seg på langt lavere årlig pensjon dersom de ikke jobber vesentlig lenger enn før. Med økt ansvar for egen pensjon, følger imidlertid også økt handlingsrom, økt valgfrihet og økte påvirkningsmulighet. Det er med andre ord for sent å planlegge pensjonsøkonomien når man nærmer seg pensjonsalder.

Jeg mener derfor man må begynne å tenke på pensjonsøkonomi som livsfaseøkonomi. Pensjon er et område som angår alle aldersgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begynn tidlig å planlegg for alderdommen

Hva gjelder alderspensjon, er det mange som ønsker råd om hvordan de best kan planlegge livsfaseøkonomien for å ha tilstrekkelig økonomisk frihet og fleksibilitet den dagen de skal slutte å jobbe. Økonomien og planleggingen av denne påvirkes naturlig nok av hvilke livsfaser man befinner seg i. Økonomiske muligheter og behov kan være relatert til alder som sådan, men kan like gjerne oppstå som følge av planlagte eller uforutsette hendelser i livet.

Mange som lever i et parforhold ønsker naturlig nok å planlegge for en felles pensjonisttilværelse. Hvis man skal legge til rette for å nyte mer fritid sammen, er det jo imidlertid en fordel om man kan gå av med pensjon samtidig. Dette er i utgangspunktet ikke alltid like lett; for eksempel fordi det er forskjell i alder, eller fordi bare den ene har tilstrekkelig gunstige ordninger gjennom jobben til å muliggjøre tidligpensjonering. Uansett årsak, vil normalt hovedfokuset være på hvilke muligheter man har til å kunne nyte tilværelsen sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva hvis man blir alene?

Ofte planlegger man en pensjonisttilværelse helt og holdent basert på at man «alltid skal være to». Dessverre kan jo imidlertid uventede ting skje, som samlivsbrudd eller at den ene faller fra.

Hva da? Mange er heller ikke klar over hvilke rettigheter man har dersom ektefellen eller samboeren skulle falle fra. Reglene er ulike, avhengig av om det dreier seg om pensjon fra folketrygden eller pensjon gjennom jobben. Mens reglene i folketrygden er like for alle, er det stor forskjell på hva som gjelder de ulike pensjonsordningene gjennom arbeidsforhold.

Min klare anbefaling er å skaffe seg oversikt over de økonomiske konsekvensene ulike valg måtte få. Det gjelder ikke kun lønnsmessig, men også for alderspensjonsrettighetene samt ulike sikkerhetsnett ved sykdom og død.