La oss legge «ikke rør» i glemmeboka

Den gang jeg var ung er en kjent åpning. Gjerne brukt av en godt voksen person som vil dele egne erfaringer eller opplevelser med sine tilhørere. Min bestefar brukte denne åpningen støtt og stadig. Jeg vokste opp med å tro at alt var tøffere før, for da han var ung, da var det mer snø, kaldere, tøffere og ikke minst hadde de unge respekt for de eldre og holdt fingrene unna ny teknologi.
I en alder av 50 må jeg le av meg selv. For jeg tar meg i å bruke den samme frasen. Ikke for å fremme hvor tøff jeg er, men mer for å poengtere hvor tilrettelagt alt er for dagens unge

Digitalisering og teknologi er magisk når det kommer til å gjøre verden mer komfortabel. Vi har smarte hus, smarte telefoner, smarte tv’er og smarte barn. De trenger jo ikke engang gå ut for å møte sine livsledsagere - dette kan lett gjøres ved et kjapt sveip.

Det er foreldregenerasjonen som ikke er «smarte» når det kommer til teknologi

Jeg jobber med IT, og derfor blir jeg fortløpende presentert for IT-nyheter og raske endringer - enten jeg vil eller ikke. Utviklingen går raskt. Og jeg skjønner godt at folk som ikke er like opptatt av teknologi som meg og mine kollegaer, etter hvert begynner å falle av på alle muligheter som dukker opp fortløpende.

Da jeg var ung

Den gang jeg var ung, så var det kun svart hvitt tv`er og jeg husker vi fikk en 22 tommers Grundig farge-tv. Den var en så spennende nyhet at venner og familie dukket opp for å se på denne. At den var like dyp som den var bred, var det ingen som satte spørsmålstegn med.

Covid-19 er naturens varsku til en selvtilfreds sivilisasjon

LES SAKEN

Den ble plassert der tv-mottaket var best, og stuen møblert etter denne plasseringen med tvilsomt resultat.

Men det jeg husker aller best var at noen ropte «IKKE RØR», da jeg nærmet meg kanalvelgeren. Denne besto av tre separate hjul som valgte kanal og utførte fin tjuning og farger. Det var en kunst å skru på knappene som optimalisere bildet, og prosessen kunne ta flere minutter før støy, lyd og prikker forsvant fra skjermen.

Regelen var tydelig, dette er noe far gjør, IKKE RØR.

Vi fikk ikke leke med teknologien

Vi hadde selvfølgelig telefon. Men da en stor, grå variant med ledning både til telefonen og til et rør på størrelsen med en godt voksen banan. Å bruke telefonen ble ofte gjort under påsyn av voksne, da tellerskrittene var dyre og unødvendig prat ønsket man å unngå. Man kunne til nød klare å mase seg til å få lov til å ringe kjapt å sjekke om venner ville møtes, men det var sterke formaninger til at man avtalte slikt i skolegården.
Min generasjon ble altså opplært til å ikke plukke, fomle eller bruke teknologien unødvendig. Jeg retter ingen finger mot foreldregenerasjonen vår. Disse hadde igjen fått denne oppdragelsen av sine foreldre når det kom til radio Luxemburg og samme prosedyre med kanalvalg.

Hvem skal gi omsorg til menn som faller utenfor?

LES SAKEN

Fulgte en hel generasjon

Med andre ord - den gang jeg var ung - var det altså mye vanskeligere for barn å få tilgang til samtids teknologi og lære noe nytt. Dette skapte en stor respekt for at tukling kunne føre til kostnader, merarbeid eller ødelegge utstyret.

Denne oppveksten har fulgt en hel generasjon, som heldigvis inviterer generasjonene som kommer etter oss til å være mer utfordrende, og senke terskelen for å la de unge komme til. Ikke minst benytte dagens teknologi for å utføre oppgaver i hverdagen. For eksempel det å ringe meg på Facetime, slik at jeg via video skal forklare hvordan man bruker komfyren eller andre kjøkkeneffekter for datteren min. Det har vært standarden hjemme hos meg i mange år - om jeg ikke var til stede da hun min ville lage brownies eller boller.

IKKE RØR forsvant med barnevakter som playstation, nettbrett og smart-tv

En helt ny generasjon

Generasjonen som vokser opp med IT i dag vil helt naturlig være mindre redde, og gjennom dette tilvenne seg ny teknologi raskt. Vi kan vel på mange måter si at våre yngre generasjoner vil fungere som tolker mellom teknologien, og de generasjonene som av en eller annen grunn ikke ønsker å følge med på teknologiske kappløpet.

Det dukker imidlertid opp en utfordring rundt risikoanalyse og konsekvens. For når ny teknologi blir innført og erfaringer ikke kan erverves gjennom normalen som er foreldre, lærere eller andre med kompetanse og autoritet. Så dukker det store internettet opp som en synkemyr, der mange kan tråkke feil. Barn er tidligere og tidligere på nett, og ofte ferdes de alene. Dette gjør dem stadig mer sårbare for mobbing, utestengelse, svindel, spredning av nakenbilder og overgrep. Hva kan vi som foreldre, lærere, besteforeldre, trenere og andre foresatte gjøre for å beskytte barna mot farene på Internett?

Det krever innsikt og kunnskap. Jeg ønsker derfor å tipse om boken Barn på nett som er en veileder for foreldre og lærere – den gir mange gode tips. Dette er genial kompetanse å ha med seg når man ikke har opplevd å være ung, med de samme teknologiene, mulighetene og trusselbildet som finnes i dag.

Legg «ikke rør» i glemmeboken

Det er straks sommerferie og på grunn av reiserestriksjoner er det sannsynligvis mange som kommer til å bruke mye tid på digitale duppedingser, kombinert med familie og Norge-ferie rundt omkring. Mange kommer sannsynligvis også til å farte land og strand rundt å besøke eldre familiemedlemmer de ikke ser så ofte. Ha «IKKE RØR» i bakhodet, for mange av disse vil nok ha tekniske utfordringer de gjerne vil ha hjelp til, men er for bekymret for at ting skal gå i stykker eller bli mer ødelagte. La oss snu på flisa, og løfte frem dessert- og millenniumsgenerasjonens uredde holdning til teknologi, og la disse ordne opp, installere printere og sette opp mail og trådløse nett over hele Norge.

Jeg putter «IKKE RØR» i glemmeboken, og minner heller både store og små om at da jeg var ung var de beste sommertipsene å bruke redningsvest og solkrem. Også må man huske sterke passord – noe jeg har lært og lærer bort etter en mannsalder i IT-sikkerhetsbransjen.