Mot en hard Brexit

Midnatt 30. juni brennes enda en Brexit-bru

Britenes statsminister Boris Johnson.
Britenes statsminister Boris Johnson. Foto: Jessica Taylor / AFP

Nå tror jeg det blir kaos. Hva kommer i månedene etter at overgangsavtalen mellom Storbritannia og EU utløper ved nyttår ?

Kommentar: Thomas Vermes
Politisk kommentator

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Fire forhandlingsrunder og EU og britene ser ut til å være like langt; rettelse: like kort, i å tegne opp betingelsene for handelen dem i mellom etter midnatt 31. desember. Da har det gått ett år siden Storbritannias utmarsj fra EU.

Inntil nyttår glir alt som før, også overfor Norge, takket være en overgangavtale. Men den utløper 1. januar 2021.

Da står britene helt på egne ben og er ute av EUs indre marked. En historisk dag for Europa.

Og hva da? Etter det kan et skrekkscenario oppstå, milelange køer av lastebiler som venter på tollkontroll. Kluss med alskens handel, der også Norges utveksling med de britiske øyer tas med i dragsuget.

Norsk fisk kommer til å råtne i køen, hevder norske tilhengere av fortsatt britisk EU-medlemskap.

Dette kan skje fordi statsminister Boris Johnson ikke vil benytte seg av en mulighet han har, en mulighet han må benytte seg av innen 1. juli. Mer om det lenger ned.

Les også: Norge med rosa sokker og dobbeltmoral til FNs sikkerhetsråd

Fra taktikk til pragmatikk

Selv tror jeg ikke på et slikt svart scenario, at handelen stopper opp, norske og EU-borgere som befinner seg på de britiske øyer mister sine rettigheter og samarbeid blir parkert over en lav sko.

Selv om særlig EU-tilhengere liker å tegne et bilde av Unionen som et hevngjerrig vesen overfor ulydige land.

Når forhandlingene er avsluttet, enten med en avtale eller slik det kan se ut nå, ingen avtale men en «hard brexit», vil EUs tøffe linje ut fra forhandlingstaktikk bli erstattet av pragmatisme.

En erkjennelse av at ingen har interesse av å krisemaksimere, alle har interesse av nært handelspolitisk samarbeid, vil vinne fram.

Mer enn 40 prosent av Storbritannias eksport går til de gjenværende 27 EU-landene. 8 prosent av EUs samlede eksport krysser den engelske kanal.

Roer seg til slutt

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide beroliget i vår Stortingets Europautvalg:

«Avtalen mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia dekker blant annet bestemmelser om videreføring av borgernes rettigheter etter overgangsperioden. Denne avtalen betyr med andre ord at nordmenn som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet og/eller bor i Storbritannia på det tidspunktet landet er helt ute av EU, det vil si etter at overgangsperioden dette året er ferdig, vil beholde de rettighetene de har i dag i henhold til EØS-avtalen.», sa Eriksen og la til:

«Det samme vil gjelde for deres familiemedlemmer. Avtalen inneholder også bestemmelser om helse og trygd og ulike pågående prosesser.»

Stille før nyttårs-stormen

Og allerede i august i fjor kunne internasjonal direktør Kristin Danielsen i Norges Forskningsråd under Arendalsuka forsikre om at samarbeidet med britene vil fortsette også på et annet område, forskning, etter britenes utgang fra EU, Brexit.

– Uansett jobber vi også bilateralt med det britiske forskningsrådet. Her blir det uansett samarbeid, og jeg er overbevist om at de i en eller annen form kommer til å samarbeide med Horisont Europa [EUs forskningsprogram], sa Danielsen.

MEN: Dette er på sikt.

Og da vil jeg tilbake til fristen midnatt 30. juni. Innen da må Storbritannia melde fra dersom de ønsker å forlenge overgangsperioden med inntil to år for å få bedre tid til å komme fram til en varig avtale med EU.

Men 14. juni bekreftet Boris Johnsons høyre hånd, statsråd Michael Gove, at landet ikke ønsker å forlenge overgangsperioden utover 31. desember i år.

Brexit med et smell

Og da snakker vi tidsnød.

Riktignok har partene blitt enige om å intensivere forhandlingene med ukentlige møter fra juli av.

Men EU mener oktober er siste frist for å rekke å få ratifisert en eventuell avtale med Storbritannia innen den magiske datoen 31. desember.

For det første er det høyst usikkert om det kan bli noen enighet i år.

EU forlanger at Storbritannia ikke bare skal beholde dagens standarder og regelverk, som jo er EUs lovverk utformet som britisk lov. Men at de som Norge skal endre sine lover i overensstemmelse med lovutviklingen i EU.

Til det sier britene at de forlater EU nettopp for å slippe det.

For det andre vil EU kanskje trenge enda mer tid til å få et forhandlingsresultat godkjent, dersom det inneholder bestemmelser som gjør at også medlemslandenes og regionenes parlamenter må gi sitt besyv med.

Dermed kan 1. januar komme med et smell, som en skikkelig hard Brexit uten en avtale.

Først krise, så ordnings

Så det er absolutt mulig at det oppstår et umiddelbart kaos.

Noe som nærmest ble bekreftet på et møte i den britiske parlamentskomiteen for det framtidige forholdet til EU - på dagen fire år etter folkeavstemning om britisk utmelding av EU 23. juni.

Da gjennomførte komiteen en høring om de tekniske løsningene for tollklarering på britisk side. Der kom det fram at datasystemet som skal fikse en smidig transport inn og ut av landet, neppe blir ferdig før juli neste år.

Og så langt har ikke EU gått med på å la handelen flyte fritt etter 1. januar uten en avtale.

Men på sikt har LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård kanskje rett. Under Arendalsuka 2019 spådde han at forhandlingene mellom EU og Storbritannia vil pågå i årevis.

Ting vil gå seg til. Selvsagt.

Men når Boris Johnson ikke vil benytte seg av muligheten innen 1. juli til å trekke i nødbremsen, å forlenge overgangsperioden, kan skrekkscenariet bli virkelighet 1. januar.

For en stakket stund.

Thomas Vermes kommenterer jevnlig i ABC Nyheter. Les tidligere kommentarer her

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden